Strender, scones og fiskerlandsbyer i Cornwall

Lengst sørvest i England ligger Cornwall, et grevskap med omtrent en halv million innbyggere. Den vakre halvøya består av nydelige sandstrender, grønne heder og åser, legendariske slott, idylliske fiskerlandsbyer – og en helt særegen identitet. 

Cornwall strekker seg fra Tamar-elven i øst til Land’s End i vest, og har en lang og rik historie, preget av keltere, smuglere, pirater – og den legendariske Kong Arthur og ridderne av det runde bord.

Cornwall var det siste området i England erobret av sakserne. På grunn av regionens isolerte karakter, levde det keltiske språket lenger her enn i andre deler av landet. Selv om språket nå i teorien er utdødd, lever det fortsatt videre i stedsnavn og i lokale ord. Cornwall har også sitt eget flagg (et hvitt kors på svart bakgrunn), og mange av områdets innbyggere anser Cornwall som en egen nasjon – og kjemper for selvstendighet.

Dere som følger med på TV-serien Poldark, har nok også fått med dere områdes historie når det gjelder gruvedrift, spesielt etter kobber og tinn. Allerede i romernes tid, ble tinn utvunnet herfra og fraktet til de sørlige provinsene i Romerriket. I dag er tinn- og kobberdriften avviklet, men fortsatt kan man se gamle gruvebygninger prege landskapet, spesielt i Bottalack og St. Agnes Head.

Hvor det tidligere var gruvedrift, jordbruk og fiske som gav regionens innbyggere inntekter, er det i dag turisme som gir det største økonomiske bidraget – og Cornwall har sannelig mange attraksjoner og spennende steder å by på. Mange velger for eksempel å feriere i feriebyene St. Ives , Newquay og Penzance om sommeren. Hvor man blant annet kan bade, vandre, sykle, surfe, spise cornish pasties og annen god mat – og ikke minst nyte cornish ice cream (laget med clotted cream!).

Med så mye å by på, var det vanskelig å velge hvilke steder jeg skulle prioritere i denne omgang. Jeg skulle ønske jeg også rakk innom både The Eden Project, Port Isaac, Polperro, Saint Ives, Lanhydrock House og The Lost Gardens of Heligan, men det får bli neste gang. Ferie i Cornwall gav mersmak!

Tintagel Castle

Mitt første stopp i Cornwall, etter å ha krysset Bodmin Moor, var Tintagel. Tintagel er en gammel, liten landsby som blant annet huser et gammelt postkontor i en bygning fra 1400-tallet. Det er derimot festningen på en halvøy like ved som er stedets store trekkplaster. Tintagel Castle skal i følge poeter og legender være fødestedet til selveste Kong Arthur. Stedet har også vært setet til Cornwalls konger, og har en stor plass i regionens historie.

Dessverre var selve festningen, stranden og Merlins grotte stengt da jeg besøkte. En ny gangbro var under konstruksjon, da den forrige ble for dårlig. Det var likevel fint å vandre rundt de forskjellige utsiktspunktene langs sjøen, men jeg drar gjerne tilbake for å virkelig oppleve Tintagel Castle når det gjenåpner (noe det visstnok skal gjøre iløpet av sommeren 2019).

Cardinham Woods

Like utenfor Bodmin, ligger Cardinham Woods. Et fredelig og frodig skogsområde, som er kjent for sine mange vandre- og syklestier. Selve kjøreturen på den svært smale veien var også som et lite eventyr. Spesielt de siste hundre meterne før parkeringen, med enorme, gamle eiketrær som nærmest dannet en tunnel over veien, og de mange blåklokkene som stod i blomst under.

Målet mitt var å teste ut skikkelig kornisk afternoon tea på Woods Café. Etter en liten tusletur rundt i området, slo jeg meg derfor ned på kafeens uteservering. Ikke så lenge etterpå kom en potte te på bordet, etterfulgt av to deilige, nystekte scones, jordbærsyltetøy og clotted cream.

Jeg har alltid brukt å smøre kremen på først, og deretter legge syltetøyet på toppen. I følge de korniske, er det derimot nesten regnet som en synd. I Cornwall skal clotted cream på toppen, dermed basta (uansett hvor grisete det eventuelt blir…).

Parkering koster 2 pund i timen, eller 5 pund for hele dagen. Ta med mynter!

Fiskelandsbyen Cadgwith

Cornwall har utallige små og større fiskelandsbyer. Cadgwith er en av de minste, og absolutt en av de mest idylliske. Den ligger på Lizard-halvøya og har vært bebodd siden 1500-tallet. Husene bærer preg av sin historie og sin plassering, og gir et svært billedskjønt uttrykk. Flere av husene tilbyr overnatting på sommeren, og man kan ta seg en øl eller spise mat på det flere hundre år gamle Cadgwith Cove Inn. Havnen er full av båter, noter og garn, så det er ikke vanskelig å skjønne at dette er en fiskerlandsby i fortsatt full bruk.

Cagdwith ligger innerst i en bukt, og det er mulig å følge stier opp langs den bratte kysten for en flott utsikt tilbake mot landsbyen (stiene er en del av the South West Coast Path). Det er også laget en fotsti fra parkeringen til havnen gjennom landsbyen, som blant annet passerer en bitteliten blå kirke viet til Hellige Maria.

Her traff jeg en eldre, svært snakkesalig kar som bodde i London, men ferierte her i Cornwall med sin kone hver sommer. Han var gartner og kunne fortelle om alle vårblomstene vi gikk forbi.

Overnatting på Lizard Point

Jeg valgte å overnatte på YHA Lizard Point, som ligger like ved klippene og fyrtårnet ved Englands sydligste punkt. Den flotte bygningen var tidligere et fornemt hotell, men tilbyr nå overnatting til en rimelig pris. Mange som følger The South West Coast Path, overnatter her før de vandrer videre. På kvelden er hagen og områdene rundt fulle av hundrevis av små ville kaniner som våkner i skumringen.

Jeg la meg til blå himmel, men på nattmorgenen ble jeg plutselig vekket av tåkeluren fra fyrtårnet. Tåkete morgener er ganske vanlig her, så sørg for at du pakker med deg skikkelige ørepropper dersom du velger å overnatte her selv.

Mer informasjon på YHA Lizard Point.

Langs kysten til Kynance Cove

Etter at tåken forsvant neste morgen, tok jeg sekken på ryggen og begynte vandringen fra Lizard Point, til Kynance Cove. I begynnelsen var det ikke en sjel å se, annet enn et par lokale som var ute på morgenrunden med hundene sine. Stiene gikk langs klippene, og forbi grønne jorder fulle av gressende kyr.

Jeg måtte klatre over gamle steingjerder, balansere på kanten av klipper og vandre gjennom enger fulle av markblomster. Det tok ikke så veldig lang tid før Kynance Cove var å se. Denne bukten med sin flotte sandstrand som dukker opp ved lavvann, er blant de flotteste og mest populære badestedene i hele England. Akkurat da jeg besøkte, var det bare to andre kvinner der, som modig vasset ut i vannet til knærne. Jeg traff også et amerikansk par på vandring, som var tilbake i Cornwall for fjerde gang, for å fullføre The South West Coast Path.

Tilbake ved Lizard Point, ble det noe mer folksomt. Jeg avsluttet vandreturen med cream tea på Polpeor Café som er den sørligste kafeen i Storbritannia. Jeg satte meg ute for å nyte den flotte utsikten, men gleden ble kortvarig da regndråpene begynte å falle bare sekunder etter jeg hadde satt meg. Heldigvis var utsikten nesten like fin innenfra.

Vandreturen fra Lizard Point til Kynance Cove og tilbake er på omtrent seks kilometer, og tok meg nesten to timer inkludert en hel rekke fotostopp.

Portchurno og Minack Theatre

En annen nydelig, og populær, strand er Portchurno, i nærheten av Land’s End. Et sted hvor du absolutt føler deg på sydligere breddegrader enn sørvestkysten av England.

Vest for stranden, oppe på klippene, ligger Minack-teateret. Teateret er hugget inn i klippene, og forestillingene tar sted utendørs med de flotte omgivelsene som kulisser. Teateret setter opp forestillinger mellom mai og september hvert år. Jeg betalte meg ikke inn til Minack-teateret selv, men fulgte heller en sti vestover hvor det stod skrevet at man ville få utsikt til teateret de dagene det var stengt, og man ikke kunne komme inn. Sikten til teateret var heller dårlig, men til omgivelsene ellers var den flott.

Etterpå fulgte jeg kyststien noen bratte steintrapper ned til selve Portchurno-stranden, hvor noen franske ungdommer på klassetur var såpass vågale at de faktisk badet.

St. Michael’s Mount

Mange har sikkert hørt om Mont Saint Michel på nordkysten av Frankrike. Men har du hørt om lillebroren, St. Michael’s Mount i England? Øya ligger like utenfor den korniske byen Marizon, omtrent 366 meter fra land, og to ganger i døgnet åpner det seg en brosteinsbelagt liten demning dit fra fastlandet. Ellers på døgnet sluker tidevannet veien og gjør et besøk til øya bare mulig med båt.

På toppen av St. Michael’s Mount lå det muligens opprinnelig et kloster, men i dag ligger det en festning med et 400 år gammelt slott, som er bolig for den lokale baronen. Øya ble i 1659 solgt til oberst John St Aubyn, og den er fortsatt i samme families eie. På 1800-tallet var St. Michael’s Mount en livlig liten havneby med 300 bebyggere, tre skoler, tre vertshus og et kapell. I dag er mange av de gamle husene revet, men fortsatt utgjør øya et spennende skue fra stranden i Marizon.

Her finner du informasjon om når på døgnet der er mulig å gå over til øya. Kommer du når det er høyvann, koster det 2 pund for båt én vei.

Holywell Bay

På vei til hotellet mitt i Newquay valgte jeg å stoppe i Holywell Bay for å nyte solnedgangen. Det var et lurt valg! Stranden ligger noen få kilometer sørvest for Newquay, og er svær. Den er flankert store av sanddyner som gir en flott utsikt ut mot havet. Omtrent 500 meter fra land ligger Gull Rocks, eller måsesteinene. Nede på stranden inn mot klippene ligger også en grotte man kan besøke ved lavvann. Der inne er det naturlige vannsamlinger, som har fått navnet Cubert’s Holy Well ( = Holywell). Legenden forteller at grotten er oppkalt etter St. Cuthbert, som fikk sine levninger fjernet fra Lindisfarne fordi munkene var redde de skulle forsvinne eller ødelegges av vikingene. Munkene var på vei med levningene til Irland, da en storm fikk båten ut av kurs, og den endte opp her i Holywell Bay og denne grotten. Levningene til St. Cuthbert berørte vannet i grotten, og gav det visstnok magiske krefter. Fortsatt til den dag kommer det mennesker hit for å helbredes av vannet.

Selv nøyet jeg meg med å stoppe for å se på solnedgangen oppe på sanddynnene – og det var ihvertfall et helt magisk syn!

Roche Rock

Ført jeg forlot Cornwall dro jeg også innom Roche Rock. Stedet befinner seg like utenfor tettstedet Roche, i nærheten av Bodmin, og ser ut som noe fra et eventyr. Stedets spesielle formasjon i et ellers flatt landskap, gjør at det lenge har vært knyttet til religion og legender. I nærheten av steinen er det funnet keramikk fra steinalderen (neolitikum).

Oppe på en 20 meter høy granitt-knaus befinner det seg et gammelt kapell viet St. Michael. I dag står det mest i ruiner, men det sies at det engang var bostedet til en ensom munk. I følge tradisjonen var det datteren hans som hentet han vann og andre forsyninger. Opprinnelig førte hugde trappetrinn opp til kapellet, men nå er det installert en jernstige (som er nesten like skummel som de opprinnelige trappene).

Siden jeg hadde dårlig tid og det attpåtil regnet, gikk jeg ikke opp, men jeg skulle gjerne hatt bedre tid til å utforske. Jeg parkerte i en utkjørsel ved et hus like ved, men ellers er det ingen parkeringsmuligheter like ved steinen. Parker heller inne i landsbyen.

Poldark’s Cornwall

En av grunnene til at jeg endelig valgte å utforske Cornwall nå, var på grunn av TV-serien Poldark – og det virker som mange velger å gjøre det samme. Remaken av Poldark har hatt voldsom suksess, spesielt i Storbritannia, men også i utlandet ellers. Å finne fram til seriens innspillingsteder, gjorde også at jeg fikk øynene opp for flere steder i regionen som jeg neppe ville visst om ellers. Alt fra seriens versjon av Truro, Sawle Village, Nampara Cove, de ulike tinn-gruvene langs kysten – og ikke minst de mange nydelige strendene og klippene som blir avbildet med seriens karakterer til fots og på hesteryggen. Har du ikke sett serien selv, finner du sesong 1-4 på NRK Nett-TV!

Et eget innlegg om å følge i fotsporene til Poldark finner du her.

Praktisk informasjon om Cornwall

Man kan komme seg til Cornwall ved å fly til London og deretter ta toget eller bussen til regionen (tar omtrent 5-6 timer), og toget stopper i blant annet Penzance, Newquay og St. Ives. Det er også mulig å fly til Bristol, og SAS har en direkterute fra København til Newquay i sommerhalvåret.

Selv fløy jeg til London Heathrow, tok en National Express-buss til Bath, overnattet der og leide bil neste morgen. Jeg skulle egentlig ha 4 dager i Cornwall, men det ble redusert til 3 på grunn av SAS-streiken. For å si det slik skulle jeg gjerne hatt mye bedre tid.

Dersom du vil ha full frihet til å utforske alle kriker og kroker i Cornwall, er bil nesten et must. Ellers kan du fint komme deg mellom de større stedene med tog og buss. Eller hva med å vandre langs kysten til hele regionen på South West Coast Path?

Leier du bil, så velg gjerne en liten en. Veiene er smale! Det kan også være greit å leie bil med automatgir. Manuelt gir ble ganske slitsomt… Ellers fungerte Google Maps ypperlig som GPS.

Ha med rikelig med mynter til betaling for parkering. Enkelte steder kan du bruke app’er og noen parkeringsautomater tar kort, men de aller fleste tar altså bare mynter. Parkeringsavgiften ligger gjerne på 1,20-2 pund i timen.

Det finnes mange overnattingsmuligheter i Cornwall. Selv overnattet jeg på YHA Lizard Point og på Pentire Hotel utenfor Newquay.

Har du utforsket Cornwall selv, eller er det et sted du kunne tenke deg å dra?