Strandbyen Ksamil og historiske Butrint

Helt sør mot den greske grensen ligger det albanske strandparadiset Ksamil. I tillegg til Saranda, regnes dette som den mest populære destinasjonen langs den albanske rivieraen – og med god grunn. Strendene er makalause, klimaet fantastisk, maten god og prisene lave. I tillegg ligger ruinene av den antikke byen Butrint litt lenger ned i veien. Hva mer kan man ønske seg?

Strendene og fargen på havet som man møter i Ksamil, er på mange måter mer lik det man ser på paradisøyene i Karibien og sør i Asia, enn i Europa. Dette er unektelig et svært populært sted, spesielt for albanere, men med årene også for mer og mer utlendinger. Den greske øya Korfu ligger rett over stredet, så nært at man føler man nesten kan ta på den, og herfra kommer det mange dagsturister som ønsker å se noe nytt. Individuelle turister utenlandsfra er det færre av, men også disse blir det garantert flere av med årene som kommer.

På grunn av stedets popularitet, er dette kanskje ikke det rette stedet å dra i juli eller august dersom man ikke elsker folk, og livet og røren de fører med seg. Elsker man å feste, er det derimot nettopp da man burde besøke Ksamil – men er man som meg, som helst ønsker litt fred og ro i idyllen, passer månedene mai/april/juni og september/oktober bedre.

Møtet med Ksamil

Jeg ankom Ksamil fra Himara i begynnelsen av juni. Jeg hadde planlagt å ta bussen, men kom i snakk med tyske Lisa på hotellet mitt, som hadde leid bil og skulle ned til samme området selv. Hun tilbød meg skyss, og jeg var ikke sen med å takke ja.

Da vi kjørte gjennom Saranda var jeg glad for at jeg ikke hadde valgt å bo der. Byen føltes for stor og upersonlig ut for min del, og allerede i begynnelsen av juni så strendene fulle ut. Noen kilometer senere rullet vi inn i Ksamil, som hadde en helt annen atmosfære.

Selv om Ksamil omgjøres til en resortby i sommerhalvåret, er det egentlig i grunn bare en fiskelandsby med rundt 3,000 innbyggere. Her finner man ingen enorme hoteller, slik som på øya Korfu rett over stredet, men heller mange små. Selv valgte jeg å overnatte på et gjestehus, Villa Nertili, drevet av en trivelig lokal familie.

Her fikk jeg en leilighet i øverste etasje med alt jeg overhodet kunne trenge, en stor balkong med utsikt ut over hele Ksamil, og frokost inkludert til bare 20 euro natten.

Busstoppet lå bare et par minutters gange unna, og like ved lå også et par minimarkeder. Prisene på disse var så lave at jeg måtte nesten klype meg i armen. En dag handlet jeg for eksempel en svær vanndunk, brus, et par bananer og en pose kjeks, i tillegg til en stor hjemmelaget byrek, for bare 440 lek, eller rundt 30 norske kroner (!). Er det rart jeg får sjokk de gangene jeg reiser rundt i vestlige Europa?

For å komme til strendene måtte jeg gå i 10-15 minutter, noe som gav meg sjansen til å bli litt bedre kjent med stedet. Tidlig på morgenen kunne seg se eldre menn som tok geitene sine ut til beiteområdene, kvinner som spylte fortaunene foran husene sine, høner som tuslet rundt i hagene, et par arbeidere som malte nye gangfelt over veien for hånd, barn på vei til skolen, hunder som bjeffet når jeg gikk forbi, og familier som tok morgenbadet på stranden før jobb og skole ventet.

Mange av husene jeg gikk forbi stod uferdige, og andre var til og med tippet halvveis over i noe som lignet en krigssone. Grunnen til dette er at de siste tiårene ble haugevis av bygninger reist ulovlig og «ødela» den generelle strukturen til byen og nasjonalparken Butrint. I 2010 ble derfor et par hundre av disse bygningene revet ned av myndighetene, og det ligger fortsatt bygninger igjen som enda ikke er fjernet. Mange av de bygningene som står igjen, er herlig fargerike og minner i formspråket mye på symmetriske gamle art deco bygninger, eller noe hentet ut av en Wes Anderson-film.

Off to the beach

Ksamil har en relativt liten hovedstrand, og flere andre små og store strender i og langs byens kystlinje. I motsetning til i området rundt Himara, skal det mye til å finne en strand helt uten solsenger og andre mennesker. Strendene er færre, mindre og antallet solhungrige mennesker større. Men, likevel, de finnes de også.

Fra hovedstranden ser man rett ut mot fire små skogkledde øyer. De ser nesten ut som tropiske paradis der de ligger i det turkise vannet, og en av dem har dessuten ganske passende kallenavnet Jamaica, mens en annen kalles Bahamas. De ligger såpass nært fastlandet at man skal kunne svømme ut til den nærmeste av dem, men det finnes også båtturer man kan være med på. En annen mulighet er å leie en av de mange morsomme, og ganske stilige, trøbåtene som er tilgjengelige i Ksamil.

Det blåste svært mye de dagene jeg besøkte Ksamil, så det ble ingen trøbåttur på meg – jeg var litt redd for at jeg plutselig skulle ende opp midt ute på stredet og settes i fengsel i Hellas fordi jeg hadde blåst inn til landet ulovlig…

En av dagene ble det sen lunsj/tidlig middag på restauranten Korali, som visstnok skulle være en av de mest fancy og dyreste restaurantene i byen. Jeg går vanligvis ikke på slike steder, men utsikten var bare så vanvittig flott. Kelnerne var svært hyggelige, og jeg bestilte sjømatrisotto og et glass vin til (og en flaske vann). Maten var nydelig, og kelneren kom attpåtil med et fruktfat til meg når måltidet var over. Utrolig hyggelig, og prisen lurer du kanskje på? Vel, den kom på 1070 lek, knappe 80 kroner…

Utflukt til stranden Pasqyrat

For å se mer av kysten rundt Ksamil, tok jeg lokalbussen mot Saranda og ba sjåføren sette meg av ved veien til stranden Pasqyrat. Det engelske navnet på stedet er Mirror Beach, som stranden visstnok har fått på grunn av det krystallklare vannet. Stranden ligger et stykke fra hovedveien, og er skjult i den grad at dersom man ikke vet at den er der, så skal det svært mye til å plutselig bare kommer over den.

Det tok meg ca. 20 minutter å nå stranden over bakken fra veien, og et par lokale ungdommer som kom fra skolen og skulle hjem, slo følge med meg fram til de første husene. Pasqyratstranden bestod av hvite rullesteiner, med store klipper på hver side. Det stod et par biler der, og en restaurant leide ut solsenger. De fleste andre menneskene der virket derimot som lokale familier som nøt fridagen sin, og lå heller på håndduker i skyggen bak klippene enn på solsengene.

Noen badet i bølgene, mens andre snorklet rundt de hvite klippeveggene utenfor stranden. Jeg klatret opp på steinene til høyre for stranden, og fant meg et privat sted bare for meg selv.

Antikke Butrint 

Rett sør for Ksamil, og rett ovenfor den greske grensen, ligger den historiske byen Butrint. Ruinene av denne antikke byen, ligger på en halvøy på Butrintsjøen, og kan spore sine aner tilbake til illyrerne. Butrint var på mange måter en viktig og innflytelsesrik by, og kjent som et pilegrimsmål for de som dyrket legeguden Asklepios. De imponerende bymurene ble reist på 300-tallet før Kristus, og innenfor bodde det rundt 10,000 innbyggere i tiden byen tilhørte det bysantinske riket.

Ruinene er ganske imponerende og området svært frodig. Det var lite andre besøkende, og jeg kunne gå fritt rundt blant annet det antikke amfiteateret, det romerske badet, villaer, og gamle basilikaer. Jeg så slanger gjemme seg i sprekkene på de gamle bygningene, og antikk keramikk lå mange steder fortsatt på bakken der jeg gikk.

Den store basilikaen fra 500-tallet er noe av det mest imponerende man får se i den antikke byen. De store veggene med de høye vinduene står fortsatt, mens det eneste taket over er himmelen. På gulvet finner man også rester av mosaikken som engang dekte hele kirkerommet.

Et annet imponerende skue er løveporten. Inngangen har fått sitt navn på grunn av relieffet av en løve som spiser hodet til en okse. Man forventer kanskje en stor voldsom åpning, men denne er faktisk ganske liten – med vilje. Inngangen ble nemlig forminsket rundt det 500-tallet, for å gjøre det vanskeligere for uvedkommende å komme seg inn, og dermed lette arbeidet med å forsvare byen.

Øverst i den gamle byen, troner det nå en gammelt venetiansk borg, omgjort til museum. Området ble kjempet om både av venetianere, normannere og angevinere fra 1000-tallet og framover, og førstnevnte la igjen sitt preg på Butrint. I løpet av middelalderen dannet det seg derimot en myr i området, som gjorde levevilkårene vanskeligere, og byen ble fraflyttet. Rundt 1800-tallet var det bare en liten beskjeden fiskerlandsby igjen der den store antikke byen engang lå.

Butrint regnes som en nasjonalskatt for Albania, og havnet i 1992 på UNESCOs verdensarvliste. Området er dessuten omgjort til nasjonalpark på grunn av sin spesielle natur, flora og fauna. Her finnes 1,200 ulike dyre- og plantearter. Butrint er derfor viktig på mange ulike måter, og et sted man gjerne burde inkludere dersom man tar turen til Ksamil.

Praktisk informasjon om Ksamil og Butrint

Man kommer seg enkelt til Ksamil fra Saranda, og det tar ca. 30 minutter med lokalbussen. Saranda er knyttet til resten av Albania med buss, og det tar f.eks. 1 time derfra til Gjirokaster, 2 timer derfra til Himara og rundt 5 timer derfra til Tirana. Man kan også komme seg til Saranda med ferge fra den greske øya Korfu.

Jeg tok lokalbussen fra Ksamil til Butrint, og det kostet bare 50 lek (bussene starter fra Saranda kl. 06.30 på morgenen, og er da kl. 07.00 ved Butrint. Siste buss fra Butrint mot Ksamil/Saranda går kl. 17.30, og bussene går generelt ca. hver time hver vei hele dagen). Fra Butrint/Ksamil til Saranda kostet bussen 100 lek. Bussen(e) kan stoppe hvor du enn vil at de skal stoppe, og de plukker deg også opp hvor som helst langs veien dersom du signaliserer dem.

Det kostet 700 lek i inngangspenger å besøke Butrint, og stedet er åpent hele året fra kl. 08.00 til solnedgang. Vær der gjerne allerede når stedet åpner. Det blir fort varmt!

Dersom du blir lei av å ligge på stranden, finnes det flere andre spennende steder å besøke i Albania, og noen av dem kan du lese om i disse innlegggene:

• Møtet med Albania
• Gjirokaster – byen med de tusen trapper
• Berat – den hvite byen med de tusen vinduer
• Fra Albania til republikken Makedonia
• Komanisjøen og veien til Valbona
• Over de fordømte fjellene til Theth
• Strandhopping på den albanske rivieraen rundt Himara
• Fargeklatten Tirana

Liker du helst strendene du besøker folketomme eller fulle av liv?