Marokko er en livlig og eksotisk fargeklatt med kort reisevei fra Norge. Høyreiste fjell, grønne daler, en lang kyst, dype skoger og en mektig ørken, Marokko har det meste. Med slik mangfold er det vanskelig å bestemme seg for hvor man skal dra og hva man skal oppleve. I dette innlegget håper jeg å kunne guide deg litt på vei.

Lengst nordvest i Afrika ligger Marokko, med Atlanterhavet i vest og Middelhavet i nord – og så nært Europa at man på en klarværsdag kan se fjellene i Spania eller Gibraltar på andre siden av Gibraltarstredet. Likevel er Marokko en eksotisk destinasjon å besøke, uansett hvor i landet man velger å dra.

Jeg tilbrakte to uker i landet nå i april, akkurat ti år etter min første reise til landet. I 2014 reiste jeg på pressetur sammen med andre reisebloggere og utforsket Marrakesh, Agafay-ørkenen og utkanten av de nærliggende Atlasfjellene. Det var en fantastisk reise som gav mersmak. Jeg falt fullstendig for den vakre, historiske arkitekturen og estetikken landet er kjent for. Men tiden gikk, og plutselig kom hendelsen med den norske og danske jenta på telttur i media. Den grusomme hendelsen gjorde stort inntrykk på meg, og Marokko havnet lenger ned på prioriteringslisten. De siste årene har derimot savnet etter dette eksotiske landet blitt desto større, og i år, akkurat ti år etter første reise, tenkte jeg at nå var tiden kommet for et gjensyn.

Historie, religion og språk

De første sporene etter mennesker (vel, det moderne menneskets forfedre) i Marokko er hele 400,000 år gamle. På grunn av sin plassering mellom Europa og resten av Afrika har Marokko i alle tider vært et kulturelt møtepunkt, og i noe nyere tid har blant annet fønikere og romere bosatt seg her. Folkegruppen berberne kom for hele 5000 år siden og fortsatt utgjør hovedbestanddelen av landets befolkning. Rundt år 700 erobret muslimske arabere det som i dag er Marokko, og i dag regnes omtrent 99 %  av landets 37 millioner innbyggere som muslimer. I dag har de fleste marokkanere både berbiske og arabiske forfedre. På landsbygda er det likevel mange (spesielt eldre) berbere som bruker tradisjonelle klær, og disse er ulike fra sted til sted. Et vakkert og fascinerende skue.

Mot slutten av middelalderen ble den europeiske interessen i Marokko stadig større. Både Portugal og Spania okkuperte flere av landets byer langs Atlanterhavskysten. Landet i sin helhet fortsatte derimot som et Sultanat. Frankrike prøvde også iherdig å okkupere Marokko gjennom 1800-tallet. I 1912 inngikk sultanen til slutt en avtale med Frankrike om å gjøre deler av Marokko til et fransk protektorat, med forbehold om at kongen skulle bli sittende. Ikke før i 1956 fikk Marokko sin selvstendighet. Landet er fortsatt et kongedømme, og den nåværende kongen heter Mohammed VI.

Landets to offisielle språk er arabisk og berbisk. I tillegg snakker de aller fleste fransk. I nord er det dessuten flere som snakker og forstår spansk, og stadig flere av landets yngre befolkning behersker engelsk. Det er interessant å se hvordan språkene gjenspeiler landets historie. Til tider følte jeg meg nesten språkforvirret siden alle språkene kunne være representerte i en og samme samtale. Haha.

Fraser det kan være greit å kunne:

• As-salaam Alaykum – Hello (betyr egenlig fred være med deg). Man kan også bare si «Salam».
• Beslama – Ha det
• Wakha – OK
• Shokran – Takk
• La Shokran – Nei takk
• Balak! – Unna vei!

Sistnevnte får du som regel høre i soukene når muldyr eller eselkjerrer prøver komme seg forbi. Da er det bare å hoppe til siden!

Vær og klima

Klimaet langs kysten er varmt og temperert, mens i fjellene har man innlandsklima hvor somrene er varme og vintrene kalde. Langs kysten kan man reise til Marokko året rundt, men skal man lenger inn i landet er den beste tiden å reise på vår (april og mai) og høst (september og oktober). Somrene kan bli svært varme, mens vintrene svært kalde, spesielt dersom man våger seg inn i ørkenen. Selv syntes jeg april var en perfekt tid å besøke landet på temperaturmessig.

Hvor skal man dra?

Marokko er et svært variert land med utrolig mange spennende og vakre destinasjoner. Her finnes vakre hvitmalte byer langs kysten som Tanger og Essaouira, livlige markedsbyer i innlandet som Tetouan og Marrakesh, hovedstaden Rabat med sine store monumenter og franske arkitektur, de høyreiste Atlasfjellene som deler landet i to på langs, de gamle kongebyene Fes og Meknes, surfe- og badestrender i Agadir, storbyen Casablanca med sin storslåtte moské og ikke minst den mektige, langstrakte ørkenen med sine høye sanddyner. Det aller beste er jo dersom man har tid til å kunne besøke et knippe ulike steder på én og samme reise for å virkelig få en smak av landets mangfold.

Tanger

Havnebyen Tanger ligger lengst nordvest i Marokko, og er en spennende kulturell smeltedigel i grenselandet mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Byen har en lang historie, noe som gjenspeiler seg i den gamle medinaen som ligger på en høyde med utsikt ut over havet. Det var blant annet her Ibn Battuta satte seil for å utforske store deler av verden i middelalderen. Her kan man blant annet utforske og handle i soukene, besøke kasbahen med det gamle Sultan palasset, sole seg på de mange strendene, utforske Hercules-grotten og se solnedgangen fra fyrtårnet på Cape Spartel.

Chefchaouen

Chefchaouen kalles Marokkos blå perle, og når man kommer dit er det lett å forstå hvorfor. Byen ligger i Rif-fjellene, i frodige og naturskjønne omgivelser og de aller fleste bygningene er malt i nyanser av blått. Her man kan gå tur i fjellet, drikke ferskpresset appelsinjus, handle i soukene, besøke den gamle kasbahen, spise god mat og se solnedgangen (eller soloppgangen) fra den gamle spanske moskeen på en høyde over byen. Dessuten kan man bruke timevis på å bare tusle rundt i de mange blåmalte gatene. Mange drar til Chefchaouen på dagstur, men jeg synes absolutt byen fortjener et par dager, til tross for at den er relativt liten.

Fès

Fès er en av Marokkos fire gamle kongebyer, og et svært fascinerende skue. Gamlebyen Fès el-Bali rammes inn av gamle festningsmurer og innsiden er som en labyrint. Dette er faktisk en av de best bevarte middelalderbyene i verden, og den eldste medinaen i Marokko. Her kan man besøke blant annet madrasaer, garverier, souker og verdens eldste universitet, Al-Karaouine. Universitetet ble faktisk grunnlagt av en kvinne med navn Fatima på 800-tallet. Medinaen er bilfri, kaotisk og ekstremt spennende å gjøre seg kjent med. Bo gjerne i en riad midt i medinaen hvor du kan høre bønneropet ruve over de gamle hustakene når solen går ned (og står opp) og virkelig dykke inn i byens fascinerende kultur og lange historie.

Marrakesh

Marrakesh er en av de fire gamle kongebyene, og ble grunnlagt i 1070. Den kalles den rosa byen og å forville seg inn i de historiske soukene er litt av en opplevelse. Man kommer heller ikke unna et besøk på det svære torget Djemaa el-Fna. Her omringes man av slangetemmere, bodselgere, mopeder, berberaper i fotballdrakter, appelsinjus-selgere og matos, spesielt om kvelden. Like ved ligger også det 77 meter høye tårnet til Koutoubia-moskeen, som ses fra store deler av byen. I den spennende medinaen finner man en rekke spennende attraksjoner som Bahia-palasset, Ben Yousef madrasa, El Badi palasset og Saadian tombs. Utenfor medinaen kan man dra innom utrolig vakre Jardin Majorelle, som den franske designeren Yves Saint Laurent bidro til å pusse opp.

Ørkenen

For å komme meg fra Fès til Marrakesh valgte jeg å delta på en 3-dagers gruppetur via ørkenen og de store sanddynene i Erg Chebbi. Disse tre dagene bestod i stor grad av kjøring, men også noen utrolig flotte opplevelser. Alt fra å møte ville berberaper i Marokkos «lille Sveits» i Ifrane, til solnedgang på dromedarryggen og overnatting lengst vest i Sahara-ørkenen til besøk i tradisjonelle markedsbyer, fjelloverganger, raviner og historiske steder (som ørkenbyen Ait Ben Haddou) på vei videre til Marrakesh. Ørken er så mye mer enn bare sanddyner, selv om disse også er ekstremt fascinerende, og denne turen ga et godt innblikk i det. Det ble tre utrolig flotte dager i godt selskap, og en god måte å forflytte seg mellom de to kongebyene på.

Essaouira

Ved kysten, omtrent tre timers kjøring vest for Marrakesh ligger vakre Essaouira. Fiskehavnen er litt av et skue. Her ligger tradisjonelle blå trebåter tett i tett sammen med større fiskebåter. Like ved selges det fisker og sjødyr i alle verdens former og varianter med flere titalls måker skrikende ovenfor. Den befestede medinaen ligger på UNESCOs verdensarvliste og inneholder souker, moskeer, restauranter, overnattingssteder og katter som ligger og hviler utenfor vakre inngangsportaler. Byen har dessuten langstrakte strender, og er med sin avslappede atmosfære en fredelig oase i et noe ellers hektisk land.

Hvordan komme seg til Marokko?

Fra Oslo Lufthavn går det direkte fly til Marrakesh med Norwegian. Det går også charterfly fra Norge til kystbyen Agadir. Ellers kommer man seg lett til Marokko fra Norge med én mellomlanding et eller annet sted i Europa.

Det er også mulig å ankomme Marokko med ferge eller hurtigbåt fra Spania. Selv valgte jeg denne transportmåten på min seneste tur til landet. Fra Tarifa lengst sør i Spania tar det akkurat én time å reise over til Tanger by. Båten var stor, komfortabel og å krysse Gibraltarstredet fra et kontinent til et annet var en spennende opplevelse. Jeg reiste med FRS og betalte 40 Euro for billetten min. Fra havnebyen Algeciras lenger nord i Spania har FRS gratis shuttlebuss til havnen i Tarifa inkludert i billetten.

Innreisekrav

Nordmenn trenger ikke visum for å besøke Marokko for opphold opptil 90 dager. Det er derimot nødvendig at passet ditt har en gyldighet på minst seks måneder. Husk dessuten gyldig reiseforsikring.

Hvordan komme seg rundt i Marokko?

Det er verdt å merke seg at Marokko er stort. Litt større enn den amerikanske delstaten California. Det er likevel relativt enkelt å komme seg rundt, men flere ulike transportalternativer å velge mellom.

Det er mulig å fly mellom de største byene. Det går også tog mellom blant annet Tangier, Casablanca, Fes, Rabat og Marrakesh. Busselskapet CTM er også en trygg, rimelig og lettvint måte å komme seg mellom byene i Marokko, spesielt også til mindre steder toget ikke går. Jeg reiste med dette blant annet mellom Tangier og Chefchaouen, og Chefchaouen og Fes. Jeg kjøpte billettene på forhånd på nettsidene deres.

For å komme seg enda litt raskere mellom byene kan man velge grand taxi. Disse går når de er fulle (opp til seks passasjerer), er litt dyrere enn buss (men fortsatt rimelig) og går mellom fastsatte steder. Petit taxi er derimot taxier som opererer kortere turer innenfor byene – og fungerer som taxier her hjemme. Avtal alltid pris først, uansett om du reiser med grand eller petit taxi.

Mange leier bil for å utforske Marokko. Man må være 21 år for å kunne leie, og flere steder er det et krav om internasjonalt førerkort. Trafikken kan være kaotisk, spesielt i bykjernene. Noe jeg la merke til var hvor bra veistandarden var alle stedene jeg reiste rundt i Marokko. Selv ute i ørkenen. Det var også mange europeiske bobiler å se på veiene både her og der.

Overnatting

Marokko har ingen mangel på overnattingssteder. Selv om det finnes mange hoteller å velge mellom, valgte jeg selv å heller bo i dars og riader i Marokko. Dette er gjestehus i gamle, tradisjonelle bygninger i medinaen. Bygningene som har hage i midten kalles riad, mens de som ikke har det kalles en dar. Disse finnes i alle standarder og prisklasser, og er en spennende måte å bli bedre kjent med den marokkanske kulturen. En arabisk frokost er som regel alltid inkludert, for ikke å snakke om velkomst-te. Skal du til ørkenen er det dessuten litt av en opplevelse å overnatte blant sanddynene på en tradisjonell ørkencamp, som finnes i alle standarder og prisklasser. Jeg hadde for eksempel både vanlig seng, strøm, dusj og vannklosett i teltet mitt i Sahara!

Mat og drikke

Det er ingen tvil om at Marokko er en kulinarisk opplevelse. Retter som går igjen er blant annet nasjonalretten couscous som gjerne serveres med dampede grønnsaker eller kjøtt. Mat kokt i tagine, en leireform med et spesielt lokk, er også en klassiker. Hva man får servert i tagine kan varieres i det uendelige. For eksempel kjøtt, fisk eller grønnsaker med forskjellig tilbehør. Pastilla, en innbakt pai i filodeig med kanel på toppen var kjempegodt. Harira-suppe, med blant annet pasta og bønner, er typisk å få servert som forrett. I tillegg får man gjerne servert brød, ulike salater og sauser til maten.

Siden Marokko er et muslimsk land, er det strenge regler for bruk av alkohol for de lokale. Turister kan ta med seg én liter alkohol inn i landet, og ellers er det mulig å få tak i dette på steder som har egen lisens. Det gjelder som regel de fleste hoteller og turistrettede restauranter. Landet produserer blant annet egen vin og øl. Det stort sett alle derimot drikker, dag eller natt, er søt mynte-te. Du blir garantert tilbydd mynte-te på alle overnattingsstedene dine, samt etter hvert måltid du spiser ute. Kjempegodt!

En marokkansk frokost kan være litt av en affære, spesielt om man bor i en riad. Det virket nesten som det ene stedet prøvde overgå det neste. Brød, egg, lokal ost, honning, olivenolje, baghrir (marokkanske pannekaker), yoghurt, frukt, kaker og selvfølgelig mynte-te. Dagens høydepunkt nesten for min del.

Valuta

Marokkos myntenhet kalles Dirhams (MAD). For øyeblikket (august 2024) er 100 MAD = 108 NOK. Mange tar derimot også imot Euro. Dirhams kan bare fås i selve Marokko, så det anbefales å ta ut penger på trygge minibanker når du ankommer. Noen velger også å ta med Euro og heller veksle på plass. Mange spisesteder, overnattingssteder og større butikker godtar bruk av bankkort. Ta ikke ut mer Dirhams enn du trenger under oppholdet, du får nemlig ikke vekslet inn pengene utenfor Marokko.

Mobilbruk og internett

Før jeg gikk på flyet i Oslo kjøpte jeg eSim fra Airalo med mobildata som er gyldig for Marokko. Med eSim trenger man ikke et fysisk SIM-kort, slik at det er mer lettvint og man beholder dessuten sitt eget telefonnummer. Da fikk jeg tilgang til mobildata uansett hvor jeg var (til og med i ørkenen!). Jeg har brukt Airalo tidligere (blant annet i Karibien, Seychellene og Kapp Verde) og har stort sett bare gode erfaringer.

De aller, aller fleste overnattingsstedene har dessuten tilgjengelig Wi-Fi.

Helse og sikkerhet

UD definerer Marokko som et trygt reisemål. Trafikksikkerheten er derimot noe annet enn hjemme, og det går gjerne fort for seg. Vær alltid påpasselig når veier skal krysses.

I storbyene og på turiststeder er de sanitære forholdene som regel gode. Drikk likevel vann fra flaske. Jeg pusset også tennene i flaskevann. Kjøtt bør være godt stekt. Frukt og grønnsaker bør også vaskes eller skrelles før konsumering.

Den største utfordringen som turist er som regel å unngå svindlere. Marokkanere er et svært hyggelig folk, men det er som regel alltid noen som skal guide deg eller selge deg noe i håp om å tjene en slant (tips, eller baksheesh som det kalles her). Er det ønskelig er det lurt å avtale pris på forhånd. Skal man handle i soukene er tradisjonen at man pruter (men på en respektfull måte).

På det store torget Djemaa el-Fna i Marrakesh vil du se alt fra slangetemmere til tanntrekkere, apekatter i Messi-uniform og andre kuriositeter man kanskje vil ta bilder av. Men ikke gjør det. De vil deretter kreve svært mye penger av deg, og jeg så svært mange gå i den ubehagelige fella. Dersom du absolutt vil må du også her avtale en pris på forhånd.

Det er generelt lite kriminalitet i landet, men lommetyveri kan skje her som ellers i verden. Noen har opplevd å bli fraranet håndvesker av unge menn på motorsykkel. Bruk safe på overnattingsstedet til verdisakene, og ta ikke med deg mer enn du trenger når du skal ut.

Skal man ut i fjellene på gåtur anbefales det at man har med seg lokal guide.

Å reise alene

På grunn av Marokkos annerledes kultur, og hendelsene jeg nevnte tidligere i innlegget, gjorde jeg ekstra forberedelser før jeg reiste til Marokko. Fra mitt første besøk i landet husket jeg dessuten at mennene kunne være noe pågående. På en annen side er Marokko et ganske liberalt land, og et sted jeg vet mange kvinner reiser alene til. Jeg var derfor ganske sikker på at ved å ta de rette forholdsreglene ville dette gå helt fint.

Jeg hadde likevel tre noe ubehagelige opplevelser. Den ene var i gatene i Tanger. En yngre mann dukket «tilfeldigvis» opp flere steder og oppsøkte meg. De første gangene på en hyggelig måte. Han ønsket meg velkommen til byen og invitere meg til farens butikk. Deretter kasbahen. Deretter en auksjon. De første gangene smilte jeg høflig, takket nei og gikk videre. Men når han stadig dukket opp og ble mer oppgitt over meg, ble jeg irritert. Til slutt ba jeg han slutte følge etter meg. Da spurte han om jeg var sint og om han kunne gi meg massasje… Det var nesten litt komisk. Da sa jeg høyt «leave me alone» slik at alle rundt hørte det og så gikk jeg videre. Etter det så jeg han heldigvis ikke igjen, haha.

De andre to gangene skjedde under transport. Først på bussen fra Tangier til Chefchaouen. Jeg satt ved et vindussete og underveis dukket en noe eldre fyr opp fra lenger bak i bussen og valgte sette seg ved meg (til tross for at det var ledige seter overalt). Greit nok. Men da han ble stadig mer nærgående, til den grad han omtrent lente seg på meg, og valgte ha høyrehånden liggende mellom oss på setet klemt mellom oss, og den venstre hånden under jakken sin som lå på fanget, skjønte jeg til slutt tegninga. Jeg satte meg godt opp i setet, og slengte så hardt ned armlenet mellom oss mens jeg gav han et blikk. Da rettet han seg fort opp og etter en stund forsvant han tilbake bak i bussen.

Den tredje opplevelsen var en taxisjåfør som valgte å bruke kjøreturen fra Marrakesh til flyplassen på å se bak på meg og stadig mer intensivt spørre om jeg hadde ektemann eller kjæreste og om han kunne få min whatsapp eller facebook. Det føltes utrygt i den grad at han på ingen måter fulgte med på veien og at man aldri vet hvordan noen reagerer dersom man sier klart nei til dem. Den største frykten er jo at de kjører deg et annet sted enn du skal. Så jeg forsøkte å bare spille dum helt til vi kom fram så jeg slapp å gi ut detaljene mine.

Opplevelsene var ubehagelige, og jeg velger å fortelle i detalj slik at andre som skal reise dit på egenhånd kan se hva man eventuelt kan møte av situasjoner og hvordan man eventuelt kan håndtere de. Jeg møtte utrolig mange mennesker på de to ukene i landet, og når bare tre stykker skiller seg ut, sier det seg selv at de aller fleste man møter er hyggelige. Jeg har derfor ingen kvaler med å si til andre kvinner at det sikkert går greit å reise til Marokko alene. Men ta alltid forholdsregler, og vær aldri rett for å si nei til situasjoner som gjør deg ukomfortable. Dette er ikke et solo-reisemål jeg vil anbefale dersom du er ung og usikker.

Du kommer garantert til å få høre fra menn på gatehjørner i større byer som Fes og Marrakesh at du går feil vei (uten at du har sagt hvor du skal) og at de kan vise deg veien, og at de vet veien til de beste butikkene og garveriene osv. Si nei takk (gjerne på arabisk «La Shukran») eller ignorer.

Jeg fikk faktisk høre fra han som drev riaden min i Marrakesh at det er ulovlig (!) for en marokkansk mann å gå sammen med en utenlandsk kvinne dersom han ikke har lisens som guide. Det er dessuten også nye regler mot trakassering mot turister og da spesielt i soukene i f.eks. Marrakesh. Selv synes jeg det virket mye bedre der nå enn for ti år siden, men det kan jo selvfølgelig være i stadig endring.

Mine beste råd dersom man reiser som kvinne alene til Marokko er følgende:

• Virk selvsikker og målrettet, selv om du ikke er det. Desto mer usikker du virker, desto lettere mål blir du for svindlere.
• Siden Marokko er et muslimsk land, er det lurt å følge kleskoden, spesielt når man reiser alene. Desto mer avslørende man kler seg, desto mer oppmerksomhet får man. Dekk skuldre og knær og bruk gjerne plagg som er noe løse i formen.
• Ikke vær altfor vennlig med alle som oppsøker deg, se heller an personene du møter og ulike situasjoner. I mange situasjoner kan det være best å bare ignorere.
• Selv om du er singel kan det være en fordel å bruke en «giftering». Gifte kvinner blir respektert i en helt annen grad enn single kvinner.
• Reiser du med buss kan det være en fordel å velge seter lengst fram i bussen.
• Vær ekstra forsiktig om kvelden og i øde gater (som alle andre steder i verden).
• Oppsøk andre turister eller lokale kvinner dersom du havner i situasjoner du trenger hjelp å komme ut av og det ikke er politi synlig (men som regel er det politi ved de fleste turistattraksjonene). De aller, aller fleste menneskene du møter er snille og hjelpsomme og stiller opp om du trenger det.

Annet nyttig å vite

• Tidsforskjell: Marokko følger GMT. Altså er landet 1 time etter Norge om vinteren, og 2 timer om sommeren)
• Nødtelefoner: Politi 190, Brann 115, Ambulanse 112
• Nasjonaldagen er 30.juli
• Mange butikker, attraksjoner og spisesteder stenger på fredager, muslimenes helligdag. Det samme gjelder dersom du besøker Marokko under ramadan
• Ikke-muslimer har ikke lov å besøke moskeer i Marokko. Unntaket er Hassan II moskeen i Casablanca
• De fleste offentlige toalettene krever en liten slant å bruke, uansett hvor gode eller horrible de er. Ta gjerne med eget toalettpapir
• Marokko bruker samme stikkontakter som i Norge

Kunne du tenke deg en reise til Marokko, eller har du kanskje allerede vært der selv? Hvor dro du og hvordan var opplevelsen din?