Tinderangling over Mjelletindene

Alle fra Bodøtraktene vet om den vakre stranden Mjelle, med en bratt tinderekke på den ene siden og storhavet på den andre. Litt færre vet kanskje om mulighetene til å vandre fra topp til topp på disse Mjelletindene, mens man nyter noe av den vakreste utsikten Bodøområdet har å by på.

Det har ikke vært så fryktelig mange sommerdager i Bodø i år, så når en finværsdag passet sammen med en fridag, visste jeg at jeg måtte utnytte den godt. Jeg pakket derfor dagstursekken og hunden i bilen, og kjørte nordover.

Etter ca. 15 minutt passerte jeg innkjørselen til Mjelle, men jeg måtte fortsette et stykke til for å komme til dagens startpunkt, Skarrvatnet på vei mot Festvåg. Her er det et par parkeringsplasser som rommer 4-5 biler, og heldigvis var det plass til bilen min også. Dette stedet kan fungere som startpunktet for fjellturer til Finnkonnakken, Steigtindvatnet, og Litltind – som jeg nå skulle vandre opp mot.

Mjelletindene består totalt av åtte fjelltopper, og fem av disse ser man sørfra og regnes som «hovedtindene». Disse er Litltinden, Valviktinden, Breitinden, Mulstrandtinden og Mjelletinden. De ligger alle på mellom 700 og 800 meter over havet, og i dag hadde jeg sett meg som mål å vandre fra den ene til den andre av dem.

I finværet var det mange andre som også hadde sett ut Litltinden som mål, og jeg passerte flere både på tur opp og på tur ned. Både nordmenn i shorts og tyske turister med gåstaver. Til tross for mange regnværsdager i sommer, var det heldigvis ikke så vått i marka som jeg fryktet. Det gikk derfor ganske raskt og radig oppover på gode stier. Jeg og hunden tok en liten pause litt over halvveis til toppen, hvor utsikten mot det flotte fjellet Steigtind og Steigtindvatnet under var som finest, og en havørn flakset over oss.

Deretter var det bare å jobbe seg til topps. Sist jeg var her oppe var for flere siden. Utsikten har ikke forandret seg noe siden da, men været var enda finere enn sist. Herfra så det ganske umulig ut å komme seg videre til Valviktinden, så jeg ble nødt til å gå et godt stykke ned igjen. Noen sti så jeg ikke, men en rein dukket opp, og kom litt nysgjerrig mot oss, før den snudde og løp avsted.

Uten sti var det vanskelig å komme seg videre i denne høyden. Jeg måtte derfor ned et par hundremeter, før jeg pekte meg ut en rute oppover, og endte opp med å klyve over store steiner og klatret på alle fire opp en liten elv. Det var derfor en enorm lettelse når jeg endelig kom opp på skaret mellom Valviktinden og Breitinden. Her hadde jeg valget mellom å fortsette opp på Valviktinden, som planen var (selv om jeg egentlig hadde tenkt å komme meg opp dit fra skaret mellom Litltind og Valviktinden, og ikke fra her jeg var nå), eller fortsette videre opp Breitinden.

Siden kroppen føltes som kake etter den heftige klatringen opp hit, og jeg enda hadde et godt stykke å gå denne dagen, valgte jeg å droppe toppen på Valviktinden (som er den høyeste av disse tindene med sine 780 moh), og heller fortsette videre opp på neste tind. Fra Breitinden var heldigvis utsikten mot Valviktinden helt fantastisk. Fra toppen gikk tinden bratt ned i dypet nedenfor. Her satte vi oss ned for å spise lunsj, og slappe litt av i solen.

Deretter var det bare å ta fatt på veien videre, og heldigvis var det nå en sti å følge. Traversen ble om mulig enda flottere mens vi gikk over fjellryggen videre mot Mulstrandtinden. Utsikten mot Valvika og videre sørover mot Bodø, var som en drøm, og Landegode stakk også opp bak tindene foran oss. På høyresiden kunne jeg se inn mot Kjerringøy på den andre siden av fjorden, tindene i Sjunkhatten nasjonalpark, og Storgrovvatnet rett nedenfor oss.

Når jeg stod rett nedenfor Mulstrandtinden delte stien seg i to, en gikk til venstre for tinden og den andre til høyre for tinden. Usikker på hvilken jeg skulle velge, valgte jeg til slutt den til høyre. Stien forsvant derimot plutselig, og jeg ble også her nødt til å kave meg oppover på alle fire et svært bratt parti, før jeg til slutt kom meg opp til toppen. Da dette partiet lå rett under en stor stein hvor det dryppet vann ned fra, var det vått, sleipt og noe skummelt. Opp kom vi oss dog heldigivs.

Herfra var det bare barnemat videre ned til skaret mellom Mulstrandtinden og Mjelletinden, som nå var målet og dagens siste topp. Denne virker å ha blitt ganske populær bare de siste par årene, og det er kanskje ikke så rart. Herfra har man en nydelig utsikt ut mot storhavet, Landegode og Lofotveggen. Man ser også ned på de vakre Mjellestrendene, Hovdenhalvøya (hvor den kanskje aller vakreste stranden i Bodøområdet gjemmer seg), Skaugtua og Nordsia i Bodø, resten av Mjelletindene, Kjerringøy og så videre. Med sine rundt 711 moh er dette en topp med god utsiktsvaluta for innsatsen. Her tok vi en rast på 30 minutter, mens skyene kom og gikk over oss.

Fra Mjelletinden valgte jeg å gå tilbake ned Futskaret, i stedet for å finne en sti tilbake igjen gjennom fjellet og marka til bilen. Denne stien var lett å følge nedover, men svært bratt og den gikk i et rasutsatt område med mye løsstein. Det var derfor sikkert greit at ingen gikk hverken ovenfor eller nedenfor, slik at man slapp å få stein trillende mot seg.

Det var likevel en utfordring med en litt vilter hund i bånd (som gjerne ville følge etter småsteinene som trillet nedover foran oss), men det gikk heldigvis greit.

Da jeg var halvveis nede på Aksla passerte jeg andre turgåere, som kanskje skulle opp for å se midnattsola fra toppen av Mjelletind. De var de første menneskene jeg så etter jeg hadde forlatt stien fra Litltind. Traversen over Mjelletindene kan derfor ikke beskrives som noe høyfrekventert fjellrute akkurat. Men med litt tilrettelegging og merking av rute kan dette absolutt bli en fantastisk dagstur for både lokale og turister fra både inn-og utland.

Det håper jeg hvertfall, for dette er en fjelltur og en utsikt jeg gjerne kunne tenke meg å oppleve igjen. Kanskje det blir hele Mjelletraversen med sine åtte topper neste gang?

Praktisk informasjon om turen over Mjelletindene

Det finnes flere utgangspunkter for denne fjellturen, avhengig av hvilke topper man ønsker å forsere. Ønsker man en kortere tur, kan man parkere oppe på Futskaret ved veien over til Mjelle, og gå skaret opp over Aksla. Ønsker du en lengre tur kan du starte ved Skarrvatnet, hvor jeg startet. Det er også en fin plass å parkere dersom man ønsker å gjøre hele traversen med de åtte toppene, for da kommer man gjerne ned på Festvåg, og kan derfor gå tilbake til bilen langs veien.

Totalt brukte jeg 7 timer på fjellturen, pluss litt til vandrende langs veien tilbake til bilen (men jeg fikk heldigvis skyss halvparten av de 7 km på vei tilbake til bilen). Totalt gikk jeg rundt 30,000 skritt.

Har du høydeskrekk eller er lite fjellvandt, er dette neppe turen du burde legge ut på med det første, og hvertfall ikke på egenhånd, da det er mange bratte partier og bare delvis tilrettelagt med stier man kan følge.

Er dette en fjelltur du kunne tenkte deg å gå selv?