Tilbakeblikk på reiseåret 2017

Er det bare meg, eller går årene raskere og raskere? Nok en gang er tiden kommet for å  oppsummere reiseåret som har vært. Det har også i år vært en fin blanding lengre og kortere reiser, og totalt har tre kontinenter og 13 land blitt besøk i reiseåret 2017, hvorav 10 av dem er nye.

Året som snart er over har bydd på mange nye opplevelser og eventyr, og totalt rundt hundre reisedøgn. Jeg har tilbakelagt temmelig mange mil med buss, tog og bil, og besøkt mange nye fjelltopper. Jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker, og lært mye nytt om kulturer som tidligere var fremmed for meg. Jeg har stort sett reist alene, og i flere tilfeller dyttet meg selv langt ut av komfortsonen. For fem år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle ake ned en 500 meter høy vulkan på et plankebrett, snorkle med haier eller reise alene rundt i Iran. Lille, forsiktige meg. Likevel er det ting som dette som til stadighet får meg til å søke utover, pushe mine egne grenser, lære og vokse. Hver eneste reise gir meg så utrolig mye, og jeg er evig takknemmelig over å ha lov og mulighet til å kunne bli kjent med denne eventyrlige planeten vi bor på.

Det har derimot ikke bare vært gull og grønne skoger på reisene i år heller. Jeg ble befølt på gata i Iran, ble vekket midt på natten i Costa Rica av naboene mine på gjestehuset som var blitt ranet mens de sov, ble så solbrent på rumpa i Belize etter snorkling at jeg ikke kunne sitte ordentlig på dager og fortsatt har skille, gikk våren og pilegrimsvandringen i Spania med svært vondt i korsryggen og fikk etterpå påvist prolaps, fryktet for livet på den svært humpete båtturen over til Isla de Ometepe i Nicaragua, og over ti timer forsinket på skrangebussen til El Salvador… Dessuten har jeg hele tre ganger i år vært ekstremt farlig nært å miste langdistanseflyene mine (på grunn av forsinkelser), som ville sprengt reisebudsjettet og reiserutene fullstendig. Merkelig nok ordnet det seg likevel. Det gjør heldigvis som oftest det.

Jeg nærmer meg med stormskritt 100 land, og selv om det ikke er antallet som skal bety noe, synes jeg fortsatt det er stas at jeg har rukket innom så mange fantastiske steder på mitt 31-årige liv. Jeg håper reiselykken fortsetter å følge meg, og gleder meg virkelig til alle de spennende opplevelsene og destinasjonene, både nye og gamle, som står på planen for 2018 (da var den egotripp-talen over, hehe, og jeg kan begynne å oppsummere året).

Januar og februar

Jeg startet reiseåret 2017 med Reiselivsmessen i Oslo, hvor jeg var en av de syv nominerte til Årets Reiseblogger. Noen seier ble det ikke, men det var likevel gøy å treffe de andre bloggerne igjen og gjøre nye bekjentskaper. Deretter dro jeg direkte til Sør-Spania og regionen Andalucia. Jeg reiste rundt med tog i ei uke, så massevis av appelsiner, palmer og spennende byggverk, og besøkte blant annet Sevilla, Malaga, Granada, Cordoba og Ronda.

Jeg dro også innom Gibraltar, traff apekatter, så den enorme steinen og fikk et gjensyn med skikkelige britiske scones etter altfor mange år uten. 2018 må virkelig by på en reise tilbake til Storbritannia altså.

Mars og april

Da mars kom var det endelig tid for den store rundreisen i Mellom-Amerika, som varte inn i april. Det hele startet i grønne, frodige og herlige Costa Rica. Her fikk jeg lære hvordan sjokolade blir laget, badet i Atlanterhavet, sust mellom tretoppene på zip-line, vandret i regnskogen, og sett blant annet dovendyr, slanger og apekatter i det fri.

En av stedene jeg falt mest for var Nicaragua. I dette spennende landet fikk jeg blant annet aket ned fra en vulkan, opplevd øylivet på vakre Ometepe på to hjul, sett flott gatekunst i Leon, vandret blant fargerike bygninger i Granada og sett lava boble rundt inne i vulkanen Masaya.

Mange velger å unngå El Salvador på en rundreise i Mellom-Amerika, på grunn av landets kriminalitet og rykte. Selv tenkte jeg at jeg liksågreit kunne dra innom når jeg først befant jeg i regionen. Jeg ankom hovedstaden San Salvador midt på natten etter det som føltes som verdens lengste busstur. Jeg skulle etter planen egentlig bo der, men endte heller opp i landets nest største by, Santa Ana. Der ble det mer klatring på vulkaner, og nye bekjentskaper.

Honduras svippet jeg i grunn bare såvidt innom, og hadde noen svært fine dager i Copan Ruinas. Målet for destinasjonen var mayaruinene like utenfor byen, men jeg ble så overraskende sjarmert av selve byen, at jeg ble der lengre enn planlagt.

Guatemala var et land jeg nesten visste jeg kom til å like før jeg ankom, og jeg hadde stort sett rett. Det var plutselig langt flere turister i gatene, og jeg kunne knapt gå fem meter i Antigua uten å bli spurt om å kjøpe noe, men likevel ble jeg sjarmert i senk. Lake Atitlan ble en favoritt, og jeg stekte marshmallows på vulkanen Pacaya. Byen Flores i nord, var også et trivelig sted og ruinbyen Tikal var dessuten et stort høydepunkt!

I Belize dro jeg til Caye Caulker, og fikk endelig noen rolige og avslappende dager på «stranda». Det vil si, det er lite strender på øya, men nok av strandliv. Så spesielt avslappende var det kanskje heller ikke da jeg skulle snorkle med rokker og haier bare centimeter unna meg, men gøy var det hvertfall!

Rundreisen ble avsluttet i Mexico, med noen flotte dager i Tulum, som bød på strand, mayaruiner og jakten på byens nydelige veggmalerier. Deretter dro jeg lenger inn i landet til Valladolid, hvor Chichen Itza, gammel arkitektur og cenoter stod på programmet. Den siste dagen hadde jeg planlagt å besøke en rosa sjø (!), men det måtte avlyses da jeg ble akutt syk om natten… Heldigvis bød nok en mulighet til å se et slik sted på seg, senere på året.

Mai og juni

I mai dro jeg tilbake til Spania. Denne gang til Madrid, og områdene lenger nord. Med meg hadde jeg mamma, og vi skulle på pilegrimsvandring til Santiago de Compostela! Det ble 5 dager og 11,5 mil gjennom blomsterenger, eukalyptusskoger og søte, gamle landsbyer. Vi drakk sikkert litervis med vin, spiste god mat og traff mange hyggelige og inspirerende sjeler. Det hele toppet seg med ankomsten til Santiago, og pilegrimsgudstjenesten på kvelden med den enorme botafumeiroen svingende gjennom kirkerommet rett ovenfor hodene våre.

Juli og august

Sommeren i år viet jeg fullstendig til Nord-Norge, den kanskje vakreste regionen i verden? I tillegg til å bruke svært mye tid på hytta, dro jeg også over til Lofoten, hvor fjellturer og teltliv stod på menyen. Jeg var også innom den bittelille øya Myken, som både kan by på whiskydestilleri og overnatting på campingvogner innendørs, tok båten over til Svartisen og gikk til topps på Rødøyløva på Rødøy. Selv om været var svært varierende, og i grunn ganske kjipt i sommer, fikk jeg likevel nytt finværsdagene fullt ut.

Etter en tre måneders lang tørketid på utenlandsreiser, gikk turen til Kypros i slutten av august. Da var det godt å sette seg på flyet sørover igjen! Jeg leide bil på øya, og prøvde å se så mye og variert som jeg bare kunne. Kypros er en vakker øy, med mye historie, og ekstremt mange flotte steder.

September og oktober

Jeg startet Italia-reisen i august, men avsluttet den i september. Etter å ha sett et bilde fra Maddalena-dalen (stedet i midten, øverst), for mange år siden, har Dolomittene stått på reiseønskelisten min. Endelig var det på tide å se disse vakre områdene i levende live! Også her leide jeg bil, og det var gull verdt for å komme seg rundt i denne regionen. Jeg dro på fjellturer hver dag, og gikk konstant rundt med hjerter i øynene.

I løpet av måneden dro jeg dessuten på en spennende utflukt i nærmiljøet her hjemme. Marianne fra Nothern Yoga arrangerte en yogaretreat på Fordypningsrommet som ligger i øyriket Fleinvær rett utenfor Bodø. Det ble en værhard, interessant, sosial og lærerik helg i vakre omgivelser.

I september var det dessuten stor stas da nyeste nummer av Vagabond kom ut, og jeg hadde en åtte-siders lang artikkel fra turen min til Tadsjikistan i bladet.

November og desember

November startet med avreise til Aserbajdsjan, som ligger ved Kaspihavet. Jeg delte dagene mine mellom hovedstaden Baku, og den mindre byen Sheki som ligger i fjellene nært grensen mot Georgia. Jeg fikk følge i Tor Heyerdahls fotspor, se gjørmevulkaner, eldgamle helleristninger, snødekte fjelltopper, gammel islamsk arkitektur, og hypermoderne skyskrapere.

Turen gikk så videre til Iran, et land jeg var svært spent på. Iran er virkelig en fryd for sansene, og det er nesten umulig å ikke gå rundt med stjerner i øynene. Alt er så storslagent, fargerikt og vakkert. Menneskene er stort sett superhyggelige, og naturen helt storslått. Jeg fikk oppleve alt fra ørken til snø, reiste rundt med buss og tog, og overnattet i gamle, tradisjonelle hus. Iran var på mange måter som en reise inn i Aladdins verden, og akkurat like eksotisk som jeg hadde turt å håpe på. Dessuten fikk jeg jo endelig se en rosa sjø!

Deretter stod Hviterussland for tur, et land jeg egentlig hadde ganske så lave forventninger til. Jeg besøkte vakre slott utenfor hovedstaden, og brukte flere dager på å vandre rundt i Minsk sine gater. Jeg så tanks, Lenin på en sokkel, tøffe veggmalerier, staselige bygninger, KGB, en kattekafé, sovjetkolosser, og ble kjent med noen fantastiske mennesker. Hviterussland var mye bedre enn forventet, og besøket førte dessuten til at jeg nå har besøkt alle landene i Europa (!).

Jeg avsluttet reiseåret 2017 med julemarked i Frankfurt i Tyskland. Det ble en nydelig kveld blant juleboder, karuseller, juletrær og lukten av gløgg med snø som falt tungt rundt meg. Julefølelsen kom som bestilt!

Nå er det bare å begynne å planlegge og drømme om hva som venter i det nye året. Mitt (foreløpig) første store eventyr i 2018 er en rundreise i de sørlige delene av Afrika, og det gleder jeg meg utrolig mye til.

Til slutt ønsker jeg å rette en takk til alle dere som har stoppet innom bloggen i året som har vært. Dere blir hvert år flere og flere, og jeg synes det er så utrolig gøy å høre fra dere, og deres egne reiseerfaringer og historier. Det er herlig å vite at man ikke er det eneste fullstendig reisegale mennesket der ute. Ønsker dere alle et riktig godt nytt (reise)år, og håper dere ønsker å fortsette å lese og dele i året som kommer.

Hvordan har reiseåret vært for din egen del? Ble året som du forventet, og hva venter deg i 2018?