Da er reiseåret 2024 allerede ved veis ende, og vi har plutselig havnet i 2025. Fjoråret ble et spennende og rikt år på reisefronten. Tolv land har blitt besøkt, hvorav fem nye, og reisene har tatt meg til hele fire verdensdeler. I den målestokken er det det mest begivenhetsrike reiseåret for min del siden før Covid.
2024 ble i likhet med 2023 nok et år preget av politisk uro, klimaendringer og økonomiske nedgangstider verden rundt. Det er hjerteskjærende å tenke på alle som lider i krigene i Ukraina, Gaza og ellers i verden mens vi har det så godt som vi har det her på toppen av verden. Det kan vi absolutt ikke ta for gitt. Flere av stedene jeg har besøkt i år har dessuten senere blitt rammet av fryktelige uvær som har skapt store ødeleggelser. Álora i Spania led kraftig under flommen tidligere i høst og den karibiske øya Carriacou ble nærmest utslettet under orkanen Beryl i sommer. Det er rart å tenke på hvor fort ting kan skje og mine tanker går til alle de berørte. Det er bare å krysse fingrene for at 2025 blir et fredeligere år, på alle måter.
10 år med Renates reiser
I 2024 fylte Renates Reiser hele 10 år! Jeg skrev et innlegg da bloggen ble 5 år i 2019. I løpet av de første fem årene skjedde det svært mye på både blogg- og reisefronten. De siste fem årene har det kanskje ikke vært fullt like spennende. Covid gjorde sitt for at reisene ble begrenset både i antall og lengde. Det førte til at mange av opplevelsene ble ganske kortreiste, men på ingen måte mindre minnerike. Jeg ble, i likhet med mange andre nordmenn, enda bedre kjent med Norge – og for et vakkert land vi bor i!
I 5-års innlegget skrev jeg en liste over de ti mest minnerike turene og opplevelsene fram til da. De kanskje mest spennende opplevelsene de siste fem år (og som jeg faktisk har skrevet om, for det er mye som fortsatt venter) er blant annet disse:
- De (svært så) utilgjengelige klippekirkene i Etiopia
- Danakil-depresjonen (også i Etiopia)
- Historiske Jeddah i Saudi Arabia
- Da jeg utforsket Oman med bil
- I fjellene på Santo Antao på Kapp Verde
- Blant slott, landsbyer, eventyr og sagn i Transylvania
- Møtet med paradis og kjempeskilpaddene på Seychellene
- Slottsbesøk og prinsessevibes i italienske Marche
- Å krysse Gran Canaria til fots
- Safari blant de fem store i Uganda
Ellers har det gått mye i øyhopping. Både i Hellas, Kroatia, Seychellene, Karibia, Maldivene og ikke minst her hjemme i vakre Norge. Hjelpe meg så mange vakre steder det finnes i denne verden. Man føler seg bra ydmyk når man sitter på stranden i det som ser ut som et postkort fra Paradis.
De siste fem årene har det også blitt en ny reisebok; Norske reiseperler – 150 tips til Norgesferien som jeg skrev med to andre reisebloggere, og enda et besøk i sofaen hos God Morgen Norge på TV2. Jeg har bidratt i en rekke artikler i forskjellige aviser og tidsskrifter. Jeg har også deltatt på presseturer til blant annet Sverige, Italia og Bulgaria. I høst rundet jeg dessuten 120 besøkte land. Selv om de siste fem årene kanskje ikke ble like begivenhetsrike som de første fem, har jeg på ingen måter noe å klage på. Jeg er evig takknemlig for det jeg får være med på, og jeg håper få fortsette å bidra til å skape reiseglede også i de kommende ti årene.
Men, la oss komme tilbake til tilbakeblikket på reiseåret 2024.
Januar og februar
Saint Lucia
Ikke før i februar gikk årets første reise av stabelen, og turen gikk til intet mindre enn Karibien! Første stopp var øya Saint Lucia, visstnok det eneste landet i verden oppkalt etter en kvinne. Dagen jeg ankom var selveste frigjøringsdagen deres, og det ble feiret med samlinger, grilling og bilkjøring øya rundt og vaiende flagg overalt. Jeg tilbrakte mesteparten av oppholdet mitt i Soufriere i den sørlige halvdelen av landet. Her bodde jeg tett på øyas spesielle Pitons, vulkanske gjørmebad, sjokoladeplantasjer, botaniske hager med noen ganske så spesielle planter og noen svært så flotte strender. Jeg spiste god mat, nøt finværet og gikk turer mellom de ulike strendene og attraksjonene i flere timer hver dag. Transport er dyrt på øya, da det hovedsakelig er taxi det går i (så apostlenes hester fikk kjørt seg). Mot slutten av oppholdet forflyttet jeg meg til hovedstaden Castries nord på øya, før jeg hoppet på en hurtigbåt som skulle ta meg til neste øy og et helt nytt land.
Dominica
Fra Saint Lucia tok jeg hurtigbåten nord til naturøya Dominica. En liten og grønn øy som preges av et svært så frodig, kupert og ganske utilgjengelig interiør. Det var her de opprinnelige innvånerne holdt ut lengst i møtet mot de invaderende europeerne. Dominica har hele 365 elver og sikkert enda flere store og små fossefall. Jeg tok turen til flere av disse, blant annet mektige Middleham Falls og Trafalgar Falls. Jeg ble også med på en båttur oppover Indian River for å se den lokale flora og faunaen, besøke en bush bar og se filmsett fra Pirates of the Caribbean-filmene. I Titou Gorge kunne jeg svømme innover en dyp kløft inn til et kraftig fossefall, og turen ned til vakre Batibou Beach var bare helt nydelig. Det var relativt enkelt å komme seg rundt med lokale minibusser og der det ikke gikk fikk jeg haik med vennlige lokale. Jeg bodde på Caribbean Sea View Holiday Apartments drevet av en svensk kvinne ved Mero Beach under oppholdet, og det var en opplevelse i seg selv. Skulle gjerne hatt enda lenger tid på Dominica altså, denne øya har mye å by på!
Grenada
Etter Dominica stod Grenada for tur. Grenada består i motsetning til de to forrige karibiske landene jeg besøkte av flere øyer, og jeg besøkte to av dem. På hovedøya Grenada bodde jeg høyt oppe i åsene over hovedstaden St. Georges (som er en flott liten by i seg selv) på andre siden av statsministerboligen, og lot lokale minibusser frakte meg rundt på den spennende øya. Her lærte jeg mer om sjokolade på plantasjen Belmont Estate, gikk på gjørmete stier til fossefallet Seven Sisters, lekte grenadisk Downton Abbey på The Tower Estate med afternoon tea med blå te i koppene og nøt avslappende dager på den utrolig vakre Grand Anse Beach.
Selve Grenada er fantastisk, men høydepunktet ble nok likevel dagene på den enda mindre øya Carriacou. Jeg bodde i Hillsborough og brukte både minibusser, båt og beina til å komme meg rundt på øya. Strendene her var magiske, spesielt ute på den lille sandbanken utenfor Paradise Beach. Jeg gikk også en lang tur fra Hillsborough for å se utsikten fra Princess Royal Hospital, og derfra ned til fiskerlandsbyen Windward, videre til stranda Petite Carenage og videre til den veiløse stranda Anse La Roche hvor jeg avsluttet dagen med et hummermåltid på stranda før en båt tok meg tilbake til Hillsborough. Åh, Carriacou i mitt hjerte.
Mars og april
Barbados
Siste øystat på reisen ble øya Barbados, så langt vest i Karibien man kommer. Her var det plutselig veldig enkelt å komme seg rundt med både buss og minibuss. Jeg besøkte blant annet den flotte (og vindfulle) stranda Bottom Bay, møtte apekatter både inni og utenfor Barbados Wildlife Gardens, utforsket herskapshusruinen og gigantiske trær på Farley Hill, spiste nydelig fersk fisk med pastagrateng (!) på Oistins Fish Market, badet med skilpadder utenfor Worthing Beach, utforsket hovedstaden Bridgetown, så de lokale spille cricket, badet ved kritthvite Pebbles beach i nydelige Carlisle Bay, og besøkte den vakre plantasjen St. Nicholas Abbey med sin steam railway, smakte på deres egenproduserte rom og spiste rom-kake med rom-iskrem. Litt mye rom for min del, men når dette visstnok er øya rom ble oppfunnet, måtte det bare bli slik. De sørlige delene av Barbados føles litt som en karibisk Gran Canaria, men i innlandet og lenger nord får man større forståelse for øyas særegenhet. Absolutt en spennende øy å utforske.
Spania
I april var det tid for nok en reise. Jeg fløy til Malaga sør i Spania, og overnattet i en futuristisk hostellkapsel. Etter den noe moderne starten på oppholdet, tok jeg toget til mer tradisjonelle strøk lenger inn i landet. Jeg overnattet i en gammel kornsilo i El Chorro, utforsket den hvitmalte, historiske byen Álora med sin mauriske historie og fikk endelig gå den spektakulære Caminito del Rey-stien. Sistnevnte var arbeidsveien til de som laget kraftverket i området på begynnelsen av 1900-tallet. Den klamret seg til fjellveggen og ble lenge regnet som den farligste gangveien i verden. Mange mistet livet her. I 2015 åpnet gangveien etter en dyr restaurering og oppgradering, til stor begeistring for mange, inkludert meg selv. Det skulle likevel ta nesten ti år før jeg endelig tok turen for å gå den selv. Men det var absolutt verdt ventetiden. Ruten går gjennom en helt nydelig natur, og er en luftig og kjempespennende opplevelse der man vandrer på den én meter brede plankestien som klamrer seg til de vertikale klippeveggene over Guadalhorce-elven.
Gibraltar
Fra El Chorro tok jeg tog til Malaga og buss videre sørover til grensebyen La Linea. Herfra er det kort vei over til det britiske territoriet Gibraltar. Her var jeg for første gang i 2017. Den gang på dagstur fra Malaga, hvor en minibuss tok meg opp på The Rock. Jeg fikk møte berberapene og se noen flotte lyssatte grotter, men dessverre ikke utsikten fra toppen av klippen. Denne gang ble derfor nettopp det hovedfokuset mitt. I stedet for å ta minibuss eller taxi opp valgte jeg å bruke beina. Jeg fulgte The Mediterranean Steps opp til toppen forbi vårblomster, fugler, grotter og berberaper. Utsikten fra toppen var absolutt verdt alle kaloriene det tok å komme seg opp dit. Her kunne jeg ikke bare se innover Spania og Middelhavet, men også over til Marokko og Afrika, med Atlanterhavet utenfor Gibraltarstredet. Jeg avsluttet dagen med et besøk nede i byen hvor jeg til og med fant en kafé med scones og clotted cream.
- En dagstur til Gibraltar (innlegg fra reisen min dit i 2017)
Marokko
Fra klippen i Gibraltar så jeg over til fjellene i Marokko. Det har alltid vært en drøm å reise båtveien over Gibraltarstredet fra Europa til Afrika, og nå fikk jeg sjansen til å gjøre akkurat det. Båten tok bare én time over rolig hav fra Algeciras i Spania til Tanger i Marokko, og plutselig befant jeg meg i en helt annen verden. Plutselig ble tapas, rødvin og katolske kirker byttet ut med mynte-te, tagine, minarettårn og bønnerop. Jeg forflyttet meg fra Tangier til den nydelige, blå fjellandsbyen Chefchaouen i de grønne fjellene, og så til den gamle, kaotiske kongebyen Fez med sin store medina, før jeg ble med på en 3-dagers liten gruppetur enda lenger sør, først opp til den kalde fjellbyen Ifrane som kalles Lille Sveits med sine bindeverkshus og bratte tak, vårblomster og berberaper, før vi ankom den vestlige utposten av Saharaørkenen hvor dromedarer tok oss over de magiske sanddynene til en ørkencamp under stjernene. Deretter besøkte vi daler med blomstrende roser, ørkenlandsbyer, festninger og fort, palmeoaser, filmstudio og høye fjellplass over Atlasfjellene før vi til slutt endte opp i Marrakesh, som jeg første gang besøkte for ti år siden. Jeg avsluttet den minnerike reisen gjennom Marokko med en dagstur til den sjarmerende kystbyen Essaouira med sine hvitmalte hus, blå båter og skrikende måker. For et variert, vakkert og kontrastfylt land Marokko er!
Mai og juni
Storbritannia
Fra Marokko dro jeg et godt stykke lenger nordover, og var plutselig endelig tilbake i England. Denne gang for å utforske Suffolk, kjent for sin lange historie og mange middelalderlandsbyer. Jeg startet turen min i Ipswich, bare en times togtur nord for London, før jeg besøkte flere av disse landsbyene. Blant annet Kersey, Hadleigh, Long Melford (hvor jeg bodde i et gammelt gjestgiveri fra 1400-tallet) og ikke minst Lavenham. Sistnevnte regnes som en av Englands vakreste og best bevarte landsbyer fra middelalderen. Jeg besøkte også herskapshusene Melford Hall og Kentwell Hall, begge svært imponerende bygninger med store hager og en interessant historie. Ellers brukte jeg mye tid på å vandre rundt det flotte landskapet Suffolk består av. En svært fin reise, med andre ord, som jeg definitivt skal dele mer av senere (både på bloggen og instagram).
Jeg avsluttet med et par dager i London. Håpet var å dra rundt å se på kirsebærblomstringen i byen, men den var allerede lagt forbi. Et fint plaster på såret var at nå blomstret blåregnen. Jeg vandret derfor rundt i blant annet Notting Hill, Kensington, Chelsea og Regents Park og så utrolig mye flott wisteria. Aller finest var det kanskje ved Fulham Palace and gardens. Wow!
Juli og august
Norge
Nok en sommer har jeg holdt meg ganske så i ro. Det er kanskje ikke så rart, for sommeren 2024 ble kanskje den beste (og lengste) i manns minne her i nord. Jeg har tilbrakt mye tid på favorittstedet mitt, hytta i Gildeskål. Her finnes nærhet til både hav og fjell, og en spesiell ro som jeg ikke har funnet noe annet sted. Og når det ser slik ut, trenger man egentlig dra noe annet sted?
Vel, ikke på sommeren i alle fall. Tiden har gått til dyrking og hagearbeid (endelig fikk jeg moden mais!), lesing, turgåing, besøk av familie og venner, avslapping, padleturer og bading. Tror aldri jeg har badet mer i norske farvann enn jeg har gjort denne sommeren.
I grenseland mellom Norge og Sverige
På tampen av august og sommeren ble jeg invitert til å utforske grenseland mellom Norge og Sverige sammen med Opplev Sverige. Hovedfokuset for turen var Finnskogen, et spennende område som strekker seg på begge sider av riksgrensen. Jeg, Hanne Marit fra Sekk og Sandaler og videografen Mats bodde både på flotte Finnskogtoppen spa og velværehotell på den norske siden av grensen og den fascinerende Sahlströmgården utenfor Torsby på den svenske siden av grensen. Vi fikk lære om Finnskogens historie og mystikk, møte masse spennende, kreative og kunnskapsrike mennesker, spise deilig mat fra regionen, ta badstu og bade (både inne på SPA og ute i innsjø), gå turer i kulturlandskapet, besøke finnegårder, museer og lære mer om de spennende kunstersjelene som engang bodde på Sahlströmgården. Noen veldig spennende, trivelige og lærerike dager.
September og oktober
Storbritannia
I begynnelsen av september skulle jeg endelig utforske et område jeg har drømt om i årevis. Det var tid for et gjensyn med Storbritannia, og et første møte med den nord-engelske regionen Yorkshire. Jeg leide bil i York og kjørte først vestover til nasjonalparken Yorkshire Dales, kjente for sine små landsbyer, lyngheier, elvedaler og grønnkledde åser fulle av beitende sau med steingjerder på kryss og tvers. Et utrolig sjarmerende område, som du kanskje kjenner igjen fra All Creatures Great and Small («Den nye dyrelegen» på norsk). Her bodde jeg i en gammel jaktlodge omringet av blomstrende lyng og gressende sauer, gikk lange turer, besøkte slott, hager og ruiner av gamle klostre – og ikke minst et village show. Deretter forflyttet jeg meg til North York Moors (nå uten bil), hvor jeg ble bedre kjent med Dracula, tåken og den gamle klosterruinen i havnebyen Whitby, vandret til søte Robin Hoods’ Bay, tok damptog, besøkte fiktive Aidensfield (fra serien «Med hjartet på rette staden») og utforsket Helmsley. Til slutt stod fantastiske York for tur. En svært så fascinerende og historisk by med en lang rekke attraksjoner som er verdt å bruke tid på. Jeg fikk også smak på yorkshire pudding i en gammel, hjemsøkt pub og spist verdens beste scones i en mulig enda eldre bygning i Little Shambles.
Frankrike
I 2019 besøkte jeg Strasbourg og Colmar i den franske regionen Alsace. Jeg ble fullstendig sjarmert, og fikk veldig lyst til å utforske området nærmere. Helst til fots. I oktober 2024 fikk jeg endelig muligheten! Jeg fløy til Zurich i Sveits, og tok meg derfra til Alsace med diverse tog. I tillegg til Colmar, hadde jeg min base i de mindre landsbyene Ribeauvillé og Turckheim. Jeg vandret så fra Bergheim i nord til Eguisheim i sør fra den ene vakre landsbyen til den andre, samt opp i fjellet til gamle slottsruiner. Det er umulig å bli lei av den nydelige, og svært så fargerike bindeverksarkitekturen denne regionen av Frankrike er full av. Det føles nesten ut som man har havnet i Disneys «Skjønnheten og Udyret». Dessuten er Alsace kjent for sin vin, og hver eneste lille landsby er full av små og store vinprodusenter. Jeg besøkte dessuten midt i innhøstingen av vindruene, og det var nesten endeløse muligheter for vinsmaking. Oppholdet var preget av regn, men fine vandringer, god mat, svært god vin og ekstremt fine omgivelser.
- Et eventyrlig møte med Colmar (innlegg fra jeg besøkte Colmar i 2019)
November og desember
Maldivene
Hvis jeg sier det ultimate paradis, hva tenker du da? Jeg har i alle fall i mange år tenkt på akkurat dette landet, Maldivene. Det som derimot har stoppet meg fra å dra er prisen på en slik reise. Det viser seg derimot at så lenge man holder seg til de lokale øyene er Maldivene på mange måter et ganske rimelig reisemål. I løpet av to uker besøkte jeg hele seks slike øyer, og bodde på fire av dem. Maafushi ble første stopp og egentlig bare et mellomledd på vei videre til Fulidhoo. Men jeg rakk en dagstur til den enda mindre øya Gulhi og dens svært vakre strand. På bittelille Fulidhoo regnet jeg nesten bort, men det ble likevel mye bading i krystallklart vann, vassing med rokker og snorkling med hai. Regnet forfulgte meg til Digurah, men her fikk jeg likevel et par dager i skikkelig paradis. Stranden her er noe av det vakreste jeg har sett. På vei videre til siste øy, Huraa, fikk jeg sett litt mer av den svært tettbefolkede øya Malé, som er landets hovedstad. Stikkord her er høyhus, mopeder og UNESCO listede (og flere hundre år gamle) korallmoskeer. På fargerike Huraa fikk jeg oppleve mer av den lokale kulturen samt slappe av de siste dagene før hjemreise til vinter og jul.
Storbritannia
På vei hjem fra Maldivene ble det nok et besøk til Storbritannia. Denne gang for et gjensyn med London i førjulstiden. Det er få ting som gir mer julestemning enn å vandre rundt i de overdådig pyntede gatene i London med tusenvis av julelys hengende over seg. Jeg spiste frokost i et gammelt viktoriansk toalett (!), hadde cream tea i en kirke som er omgjort til kafé, og julecupcakes hos et svært julete Peggy Porschen. Jeg fikk et gjensyn med et julete Fortnum & Mason, Royal Exchange og Leadenhall Market – og ikke minst vindusdekorasjonene og julelysene i New Bond Street, Mayfair generelt og Regents Street. Den aller mest spesielle opplevelsen var nok å besøke det juledekorerte Dennis Severs’ House. Wow, altså. Med tidsriktige lukter, levende lys og fyr i peisen uten noe form for kunstig belysning ble det virkelig som en tidsreise tilbake til et viktoriansk hjem i tiden før jul. Anbefales virkelig.
Mosjøen
Årets siste reise ble til byen Mosjøen, som i desember omgjøres til julebyen Mosjøen. Den vakre trehusbebyggelsen i Sjøgata dekoreres med lys, juletrær og granbar og flere arrangementer tar sted. Blant annet julemarked på torget, og ikke minst verdens lengste julegrøtbord. Her samles omtrent hele byen tidlig om morgenen for å spise grøt sammen i Sjøgata før skole, barnehage og jobb venter. Bordet er omtrent 300 meter langt og tiltrekker rundt fire tusen mennesker hvert år. Det ble en skikkelig trivelig opplevelse med snøen lavende ned rundt oss, og julefølelsen kom virkelig som bestilt.
Hva venter i 2025?
Godt spørsmål! Jeg klarer nemlig ikke bestemme meg. På ønskelisten står blant annet Antigua og Barbuda, Sardinia, Nord-Irak, Colombia, Canada, Bhutan, Sør-Korea, Svalbard, Madagaskar, øyhopping på Kanariøyene og Mauritius. Hvilke av disse stedene ville du valgt? Eller kanskje du har andre tips? Nok et gjensyn med Storbritannia i løpet av dette reiseåret er vel ganske selvsagt, haha.
Kanskje går jeg i en helt annen retning og oppfyller en annen stor drøm ved at dette blir året jeg endelig skaffer meg småbruk med dyr og satser på en mer stasjonær tilværelse? Det er ikke godt å si. Uansett hva det blir til vil jeg aldri gi helt slipp på å utforske verden og alt den har å by på.
Tusen takk til alle dere som stopper innom og leser, liker, deler og følger, både her og på sosiale medier. Det setter jeg som alltid svært stor pris på. Det er helt fantastisk å kunne dele reisegleden min med dere likesinnede. Håper dere blir med videre ut på nye eventyr i 2025. Ønsker dere alle et riktig godt nytt (reise)år!
Ønsker du å lese om tidligere reiseårs tilbakeblikk, finner du de her:
- Tilbakeblikk på reiseåret 2015
- Tilbakeblikk på reiseåret 2016
- Tilbakeblikk på reiseåret 2017
- Tilbakeblikk på reiseåret 2018
- Tilbakeblikk på reiseåret 2019
- Tilbakeblikk på reiseåret 2020
- Tilbakeblikk på reiseåret 2021
- Tilbakeblikk på reiseåret 2022
- Tilbakeblikk på reiseåret 2023
Hvordan var reiseåret ditt? Hvilke reiseplaner har du for 2025?
