Howdy fra Amarillo, Texas!
I dag har vi byttet ut de grønne skogene og åsene med røde grusveier, åpne tørre landskap og den endeløse prærien. Den er virkelig endeløs! Sjeldent man ser landskap like flatt som her, kommer bare på Serengetisletten i Tanzania akkurat nå som kan måle seg. Her sier folk «howdy» og «y’all», og de går i boots, snekkerbukse og med cowboyhatt. De kjører pick-up med gigantiske dekk fulle av rød gjørme, har esel i hagen og oljepumper i bakgården.
Vi har altså kjørt fra Oklahoma til Texas, via blant annet Oklahoma City og Elk City – sistnevnte med det nasjonale Route 66 museet, som absolutt var verdt å stoppe innom. Det er lett å finne med det gigantiske Route 66-skiltet utenfor. Vi stoppet også i Arcadia, som var lite annet enn en spøkelsesby, hvor vi fant den runde låven fra 1800-tallet. I nærheten lå også Pops-butikken/bensinstasjonen med en gigantisk brusflaske utenfor, og hundrevis av merkelige varianter av brus innenfor. Blant annet brus med peanøttsmørsmak og baconsmak, haha.
Vi tok også turen en Indian Trading Post, hvor det har blitt solgt varer i over 100 år. Jeg fant meg en fin drømmefanger, og utenfor stod det to enorme eksemplarer av bøffel. Ellers har vi sett «The leaning watertower of Groom» i Texas, som befinner seg i nærheten av det største korset i vestlige halvkule med sine ca. 50 meter (19 etasjer). Det var lett å se på lang avstand i det flate landskapet.
Til slutt ankom vi altså Amarillo, som huser The Big Texan, en legendarisk biffrestaurant. Den har blitt så stor at den til og med har eget motell, hvor vi fikk oss rom. Skikkelig cowboy-stil her! Det er til og med svingdører inn til badet, haha!
Vi gikk så for å få oss middag, og jeg valgte selvsagt biff! Nydelig. Det stedet er mest kjent for er at de gir bort en biff på 2,2kg gratis! Men haken er at man må spise den (og alt tilbehøret) på under én time. De som tar utfordringen blir satt på en liten scene midt i lokalet, og en stor klokke på veggen teller ned. Det var faktisk en som tok utfordringen i kveld, men han måtte dessverre gi seg da han var kommet halvveis. Det sies at den foreløpige rekorden på å spise alt er på 8 minutter! Helt insane.
Mamma har jo forresten bursdag i dag, så hurra for henne 🙂
I morgen venter nok en ny stat og en ny dag på veien! Jeg digger virkelig å reise på denne måten. Man får et innblikk i lokalsamfunnene og hverdagen til menneskene som bor her i midtvesten ved å kjøre denne ruten – som strekker seg fra tettsted til tettsted og by til by, og knytter dem sammen. Dette er virkelig the «Main Street of America»!
