Etter mange fine døgn i Pantanal var det tid for å dra fra pousadaen. Vi sa our goodbyes til Pedro som hadde vært «our man» på ranchen, og klatret deretter opp på lasteplanet til bilen som skulle frakte oss til bilene som skulle ta oss videre til våre destinasjoner.
Svenskene skulle til Campo Grande, Ben fra England skulle til Bolivia (lucky bastard) og Ed og Jamie skulle samme vei som meg og Susanne. Det skulle også ei jente fra Bulgaria, så vi delte alle samme bil de 4 timene det tok til Bonito.
Det ble et par stopp, blant annet for å vente på en bil med et annet par som skulle samme vei som oss i Miranda. Hvorfor vi måtte vente var og blir et mysterium. Her møtte vi forresten også svenskene igjen selv om de skulle en helt annen vei. Guttene lekte seg med kameraet mitt, og det ble noen spesielle bilder som resultat.. I bilen hørte vi på musikk, så på stjernehimmelen, og Susanne og Jamie syngte 90-tallssanger så hele bilen ristet.
I Bonito skiltes våre veier, og Susanne og jeg kommuniserte med resepsjonisten vår med google translate. Som å chatte med noen bare at man har dem rett foran seg. Haha, morsom verden. I byen spiste vi god fisk (piralco), så på fiskefontener, tucantelefonkiosker, Susanne knakk tånegelen sin, minibankene hatet oss og gjorde at vi måtte låne penger og ikke fikk lov til å bruke supermarkedet. NOT fun times (men litt fun innimellom).
I Bonito stod snorkling på planen. Det ble dog litt mye styr og komplikasjoner fordi vi måtte ta nattbussen til Foz de Iguacu (som gikk allerede kl. 14.30..), og derfor fikk vi ikke tid til å dra til Rio de Prata som planlagt. Det var visstnok en langhelg for brasilianerne denne helgen også, noe som gjorde at mange av aktivitetene var stappfulle, så vi hadde neppe fått plass uansett.
ANYWAYS. Etter å ha kommunisert med resepsjonisten på hotellet vårt via google translate i EN TIME, kom vi til slutt fram til å dra til et annet sted som ikke lå så langt unna, og het Rio Formoso. Her kunne man også snorkle med fiskene i en kildevannselv.
Life isn’t so easy in Brazil når man ikke snakker portugisisk, haha! MEN vi klarer oss overraskende bra. Det var vi to og en brasiliansk familie på 5, to søstre og deres 3 barn. Selv om de ikke snakket engelsk og vi ikke snakket portugisisk klarte vi likevel å kommunisere en del, og de var en skikkelig god gjeng med mange latterkuler på lur. De tok godt vare på oss!
I vannet møtte vi mange svære fisker og utnyttet goprokameraene våre to the max. Tok massevis av filmer og foto. Vi fløt til og med ned to små fosser! Crazy og creepy, men mest gøy. Selv om kneet mitt fikk seg en god kakk på en stein ned den ene fossen.
Vi så alle ut som stappede pølser i draktene våre og koste oss i vannet til tross for at det føltes FRIO.
Etter badeseansen koste vi oss i solen, og spiste lunsj. De to brasilianske guttene ville ta bilde med oss før de dro (lololol) og til slutt ble vi også hentet slik at vi skulle rekke bussen vår.
Det var en fin stund på et fint område! Glad vi rakk å gjøre noe i Bonito også. Dagene går nesten i surr! Helt utrolig hvor mye vi har klart og fått gjort disse ukene. Når man reiser lever man virkelig livet for fult.
Vi skulle bare visst at det var en 21 timers lang busstur som ventet oss ned til Iguassu… Og et helt villt tordenvær!
