I Romania er den offentlige transporten ikke-eksisterende mange steder, og den vanligste måten å gjøre seg kjent med landsbygda er ved å leie seg bil med en lokal sjåfør. Det gjorde vi ved to anledninger. Første gangen besøkte vi blant annet Bran Castle og Rasnov, og andre gangen dro vi fra Sighisoara til blant annet stedet jeg skal skrive om nå – Bethlen Castle. En ypperlige måte å ta seg rundt, og vi betalte bare 150kr hver for hele dagen.
På veien mellom Medias og Sighisoara svingte vi av, fulgte en hullete og smal grusvei et stykke og kom deretter til den lille landsbyen Criş. Midt i landsbyen ligger et slott som har tilhørt Bethlen-familien i mange århundrer, og engang ble regnet som ett av de vakreste renessanseslottene i hele Transylvania. I dag står nærmest bare skallet av fortidens prakt tilbake, og man har muligheten til å leke Indiana Jones i de gjenstående ruinene.
Historien om Bethlenfamilien går langt tilbake, og enkelte mener familienavnet stammer fra Betlehem i Palestina. Selve slottets historie starter etter at en av familiemedlemmene ble tildelt dette landområdet som takk for hans modige innsats i det siste korstoget. I begynnelsen ble en trebygning bygget på stedet, men denne ble etterhvert byttet ut med et steinslott som stadig ble bygget på og utvidet. Det sies at Bethlenslottet hadde ett av de viktigste bibliotekene i Europa på et tidspunkt, og de printet til og med bøker her. Slottet hadde over 40 rom, dyrebar mosaikk på veggene og både eget kapell og sauna.
Familien og slottet var en viktig del av Transylvania i mange århundrer, før den kommunistiske nasjonaliseringen i 1948 hvor eierskapet ble tatt av staten. Alle eiendeler og møbler ble revet vekk fra slottet. Det man ikke kunne bære vekk ble brent (inkludert store deler av det engang rike biblioteket) og mye av slottet ble rasert i prosessen. Etterpå ble bygningen brukt både som leirsted og grønnsaks/plantelager… Tiden gikk og slottet var i forfall. En restaurering ble påbegynt på 70-tallet, men lite ble gjort. På 90-tallet ble slottet endelig overført til etterkommere av Bethlenfamilien og var igjen i privat eie.
Man har nå mulighet til å betale et par lei for å besøke stedet. Området er låst inn, men det er en gammel kar som fungrerer som vakt på stedet – og han låser opp dersom nysgjerrige turister har lyst å ta en titt. Sjåføren vår ringte han før vi kom, for å forsikre seg om at han var på stedet da vi ankom. Deretter fulgte vi dem opp den steinbelagte stien til bygningen, og fikk se stedet med egne øyne.
Slottet består nå av to rektangulære bygninger med forsvarstårn på flankene og en kraftig forsvarsmur rundt. Mange av vindusglassene er borte, og busker og trær har tatt over der den flotte engelske hagen engang befant seg.
Vakten bruker å vise besøkende rundt dersom de snakker rumensk, men til oss engelsktalende ble det vanskeligere. Derfor viste sjåføren vår oss rundt, til tross for at hans engelsk også var temmelig begrenset, haha. Men vi fikk sett mye! Mye av vegg- og takdekoren er fortsatt på plass, og det var utrolig kult å vandre rundt i de forlatte gangene og rommene som engang har tilhørt de adelige. Vi var både på loftet og i kjelleren, og lyste veien foran oss med små lommelykter vi fikk låne. Det var nesten litt creepy enkelte steder, og kanskje ekstra spennende på grunn av legendene som tilhører stedet. Det sies at det fantes et monster som holdte til på stedet og var involvert i bortføringen av flere lokale. Det viste seg å være en slange som angrep og åt innbyggerne av byen, helt til den endelig ble stoppet og drept av en av korsfarerne – nettopp han som ble tildelt denne eiendommen etter det siste korstog. Som takk for sitt mot i slangesituasjonen fikk han bruke slangen på familiens våpenskjold.
Enkelte av rommene i slottet sies også å være hjemsøkte av fortidens beboere…
Et av de mest spennende stedene var selve tårnet, hvor eldgamle tretrapper førte oss helt opp i øverste etasje hvor duene nå holdt til, med nydelig utsikt utover dalen. Enkelte steder var trappestegene borte, og man måtte hoppe over store hull og balansere på bjelker. SUPERKULT.
Sjåføren fortalte at familien ønsker å renovere stedet og gjøre det om til hotell og restaurant. Problemet er bare den finansielle situasjonen. De har rett og slett ikke råd til det akkurat nå. Derfor blir nok ruinene stående slik de er i tiden framover – helt til noen investorer viser seg. Skulle gjerne kjøpt det opp, jeg! Må bare vinne i lotto først..
Noen vil sikkert spørre seg hvorfor i all verden man ønsker å besøke et ødelagt gammelt slott. Men da lurer jeg på om de kanskje ikke har sans for EVENTYR? Tenk å ha muligheten til å kunne utforske et slikt vakkert gammelt byggverk for alt det er verdt? Å se steder man aldri har tilgang til i andre slott? Å slippe å forholde seg til andre turister, sperrelinjer og vakter som skuler på deg dersom pekefingeren tilfeldigvis kommer borti det 3423984 år gamle tapetet?
Det er ganske awesome synes jeg.
