Vafler og sjarm i Skudeneshavn

Nederst på sørtuppen av Karmøy utenfor Haugesund, ligger den søte hvitmalte byen Skudeneshavn. Opprinnelig bygget som en trygg havn for seilskuter, regnes Skudeneshavn som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Med storhavet som nærmeste nabo, ble hvite trehus reist på rekke og rad langs smale gater. Innbyggere har tatt godt vare på byen sin, og man omhylles fort av fortidens sjarm i Skudeneshavn.

Sist helg tok jeg med meg bestemoren min på overraskelsestur ned til Haugesund hvor det ene søskenbarnet mitt med familie bor. Selv hadde jeg aldri vært der nede, og det var mange, mange år siden bestemoren min hadde vært på feriereise i området, så det ble en supertrivelig tur på mange måter. Ikke minst fordi vi fikk treffe både store og små igjen! Vi hadde begrenset med tid i området, men da været ble bedre enn forventet på lørdagen bestemte vi oss for å kjøre sørover og utforske Skudeneshavn.

På 1800-tallet var dette området preget av sildefiske og denne virksomheten skapte etter hvert et stort behov for både bosteder og oppbevaring av skuter og varer. I denne perioden vokste gammelbyen fram, og enda er over 100 av slike sjarmerende små hvitmalte trehus fortsatt bevart i byen. Fargerike dører og bugnende prydtrær og rosebusker dukker opp som fargeklatter innimellom.

Skudeneshavn har en stor småbåthavn, og mange gamle båthus står fortsatt langs vannets bredder og gir ly til bebyggelsen. Her ligger små skjærgårdscruisere side om side ved store seilskuter. Enkelte av båtene er på vei ut på havet i finværet, mens andre ligger og dupper døsig i det rolige vannet. På holmene utenfor byen ligger fyrlyktene ut mot Skudefjorden og storhavet utenfor.

Utsikten fra utsiktspunktet på en knaus ovenfor den gamle fergekaien er flott i alle retninger. Stedet ble oppmurt av tyskerne under andre verdenskrig på grunn av den gode oversikten ut over skipstrafikken i området. Nedenfor kan man følge den smale  hovedgaten Søragadå gjennom gammelbyen med hus på hver side. Selv om alle husene er hvite, er ingen av dem helt like. De er likevel alle like sjarmerende.

Enkelte av husene ligger tett inn mot små fjellknauser, eller står oppå dem. På en av disse knausene i nærheten av utsiktspunktet og parken henger det en dame ut av fjellveggen, som skuer lengtende ut mot havet. «Damå i Parken» er en gallionsfigur som ble hentet til byen i 1925 og festet i fjellet. Nå til dags er det en kopi som henger der ute, mens originalen oppbevares for ettertiden innendørs.

Langs Søragadå finner man også både gallerier og museer. Det er rart å tenke på at dette trange smuget fram til 50-tallet var hovedgaten for trafikken mellom Stavanger og Bergen! Vi stopper innom en av de spennende bruktbutikkene og ser på gamle skatter. På vei gjennom gaten tar det heller ikke lang tid før duften av varm kaffe og nystekte vafler får det til å rumle i magen.

Søskenbarnet mitt mener at et selvsagt stopp i Skudeneshavn er å dra innom den lille kafeen til 85 år gamle Johannes Hansen. De har selv vært der flere ganger, og mener det var her de beste vaflene i byen var å finne. Kafeen ligger i den gamle Majorstuen, hvor det både har vært krambod, delikatesse kolonial, styrmannskole, skipsekspedisjon og tilholdssted for frelsesarmeen. Nå er bygget altså en kafé, som Johannes har drevet i 15 år. Interiøret i kafeen er nesten like sjarmerende som hovedpersonen selv. Vakre malerier og fotografier pryder de blå veggene, og gamle sjarmerende møbler står fordelt utover gulvet. Bak disken henger det et verdenskart med massevis av røde prikker. Det er ingen tvil om at stedet er godt besøkt fra hele verden.

Den tidligere sjømannen steker vaflene først etter bestillingen er gjort, slik at alle får gode og nystekte vafler etter tur. Forskjellig syltetøy i gamle glasskrukker kommer også på bordet, og kaffen er rykende varm. Det er ingen tvil om at vaflene er nydelige, både for store og små!

Da tiden kommer for å dra videre spør jeg pent Johannes om han kunne stilt opp for et bilde. Han ler hjertelig og slår hendene sammen, før han stiller seg pent opp foran vaffeljernene og kaffekannene. Det er kanskje lukten av vafler som trekker besøkende inn i kafeen, men det er nok like mye den herlige personligheten til Johannes som gjør at folk kommer igjen gang på gang. Jeg endte opp med samme konklusjon som søskenbarnet mitt. Kafeen og vaflene til Johannes er absolutt et nødvendig stopp når man besøker Skudeneshavn.

Alt i alt en superfin dag, og en flott helg i fantastisk selskap. Leter du etter et sted som virkelig får frem sommerfølelsen, hvor du kan kjøpe vakker kunst, og hvor du kan beundre spennende gamle trehus, flotte seilskuter og nydelige hager, bør du ta turen til seilskutebyen Skudeneshavn. Eller har du kanskje allerede vært der?