Det er alltid et høydepunkt å sette seg ned og gjennomgå reiseåret som har gått. Vel, bortsett fra i år kanskje. 2020 ble ikke akkurat det store reiseåret, og et svært annerledes år nærmer seg nå slutten. Endelig, vil nok de fleste av oss si.

2020 var året verden både ble revet fra hverandre og knyttet sammen av en pandemi. Det har bydd på rikelig med utfordringer for oss alle, både sosialt og økonomisk. I tillegg til sykdom og død har tiltakene i kampen mot viruset også skapt store problemer. Bedrifter har gått konkurs, folk har mistet jobben, og mange har kjent på ensomhet.

Når hverdagen forandret seg over natten i vår, måtte vi alle finne måter å holde oppe motet på. Vi reiseglade måtte tenke ut alternative måter å reise på. Selv vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort uten bøker, film og naturen. Ting som alltid gir meg mye glede, men som jeg har blitt enda mer avhengig av i år.

2020 har nok vært en øyeåpner for mange, og gitt oss rikelig med tid til å reflektere. Selv har jeg flere ganger kjent veldig på følelsen av ydmykhet og takknemlighet. Enda mer enn tidligere. For det første er jeg utrolig takknemlig for at jeg bor her jeg gjør. Ikke bare er jeg så heldig som bor i Norge, et av verdens rikeste og tryggeste land, men jeg bor attpåtil i Nord-Norge, og har i motsetning til mange i sør kunnet leve et relativt normalt liv disse siste månedene. Jeg er takknemlig for at mine nærmeste har holdt seg friske og kommet seg gjennom året uten altfor store konsekvenser. Dessuten er jeg takknemlig for at jeg har fulgt mine egne drømmer i årene som har vært, slik at jeg har hatt mange flotte reiseminner å se tilbake på dette året.

Når det gjelder reising i 2020 rakk jeg besøke fire nye land før landet – og verden, stengte ned. Jeg rakk å klatre på sanddyner, utforske historiske landsbyer og ruiner, se ut over fjerne hav, spise eksotisk mat og møte mennesker fra en helt annen kultur enn vår egen. Jeg fikk oppleve hvordan viruset kom nærmere og nærmere, og til slutt ankom vårt eget land. Siden det har jeg stort sett holdt meg i ro.

Nå, i slutten av desember, er det snart ti måneder siden forrige flyreise, og like lenge siden jeg sist forflyttet meg utenfor Nordland. Jeg kan ikke huske sist gang jeg holdt meg i ro så lenge. Det er både uvant og rart, men også noe lettere enn hva jeg først forestilte meg. Selv om jeg ikke har hatt muligheten til å reise til fjerne steder og bli kjent med nye kulturer, har jeg hatt muligheten til å følge årstidene her hjemme, og utforske steder i nærheten jeg alltid har utsatt å besøke tidligere. Det er derfor heldigvis langt mindre enn ti måneder siden jeg sist kjente på følelsen av å være på reisefot. 2020 har gitt oss alle en gylden mulighet til å bli bedre kjent med vårt eget vakre land, og det bærer tilbakeblikket mitt på reiseåret 2020 preg av.

Januar og februar

2020 startet som år flest. Lovende og med blanke ark. I januar ble det en snartur til Oslo på meg, etter at jeg takket ja til den nervepirrende forespørselen om å delta på God Morgen Norge på TV2 igjen. Denne gangen med Desirée fra Desirée Travels, hvor vi snakket om det å reise alene. Skummelt, men en kjempefin erfaring å ta med seg videre.

Oman

I midten av februar ventet årets første utenlandske reise, og jeg var både spent og noe nervøs for å sette meg på flyet til Den arabiske halvøy på egenhånd. Oman var første land på rundreisen, og ble en fantastisk, og etterlengtet, introduksjon til området. Etter noen dager i hovedstaden Muscat, leide jeg bil og kjørte rundt for å se mer av både landskap og kultur. Jeg fikk besøke spennende borger og slott i Nizwa, Jabreen og Bahla, bade i oasen Wadi Bani Khalid og synkehullet Bimmah, vandre langs vakre strender og opp på høye sanddyner, se solnedgangen over havnebyen Sur, utsikten fra fjellandsbyen Misfat al Abriyeen og utforske gamle mausoleer og ruiner.

Saudi-Arabia

Deretter stod Saudi-Arabia for tur. Jeg fløy til Jeddah, på vestkysten av landet, og skulle tilbringe noen dager der. Det ble et spennende innblikk inn i en verden som lenge har vært stengt for vanlige turister. Jeddah har i århundrer vært kjent som porten til Mekka, et viktig historisk møtepunkt for muslimer fra hele verden. Det var spesielt å se restauranter med egne innganger for menn og kvinner, hvordan kjøpesentrene og butikker stengte ned under bønnetidene, hvordan alle samlet seg ute hver kveld når solen gikk ned – og ikke minst følelsen av å vandre rundt i gamlebyen Al Balad med sine unike bygninger av korallstein og utskjæret trevirke. Det å snakke med lokale kvinner gjorde dessuten et spesielt sterkt inntrykk og resulterte i dette innlegget.

Bahrain

Jeg fløy så fra Jeddah til Dammam på østkysten av Saudi-Arabia, hvor jeg tilbrakte en dag, før jeg tok bussen over broen til det bittelille landet Bahrain. Det var livlig og folksomt og enkelt å komme seg rundt i hovedstaden Manama med buss. Jeg besøkte blant annet det fantastiske nasjonalmuseet, et par kjøpesentre (det er der man møter de lokale i land som dette), Bahrain Fort, og fargerike Manama Souk.

Kuwait

Jeg avsluttet reisen i Midtøsten med å stoppe innom Kuwait i et par dager før jeg fløy videre hjemover. Det var ikke spesielt mye å finne på her annet enn å besøke de unike vanntårnene, fiskemarkedet, den store basaren, samt vandre rundt i byens gater (i motsetning til alle de lokale som stort sett forflyttet seg med bil). Favorittstedet mitt ble den store Al Shaheed Park, som var en fredelig og frodig oase i store, forurensede Kuwait City.

Smittevernstiltakene på flyplassene jeg reiste via var på dette tidspunktet blitt svært strenge. Saudi-Arabia stengte ned bare noen dager etter jeg forlot. Broen over til Bahrain stengte også. Alt i alt var jeg heldig som reiste hjem når jeg gjorde.

Mars og april

Jeg kom hjem fra Midtøsten 2. mars. Ti dager senere var jeg på jobb og ble beordret hjem. Det hadde vært pressekonferanse, og Norge skulle stenges ned. Siden det var under to uker siden min forrige reise, måtte jeg derfor i tvungen karantene.

Mars ble en merkelig måned for oss alle. Jeg befant meg enten på jobb, eller hjemme. De få turene jeg hadde ut av døra gikk enten på matbutikken eller ut i skogen på tur. Hytteforbudet gjorde at jeg heller ikke kom meg på hytta. Det var en ensom og rar tid, men samtidig følte jeg meg svært heldig med tanke på at ingen av mine nærmeste ble rammet av sykdom eller arbeidsledighet. Dessuten gikk vi sakte, men sikkert mot sommer og lysere tider (selv om snøen faktisk lå helt til 16. mai!).

Mai og juni

Steigen

Når sommeren ankom og sola begynte varme, kjente jeg det var på tide å forflytte seg ut av byen. Først ut ble en tur til Steigen i begynnelsen av juni. Jeg hadde ikke besøkt Steigen siden barndommen, så det var gøy å besøke både gamle og nye steder. Jeg fikk utforsket Engeløya nøye og besøkt både fjelltopper, strender og militæranlegg, jeg vandret i dronningens fotspor mellom Skånland og Holkestad, vandret mellom fjell og hav på Nordskot og Brennvika, sov i telt og hengekøye og spise deilig lokal mat.

Bolga og Åmøya

Turen gikk også til Meløy og noen av øyene der, blant annet Bolga og Åmøya. Førstnevnte var en dagstur hvor jeg tok hurtigbåten fra Ørnes og tilbrakte dagen med tur opp på Bolgtiden med sitt fantastiske panorama, samt utforsket øyas mange fine strender.

Til Åmøya dro jeg på telttur til sammen med ei venninne. Vi feiret sankthans med rømmegrøt og spekemat, før vi dro på guidet tur til øyas helleristningsfelt neste dag. Den slipte bergkunsten i området er hele 9,000 år gammel! Det var helt magisk å vandre rundt i et landskap med synlige bevis på menneskers leve og virke fra så langt tilbake.

Gildeskål

Det ble dessuten mange fine dager på hytta i Gildeskål både disse månedene og resten av sommeren. Jeg anla kjøkkenhage og rosehage rundt drivhuset, gikk i fjellet, badet, dro på kajakkturer og tilbrakte slappe dager i hengekøya.

Juli og august

Planen var opprinnelig å besøke Lofoten, Ofoten, Vesterålen og Senja i løpet av sommeren, men da det virket som de aller fleste nordmenn hadde tenkt det samme, valgte jeg heller å reise sørover langs Helgelandskysten. Jeg har tidligere besøkt kyststrekken, og mener det er en av de vakreste stedene i hele Norge.

Lovund

Denne gang reiste jeg med Travel Pass Nordland, som gjorde at å forflytte seg rundt med hurtigbåt ble en rimelig affære. Jeg satte meg på båten i Bodø, og den stoppet innom blant annet Bolga, Rødøy, Myken og Træna før den satte meg av på Lovund. Denne vakre øya hadde jeg tidligere bare seilt forbi. Det måtte jeg rette på nå. Jeg fikk endelig besteget Lovundfjellet, spist fiskesuppe på kaia, teltet i midnattsolen og sett det magiske skuet om kvelden når lundefuglene kom hjem til Lundeura i enorme antall.

Lurøy

Deretter forflyttet jeg meg videre til Lurøy, hvor jeg overnattet på Lurøygården med sin spennende historie og fantastiske renessansehage. Her spiste jeg god mat, nøt utsikten fra Lurøyfjellet og utforsket hver eneste lille krok av den vakre hagen.

Hestmannøy

Jeg avsluttet reisen på Hestmannøy. Også her ble det fjelltur, opp på den velkjente profilen til Hestmannen. Været var fantastisk og utsikten upåklagelig. Deretter krysset jeg øya til fots langs gamle ferdselsårer. Kvelden og natten ble tilbrakt ved en strand nord på øya med kveldssol og stille hav.

Mo i Rana, Sandessjøen og Vega

I august tok jeg nok en gang turen sørover til Helgeland. Denne gang i bil. Jeg startet med å kjøre over Saltfjellet og stoppet innom Marmorslottet og Moholmen på Mo i Rana på vei til Sandnessjøen, og deretter Vega. Her møtte jeg broren min og samboeren hans, og senere ankom dessuten foreldrene våre i bobilen deres. Det ble noen fine dager i et vakkert landskap med godt selskap, hvor vi utforsket øya og den yngre garde tok «jernveien» til topps på Ravnfloget.

Herøy, Dønna, Tomma og Aldersundet

Jeg fortsatte så ferden videre alene, og spiste blant annet urtepizza på Hildurs Urterarium nord for Brønnøysund, før ferden gikk tilbake til Alstahaug, Sandnessjøen og deretter til Herøy og Dønna. Her nøt jeg mer god mat, utforsket den fantastiske blomsterbutikken Etcetera, besteg Dønnamannen, besøkte sjokoladefabrikken Heidis Sjokoladedrøm, og teltet på Breivika. Deretter tilbrakte jeg tid på vakre Tomma, hvor jeg både utforsket strender og grotter i det spennende landskapet. Jeg avsluttet reisen med en fjelltur ved Aldersundet, før ferden gikk hjemover langs Kystriksveien.

September og oktober

September bruker være en fin måned her nord, men i år regnet hele måneden bort. Oktober ble derimot bedre. Jeg dro på en høsttur som inkluderte Beiarn, Saltdal og Saltfjellet. Det var nydelig å se høstfargene komme til sin rett i fjellene.

Saltfjellet

Reisen startet sør for Saltfjellet, hvor jeg gikk Bredekrunden innover gamle ferdselsårer i fjellet, over elver og hengebroer til gamle, forlatte gårder. Både vakre Bredek og Granneset ble besøkt. Landskapet hadde på dette tidspunktet nådd sin vakreste høstpalett, og det var en fryd å vandre rundt og utforske.

Beiarn

Etter en overnatting i Saltdal gikk turen videre over til Beiarn. Her fikk jeg tid til å utforske både grotter, elver, innsjøer og den merkverdige stavkirken. Mesteparten av dagen gikk derimot til en fjelltur hvor jeg besøkte den lille Staupådalshytta omringet av mektig, høstfarget natur. Jeg avsluttet selvfølgelig med ei kraftig møsbrømlefse før turen gikk hjemover.

November og desember

Årets siste to måneder har jeg så vidt forflyttet meg utenfor bygrensene. Jeg hadde lyst til å ta en førjulstur til koselige Mosjøen, men følte det måtte avlyses da smittetallene steg i Rana. I stedet ble det kafébesøk her hjemme i Bodø, samt en visitt til pepperkakebyen, julemarkedet og gåturer i det milde desemberværet. Julen ble tilbrakt med nærmeste familie, og ble en fin avslutning på et merkelig år.

Vanligvis bruker jeg avslutte disse innleggene med å fortelle hva som venter av reiser og planer i året som kommer. I år er det derimot vanskelig å gå inn på akkurat det. Hvem vet om 2021 er året vi er tilbake til normalen igjen? Vil ting i det hele tatt bli slik de var før? Enn så lenge er det vanskelig å si.

En stor takk til dere som har tittet innom, selv om reising har vært langt fra det som har vært fokus for folk flest dette «annerledesåret». Håper likevel vi kan følge hverandre videre i året som kommer. Ønsker dere alle et riktig godt nytt (reise)år, uansett om det blir innenfor Norges grenser eller i det store utland.

Tidligere års tilbakeblikk kan du lese om her:

• Tilbakeblikk på reiseåret 2015
• Tilbakeblikk på reiseåret 2016
• Tilbakeblikk på reiseåret 2017
• Tilbakeblikk på reiseåret 2018
• Tilbakeblikk på reiseåret 2019

Hvordan har 2020 vært for din del, både når det gjelder reiser og alt annet? Hva ser du fram til i 2021?