Når man besøker et land som Filippinene, som består av over 7,000 øyer, kan det være vanskelig å vite hvor man skal dra. Jeg var likevel veldig klar på at Bohol, med spesielle og frodige interiør absolutt måtte besøkes. At Panglao lå så nært som det gjør, var et stort bonus.

Bohol og Panglao befinner seg nærmest midt i det filippinske øyriket, og henger fast i hverandre med bro. Panglao er kanskje bare 1/20 av Bohols størrelse, likevel velger de fleste å overnatte nettopp her. På Panglao ligger den ene hvite stranden etter den andre, og innbyr til strandliv, bading og avslappende dager. På den andre siden av broen ligger Bohol med sine dype skoger fulle av hemmelige fossefall, laguner, små primater, sjokoladetopper og rismarker.

Til tross for sin nærhet er øyene svært annerledes fra hverandre, og er derfor perfekte å kombinere. For min del ble det også en svært vellykket introduksjon til landet.

Vel, kanskje foruten veggedyrene…

Innkvartering på Adriana’s Place

Det var ikke så lett å finne billig overnatting i privatrom på Panglao. Til slutt bestemte jeg meg for å overnatte på Adriana’s Place, som skulle ha en fin plassering litt unna hektiske Alona Beach. Etter å ha fått utdelt min egen lille bungalow i en nydelig og frodig hage, satte jeg meg i baren for å drikke litt mangoshake. Ikke lenge etter dukket britiske Kate og Gemma opp, og rett etterpå australske Eddie. De var svært sosiale skapninger alle tre, og vi satt sammen hele kvelden og lo mens vi delte reisehistorier. Eddie rappet for oss, og delte dessuten historien bak de seks (!) tatoveringene han hadde tatt siden han begynte å reise for et par måneder tidligere.

Etter hvert kom også en amerikansk familie på tre som nylig hadde flyttet til strøket. Faren var militærveteran og delvis robot på grunn av all metallet han hadde operert inn i kroppen etter krigsskader. Fruen var en del yngre enn han og var en fargerik skapning som bar minions-kosedress med enhjørningtøfler til, mens sønnen var en miniatyrkopi av Bob Marley komplett med dreads og skinnjakke.

Det ble en herlig kveld med en fargerik gjeng, hvor vi spiste biff afritada og drakk mangoshakes i store mengder.

Dumaluan Beach

Panglao har mange fine strender, men en av de aller flotteste skulle være den rett nedenfor overnattingsstedet mitt. Neste morgen gikk jeg derfor nedover til Dumaluan Beach. Siden stranden nedenfor der jeg bodde er privat og eies av et hotell, måtte jeg betale 25 pesos i inngang (rundt 5 kroner).

Det var den absolutt verdt.

Kanskje nettopp på grunn av inngangsprisen var det lite folksomt og svært rolige tilstander på stranden. Jeg gikk et ganske langt stykke vestover før jeg snudde, og fant meg et sted å sitte under en palme. Nesten hvit sand og strålende sol er sjelden vennlig mot en vinterhvit nordnorsk kropp. Likevel var det nesten ubeskrivelig herlig å tilbringe dagen her med saltvann i håret og sand mellom tærne.

Dagstur til Bohol

Grunnen til at jeg tok turen til denne delen av Filippinene, var på grunn av de eksotiske tingene man kunne gjøre på naboøya Bohol. Hvem kan ikke tenke seg å se fjell som ligner sjokoladetopper og møte spøkelsesaper som bare finnes på noen få øyer her i sørøstlige Asia?

Siden det ble litt i dyreste laget å reise dit alene, bestemte jeg, Kate, Gemma og Eddie oss for å reise sammen. Vi fikk bestilt en minivan gjennom overnattingsstedet, og fire filippinske turister ble med oss. Prisen ble 400 pesos på hver, mens inngangspengene til attraksjonene kom i tillegg.

Sjokoladetoppene

Etter en lang kjøretur fra Panglao gjennom Bohols frodige interiør, ble vårt første stopp Carmen. Her skulle vi endelig få se sjokoladetoppene, eller Chocolate Hills, som stedet kalles på engelsk. Vi betalte 50 pesos i inngang, og begynte ferden opp en 200 trinn bratt trapp til et utsiktspunkt. Her oppe kunne vi se disse spesielle fjellformasjonene strekke seg ut så langt øyet kunne se. Det sies at det finnes godt over tusen av dem, alle mellom 30 til 120 meter i høyde.

I den tørre sesongen blir de runde fjelltoppene tørre og brune, som har gitt opphav til navnet sjokoladetoppene. Nå var de stort sett grønne, men ganske spesielle å se uansett.

En menneskeskapt skog

Vi gjorde også et kort stopp i en menneskeskapt skog, som strekte seg 2 km langs veien vi kjørte. Den består av mahognitrær, som ble plantet i store antall på 1960-tallet. Trærne som opprinnelig dekte området, var fjernet og brent for å lage plass til jordbruk. Redde for konsekvensene, ble mahognitrærne senere plantet. I dag er trærne høye, og skogen frodig, men nærmest uhyggelig stille. Selv om det var et bra initiativ, har det dessverre vist seg at hverken fugler eller insekter trives blant de store, dominerende mahognitrærne.

Spøkelsesapene

Neste stopp på programmet var Philippine Tarsier and Wildlife Sanctuary i Corella. Tarsiers, eller spøkelsesaper på norsk, regnes som en form for halvaper. De er bittesmå, faktisk bare rundt 12 cm lang, men har gigantiske øyne. Faktisk de største øynene av alle pattedyr sett i forhold til kroppstørrelsen. Øynene er faktisk så store, at de er nærmest urørlige. Derfor kan spøkelsesapene, i likhet med uglene, vri hodet nesten 180 grader dersom de skal se noe i en annen retning.

De gigantiske øynene forteller at spøkelsesapene er nattdyr, og de liker helst å sove på dagtid. Selv om vi så flere av de søte, små skapningene i trærne rundt oss lå derfor de fleste å sov. Enkelte lignet nesten gremlins der de lå med halvåpne øyne. Vi fikk også beskjed om at det var svært viktig å ikke lage høye lyder, da dette kan skremme de små primatene. Blir de for stresset tar de gjerne selvmord…

Det finnes bare rundt 5,000 til 10,000 individer igjen i det fri, og arten trives sjelden i fangenskap. Blir de stående i bur, vil de gjøre det de kan for å komme seg fri, og det innebærer ofte at de slår hodet i veggen til de dør. Dessverre forsvinner mer og mer av spøkelsesapenes habitat på grunn av menneskelige aktiviteter, så fremtiden ser mørk ut for verdens nest minste primat.

Elvecruise

Vi avsluttet dagen med elvecruise på Loboc-elven. Egentlig hadde jeg lyst til å droppe dette, da det virket fryktelig turistifisert, men det ble egentlig ganske trivelig. Mest sannsynligvis på grunn av gjengen jeg reiste med, men omgivelsene var også flotte. Vi fikk nærmest en privat båt siden vi ankom så sent på dagen, og en stor buffet hvor maten var overraskende god. Mens vi seilet langs elven dukket det plutselig opp musikanter på båten, som spilte karakokehits til den store gullemedaljen.

Alona Beach

Jeg hadde oppdaget en del stikk på kroppen dagen før, men denne morgenen våknet jeg opp dekket fra topp til tå. Jeg fikk litt småpanikk og endevendte bungalowen. Da ble frykten min konstatert. Under madrassen krydde det av veggedyr…

Jeg fikk øyeblikkelig behov for avveksling, og fant først veien til den beryktede Alona Beach, et par kilometer lenger vest. Etter hva jeg hadde hørt var jeg litt redd for at dette skulle være en god miks mellom Sunny Beach i Bulgaria og Ayia Napa på Kypros. Heldigvis var tilstandene langt roligere.

Jeg gikk fra butikk til butikk på jakt etter en caps mot solen (og for å skjule mitt rødprikkede ansikt), og kjøpte meg en mangoshake fra Dave’s nede ved havet som jeg nøt i skyggen av en palme på stranden.

Grottebesøk

Fra Alona tok jeg en rosa tricycle til Bingag nord på Panglao, hvor det skulle være en spennende grotte. Stedet ble tilfeldig oppdaget av en bonde som skulle fjerne råtne greiner. Under dem lå et hull, og når bonden kastet en stein ned hullet, hørte han et plask. For å komme seg ned dit måtte en bygge en stige, og den gav navnet til grotten. Hagdan betyr nemlig stige, og grottens navn ble Hinagdanan.

Jeg måtte betale 50 pesos i inngang og fant så veien ned i dypet. Det var smalt, bratt og glatt. Grotten var derimot overraskende stor og det var allerede en gjeng der nede og badet. Taket var fullt av spisse stalakitter, og små hull sørget for at noe dagslys slapp inn. Vannet var rett og slett krystallklart. Luften var tung og fuktig, og jeg angret på at jeg hadde glemt badetøyet, for her hadde det vært herlig med et dupp.

Bohol Bee Farm Resort

Den siste ettermiddagen på Panglao tok jeg tricycle til Bohol Bee Farm Resort. En resort bestående av hotell, spisesteder, spa, dykkesjappe, butikker og gård. Et svært trivelig og miljøvennlig sted. Her dyrkes og produseres alt lokalt, bærekraftig og organisk.

Jeg meldte meg først på deres daglige omvisning rundt på stedet, hvor guiden fortalte om stedets historie og blant annet tok oss med for å se på biene som produserer all honningen. Vi kunne til og med få holde rammen med biene på om vi ville.

Deretter fant jeg veien til restauranten og bestilte honningglasert stekt kylling med peanøttmangoshake til. Nærmest ufattelig godt, og dessuten lekkert presentert. Kelneren kom også med en gratis forrett bestående av hjemmelaget chips med diverse spreads. Skulle så gjerne tatt med meg mangohonningen hjem… De hadde den i gavebutikken, men det gikk dessverre ikke siden jeg reiste med bare håndbagasje. Isteden ble et par gulrotmuffins med meg tilbake til overnattingsstedet, og en mangois fortært på stedet. Nam.

Praktisk informasjon om Bohol og Panglao

Hvordan komme seg dit?

Du kan fly direkte til Bohol og Tagbilaran flyplass fra Manila, om budsjettet tillater det. Selv tok jeg fly til Cebu city (fra Taiwan), taxi til Cebu city pier 1 og deretter hurtigbåt over til Tagbilaran på Bohol. Det kostet 1000 pesos for billett dersom du vil sitte inne, eller 450 pesos dersom du vil sitte ute (anbefales). Båtturen tok ca. to timer. Jeg måtte også betale 10 pesos i port fee og 25 pesos i terminal fee før jeg gikk på båten.

Transport på Bohol og Panglao?

For å komme deg rundt på Bohol og Panglao kan du bruke taxi, jeepney eller tricycle (som ligner en slags tuktuk). Førstnevnte er raskest, dyrest og mest komfortabelt. Jeepney er billigst, men tar også gjerne tid da den stopper ofte og må fylles opp før den går.

Selv tok jeg for det meste tricycle. Relativt billig og raskt, men dessverre lite komfortabelt. Husk å prute. Det kostet 100 pesos med tricycle fra Dumaluan/Adriana’s Place til Alona og tilbake. Fra fergekaien til Dumaluan betalte jeg 300 pesos, og det tok ca. 45 minutt.

Du kan også leie deg motorsykkel eller moped for å komme deg rundt på egenhånd.

Overnatting

Jeg vil så gjerne anbefale Adriana’s Place, men å bli oppspist av veggedyr la virkelig en demper på opplevelsen. Jeg fikk bytte bungalow umiddelbart, og de renset den som var infisert. Forhåpentligvis tok det knekken på udyrene. Jeg hørte ikke om andre på stedet som hadde fått slike bitt, så mulig det var det et engangstilfelle.

Jeg betalte bare litt over 100 NOK for privat bungalow, så det var rimelig. Toalett og dusj var i en fellesbygning. Stedet var trygt og trivelig, og serverte dessuten mat og drikke. De hadde også filtrert vann du kunne fylle opp vannflasken din med for 20 pesos.

Les også: Reiseguide til Filippinene

Kunne du tenke deg en reise til denne delen av Filippinene?