Tulum – ruiner, strender og tacos

Tulum på østkysten av Yutacanhalvøya i Mexico er på ingen måter den lille strandbyen den engang var. Likevel er byen som en fredelig oase sammenlignet med turistsentrumene Cancun og Playa del Carmen lenger nord.

Her finner man dessuten tre ting jeg er svært glad i, nemlig historiske ruiner, vakre strender og deilige tacos.

… Og noe jeg ikke hadde forventet å finne der i det hele tatt!

Ruinene

De fleste som kommer til Tulum, drar innom ruinene ved samme navn. Disse er på langt nær like imponerende i seg selv som de i f.eks. Chichen Itza eller Tikal, men plasseringen er heller unik. Oppe på en klippe med det turkise karibiske hav nedenfor står hovedtempelet El Castillo (slottet) som en bauta. Her har bygningen stått i flere hundre år, og møtt både soloppgangen og sjøfarende som ønsket å bli bedre kjent med denne delen av verden. Stedets opprinnelige navn skal ha vært Zamá, nettopp soloppgangens by.

Tulum hadde sitt høydepunkt for rundt syv hundre år siden, men var bosatt allerede for 1,400 år siden. Alle byene mayafolket bygde hadde sine egne funksjoner, og dette var inget unntak. Tulum var en av de siste byene som mayaene bygde, og fungerte som hovedhavn for byen Coba (som også har imponerende byggverk og ruiner). Navnet Tulum betyr «gjerde» eller «mur» og ble gitt på grunn av byens forsvarsmur som den var fullstendig omkranset av.

For å komme inn til byen må man gå gjennom en av de gamle portene, og når man først kommer inn møter man synet av en stor slette full av palmetrær og store og små steinruiner.

Her bodde det engang rundt 1,600 mennesker, som ble værende helt til spanjolene ankom på 1500-tallet. De eneste innbyggerne i Tulum nå til dags, er hundrevis av små og store iguanaer. De er overalt, men kan være vanskelig å oppdage om du ikke er klar over det. De følger med deg, og beskytter stedet med sin tilstedeværelse.

På grunn av dette sies det at iguanaene bærer sjelene til mayaene, og dermed fortsatt passer på den antikke byen og riket de engang bygde.

Stranda

Dersom man drømmer om hvite strender og turkist hav, blir man ikke skuffet i Tulum, og jeg regner med at folk flest blir temmelig fristet av stranda etter det varme besøket ved ruinene. Når havet er rolig, kan man slenge seg ned på stranda rett under El Castillo (!), men dessverre var vinden og bølgene litt for heftige den dagen jeg besøkte ruinene og stranden var dermed stengt.

Heldigvis finnes det andre muligheter. Etter man har besøkt ruinene kan man i grunn bare vandre sørover en liten stund langs kystveien til man ankommer de første solsengene og strandbarene. Herfra strekker den hvite strandmassen seg både nord og sørover i mange kilometer.

Den ene dagen spiste jeg lunsj på Rancho Villa, som ligger rett på stranden. Fanta og fishtaco til 260 pesos. Noe dyrt, men deilig å sitte under stråtak med beina i sanden mens man spiser. At servicen var noe av det tregeste jeg har vært borti må vel også nevnes, selv om man uansett ikke burde ha dårlig tid når man besøker et sted som dette.

Her kan man jo bare ligge rett ut i timesvis… helt til man oppdager hvor solbrent man har blitt.

Veggmalerier

Noe jeg ikke forventet å finne i Tulum før jeg dro, var haugevis med veggmalerier, men byen har overraskende mange av dem. Mange av veggmaleriene ligger langs hovedgaten, men de fleste fant jeg i gaten Sol Oriente, to gater øst for hovedgata.

Strøket er ikke det beste eller flotteste i byen akkurat, så her turte jeg ikke helt dra fram kameraet der jeg vimset rundt alene, så bildene tok jeg stort sett med telefonen.

Mange av veggmaleriene dukket opp under Festival Tulum Art Project i 2014, og enda flere har dukket opp i tiden etterpå. Motivet for festivalen var først og fremst å få litt liv til gatene utenfor turisttråkket, og dekorere de grå murbygningene med farger og spennende motiver.

Kunstnerne kommer fra hele verden, og noen av de er også meksikanske. Mange av motivene består av scener eller legender fra mayakulturen, det lokale dyrelivet (både over og under havflaten) og naturen. Godt over tretti bygninger og murer er nå dekket i kreative, fargerike kunstverk.

Selv elsker jeg gatekunst som er utført på denne måten. Det er en bra måte å få kunsten ut til massene på. Dessuten er mange av kunstverkene, i tillegg til å være vakre å se på, også bærere av en dypere mening, enten det er sosialt, kulturelt eller politisk.

Lei gjerne sykkel for å lettere komme rundt til de forskjellige veggmaleriene i byen (og tilbake til stranda etterpå).

Tacos

Å reise til Mexico uten å spise tradisjonelle tacos må nesten regnes for å være ulovlig. På stranda testet jeg ut fisketacos, men i selve sentrum av Tulum endte jeg flere ganger opp på kanskje byens beste tacosted – Antojitos la Chaipaneca. Ikke bare er tacoene her noe av det beste jeg har smakt, det var også utrolig billig. For eksempel betalte jeg bare 45 pesos (ca. 20 kroner) for tre tacos al pastor og en boks fanta.

Tacoene i Mexico er på mange måter annerledes fra det vi kjenner som taco hjemme. Tacoskjell eksisterer ikke, og små tortillalefser blir oftest brukt. De fylles med deilig kryddet kjøtt og diverse grønnsaker, som revet kål, tomater, chili, koriander, limesaft og løk. Meksikanerne bruker forskjellige typer kjøtt, men det jeg likte best var tacos al pastor (se bildet over til høyre). Krydret og mørt grillet svinekjøtt lag på lag skjært i tynne biter, servert med spicy salsa og ananas. Det minnet litt om kebab, eller greske gyros. Nam altså. Tacos carnitas (langstekt gris/pulled pork) var også nesten farlig godt.

Tulum har mange spennende og fjonge spisesteder, men jeg forsøkte så langt det lot seg gjøre å holde matbudsjettet nede. Det var ikke alltid så lett. På trivelige Flor de Michocan langs hovedgaten kjøpte jeg meg for eksempel mangoshake og en iskrem for 85 pesos (bortimot 40 kroner). Ikke kjempedyrt akkurat, men en del dyrere enn hva jeg hadde brukt på tilsvarende resten av reisen min i Mellom-Amerika. Likevel så godt at det ikke kunne unngås.

Praktisk informasjon om Tulum

Tulum befinner seg bare et par timer sør for flyplassen i Cancun, og det er enkelt å komme seg både til og fra med buss. Mer informasjon hos busselskapet ADO (på spansk).

Inngang til ruinene i Tulum koster 70 pesos. Det lønner seg på alle måter å ankomme ruinene så snart stedet åpner klokken 08.00 på morgenen, for bare etter en time eller to, er stedet fullstendig nedrent av turister.

Det koster ca. 80 pesos for taxi til ruinene/stranda fra sentrum av Tulum.

Ønsker man å shoppe lit i Tulum finnes det mange muligheter for det. Jeg anbefaler butikken Mixik langs hovedgaten, for kreative og fargerike sjeler som ønsker en suvenir eller to. Her kunne jeg gjerne fylt en hel koffert, om jeg bare hadde reist med en slik.

Tulum har blitt umåtelig populær de siste årene, og med populariteten har prisene på blant annet overnatting steget til værs. For noen som meg, som forsøker å reise på budsjett, var det ikke engang et alternativ å overnatte i tilknytning til stranda – det ble rett og slett alt for dyrt. Derfor endte jeg opp inne i selve Tulum, og på hostellet La Negrita. Så lenge jeg har råd til det forsøker jeg å unngå flersengsrom, men her var det altså ikke mulig. Det ble derfor fire svært så varme netter i et trangt rom med fem andre og ingen aircondition. Ikke å anbefale akkurat, selv om selve hostellet var trivelig nok i seg selv.

Neste gang sparer jeg opp litt ekstra og satser på privatrom og strandliv hele døgnet. Nesten hvertfall. Man kan jo nesten ikke bo i soloppgangens by uten få med seg soloppgangen, eller hva?

Har du vært i Tulum selv, eller er det et sted du kunne tenke deg å besøke?