Et av høydepunktene i Slovenia viste seg å bli Skocjan-grotten. Jeg hadde lest en del fint om dette stedet, men ingenting hadde forberedt meg på hva jeg faktisk ville møte.
Skocjan-grotten har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1986, og er en av de største og vakreste karstgrottene i hele Europa. Det ene rommet er faktisk en av de største undergrunns-canyonene i hele verden. Det er helt umulig å skulle videreformidle hvor stor denne grotten faktisk er, og det er umulig å forberede seg på hvordan det er å se den selv. Jeg gikk bokstavelig talt rundt og måpte, bare avbrutt av små latterutbrudd mens jeg ristet på hodet for meg selv. Det føltes ut som jeg var en loppe som hadde forvillet seg inn i magen på en hval.
Grotten er på en måte delt i to, den stille grotten og den rumlende grotten. I den førstnevnte er klimaet «stengt», og temperaturen er konstakt 12-14 grader. Denne er veldig vakker med sine stalagtitter og stalagmitter i merkelige formasjoner. Også denne delen har partier som er ganske store og åpne. Stopper man opp er det også lett å kjenne på stillheten, for her er det faktisk fullstendig stille. Det er slike grotter som dette som vanligvis fascinerer meg, slik som Carlsbad Caverns i USA.
Men denne gangen var det den rumlende delen av grotten som tok meg med storm. Rumlingen kommer faktisk av elven Reka som renner gjennom grotten og som gjennom ufattelig mange år har erodert ut dette enorme rommet. Høyden fra elven opp til grottetaket er på opptil 140 meter, og mange steder nesten 120 meter bredt.
Hele settingen var så magisk. En smal gangvei var hugget inn i fjellsiden, og opplyst av lykter. Fuktigheten inne i den rumlende grotten gjør at det ligger en slags mystisk tåke over stedet, og atmosfæren var helt utrolig spesiell. Som en hel verden under resten av verden. Et sted tok elven en sving, og delte seg i to for å skape nok en grottegang – enda høyere enn den vi var i, men smalere. For å komme over dette gapende hullet måtte vi gå over en bro. Det hele føltes ut som å være blant dvergene i Moria, eller en scene fra Ringenes Herre, når Gandalf prøver å stoppe den dragelignende balrogen og faller ned i dypet..
Speaking of dragons, det lever faktisk skapninger i denne grotten. Kjente grotteskapninger som flaggermus, men også noen merkelige skapninger uten fargepigmenter – det er jo naturligvis helt mørkt i grotten. Disse skapningene er egentlige salamandere, men kalles ofte for baby dragons. De ser jo nesten litt sånn ut?
Noe av det mest fascinerende var de gamle grottegangene, broene og trappene som var hugget inne i veggen i det svære grotterommet. Deler av grottesystemet har vært kjent og brukt siden steinalderen, spesielt området hvor elven Reka renner ned under jordan har fascinert mange i lang tid (det er her den enorme undergrunnscanyonen begynner). Det var dog ikke før på 1800-1900 tallet av den virkelige utforskingen av grotten begynte. For å komme seg rundt måtte de hugge små stier og trinn inn i grotteveggen, og andre steder brukte de bare taustiger. Man kan prøve å tenke seg tilbake til den tiden, hvor man ikke hadde sikkerhetsutstyr eller sterke lyskastere/lommelykter. De hadde med andre ord ingen anelse om hvor stort rommet de befant seg i var, fordi de hele tiden gikk omhyllet av mørke utenfor oljelampenes rekkevidde. Utrolig fascinerende, og for et mot!
Skocjan ligger i Karst-regionen, som er uthulet som en sveitserost. De fleste av landets grotter finnes her, og totalt er det oppdaget 7,000 grotter i Slovenia. Denne regionen er ekstremt rik på andre måter også, her finnes flora og fauna som man ikke finner andre steder i Slovenia. Det er også en hel rekke arkeologiske funn som er gjort her. At området er gjort om til en beskyttet park er derfor ikke så rart. Som jeg skrev tidligere er Skocjan en karst-grotte, og karst er altså en geologisk landskapsform, ofte av kalkstein, som er porøs og derfor har mange grotter og underjordiske dreneringssystemer. Nå kalles slike landskap verden over for karst, men det er altså her navnet/betegnelsen kommer fra.
Å trø ut i lyset igjen var veldig sært. Det føltes nesten ut som å våkne fra en drøm…
Skocjan ligger under 1 time på motorveien fra Ljubljana, og veldig nært grensen til Italia og Trieste, og kysten i Slovenia. For mer informasjon om stedet, historien og hvordan komme seg dit, trykk her.
Reisen til Slovenia er gjort i samarbeid med STB (den slovenske turistkontoret). Jeg har fortalt hvor jeg ønsker å dra, og de har hjulpet meg å sette det hele sammen. De sponser en del overnattinger, måltider og transport – men de har ingen føringer på hva jeg skal skrive om. Alle ord, tanker og meninger som jeg publiserer i bloggen er helt og holdent mine egne. #slovenia #ifeelslovenia
Magiskt sted! Jeg blir virkelig sugen på en tur til Slovenia når jeg ser dette. Slovenia i seg selv er jo også ett must siden igen av oss har värt i landet ennå. Alle land i Europa burde jo väre med på listen over hvor man har värt.
/Lena
Da har dere mye flott i vente! Slovenia er et lite land, og det er lett å se mye selv med kort tid (selv om man burde ta tiden til å utforske litt i dybden). Ja, gleder meg også til jeg har fått opplevd alle landene i Europa 🙂 5 to go!
Wow, hit vil jeg reise 🙂
Det var helt ufattelig kult! 😀
Wow, så episk ut! ^^ Og baby- drager 😀
Haha, ja ganske sære skapninger! Fikk ikke se noen av de selv, tror de er ganske vanskelige å lokalisere. o.o
Åh! Den grotten var vi i og! Men jeg fikk ikke lov å ta bilder av guiden =( Kjempenedtur!! Men du fikk lov altså? Hadde du en spesialtillatelse? Helt enig med beskrivelsene dine. Det føltes virkelig som å gå rundt i Moria i Ringenes herre! Mektig!
Mektig er det rette ordet! Helt sykt. 😀 Huff, ja jeg leste at fotografering var forbudt der inne (noe som var veldig synd etter å ha sett på bildene som andre har tatt derfra), derfor snakket meg med Feel Slovenia og fikk ordnet fototillatelse. Da jeg dukket opp hadde de visst også ordnet med egen guide til bare meg! Bildene ble ikke de beste uansett pga det smale, lyssvake objektivet mitt og fuktigheten.. men men 😛 Artig å få prøve.
Åh, eventyr, altså! Og fooor noen søte salamandere! skjønner godt at folk kaller dem drager, hihi!
Haha, ja de ser litt ut som drager 😀
Ser kjempefint ut. Har ikke vært i Slovenia siden jeg var 16 eller deromkring. Da het det Jugoslavia. På tide med en ny tur, ser jeg.
Jeg tror gjerne en ny tur hadde gjort seg. Slovenia (og de andre landene jeg har besøkt i det gamle Jugoslavia) er jo helt fantastiske 😀