Jeg har lenge visst at jeg ønsket å reise til Filippinene, men jeg visste ikke helt hvor jeg skulle dra. Med sine over 7,000 øyer, har landet nok av steder å by på, og noe for enhver smak. Til slutt havnet jeg på rundt ti av dem. Med denne lille reiseguiden håper jeg å kunne hjelpe deg litt på vei med din planlegging også.

Det er mange som reiser rundt i Sørøst-Asia, men det er ikke alle som tar turen over til Filippinene. Kanskje fordi det krever minst én flyreise for å komme seg dit fra fastlandet. Men det er også litt rart at ikke flere reiser hit, spesielt når man tenker på landets naturskjønnhet, lave prisnivå og spennende kultur. Dessuten er det jo svært lettvint at nesten alle man møter snakker engelsk!

Historie, kultur og språk

Filippinene er oppkalt etter den spanske kongen Filip 2, etter at spanjolene ankom og koloniserte øygruppen på 1500-tallet. I omtrent 350 år satte Spania sitt preg på Filippinene, og innførte katolisisme som religion. Både mennesker og steder fikk spanske navn, og store, vakre steinkirker og fort ble reist i de større byene.

Landet har fortsatt store latinske vibes, virker vestlig orientert og mange ganger var jeg overbevist om at jeg befant meg i Nicaragua eller andre steder i Sør-Amerika – og ikke i Asia. Kanskje mest fordi det var store kirker å se istedenfor templer, gatenavn var spanske og menneskene på de politiske valgplakatene hadde navn som «Pedro» og «Diego», men også fordi både klesmoter og hårfrisyrene lignet svært de jeg hadde sett på den amerikanske kontinentet. Ikke minst den avslappede, utadvente og flørtende framtoningen til folket.

Landet har mange fester året gjennom og disse kalles fiestas. Da danses det, synges og man drikker store mengder rom. Filippinerne er generelt glade i å synge, og karaoke finner man stort sett overalt. Jeg opplevde dessuten at flere lokale som hørte på musikk på telefonen på busser, sang (høyt) med fullstendig usjenert.

En av de største utfordringene når man reiser kan være språket, det å forstå og å gjøre seg forstått. På Filippinene møter man sjelden det problemet. Etter en krig med spanjolene tok amerikanerne over Filippinene i 1898, og i femti år satte USA sitt preg på landet, ikke minst når det gjaldt språket. Først i 1946 fikk Filippinene sin uavhengighet.

Engelsk er fortsatt i dag svært utbredt, og noe alle lærer på skolen. Butikknavn og veiskilt står på engelsk, universitetene underviser på engelsk og engelsk er det offisielle språket til landets medier.

Selv om stort sett alle du møter snakker ihvertfall litt engelsk, kan det også være greit å lære seg noen fraser på tagalog. Tagalog er et av de mest brukte språkene på Filippinene og snakkes av omtrent 2/3 av landets befolkning (selv om bare noen av dem har tagalog som morsmål).

Mabuhay = Velkommen (brukes også som skål)

Magandang umaga po/Kumusta = God dag/Hallo

Salamat po = Tusen takk

Dili-dili = Nei nei

Sigi-sige = Ja/OK

Para! = Stopp! (Greit å vite dersom du skal reise med lokaltransport som f.eks. jeepneys).

Hvor skal man reise?

Filippinene utgjør ikke store plassen på verdenskartet, men øyriket består av over 7,000 øyer, spredt ut over et område på 300,000 kvadratkilometer mellom Taiwan og Borneo. 11 av disse øyene utgjør den største landmassen og det er på, eller i tilknytning til disse man gjerne finner noen av de mest populære reisemålene.

Øyriket består av alt fra store millionbyer til bittesmå fjellandsbyer langt unna allfarvei, strandresorter på private øyer til store fossefall i tett jungel og krystallklare sjøer, og du kan vandre blant flere tusen år gamle rismarker og klatre opp på vulkaner. Filippinene er ikke bare sol og strender, men det er ikke til å stikke under stol at øyrikets kyst er av de vakreste på jord.

Selv hadde jeg tre uker i landet og endte med å velge meg en fin blanding mellom innland, strender og øyhopping. Nedenfor er stedene jeg besøkte, som absolutt kan anbefales videre.

Bohol og Panglao

Bohol er en stor øy, som er knyttet sammen med den mindre øya Panglao med broer. Det er på Panglao mange av turistene velger å overnatte, med Alona Beach i sentrum. Selv endte jeg opp ved Dumaluan Beach litt lenger bort, som hadde en mye roligere (og idyllisk) atmosfære.

Jeg besøkte Hinagdagan cave hvor man kunne svømme i krystallklart vann, spiste deilig (sykt deilig) mat på The Bee Farm, ble solbrent på stranda, testet ut tricycle for første gang, og dro på dagstur med en gjeng jeg traff på gjestehuset til Bohol for å se sjokoladetoppene, tarsiers (verdens minste primat) og dra på elvecruise. Bohol og Panglao gav en veldig fin introduskjon til Filippinene, og hadde jeg kunnet være mer fleksibel, hadde jeg nok blitt enda lenger (jeg endte til slutt med å bli én dag lenger enn planlagt).

Det var enkelt og greit å komme seg til Bohol med ferge fra Cebu city, og overfarten tok omtrent to timer. Det finnes også flyplass på Panglao, hvor mindre fly lander.

Cebu

Cebu city ble en liten mellomstasjon for min del. Det var her jeg landet da jeg ankom fra Taiwan, og jeg hadde en natt i byen på vei fra Malapascua til Palawan. Jeg brukte i grunn tiden stuck i trafikken og i søvn på hotellet, så hva jeg fikk se var begrenset.

Mange som besøker øya drar til de sørlige områdene av øya for å utforske fantastiske fossefall, og det skal jeg absolutt vurdere neste gang.  Andre kommer hit for å svømme med hvalhai i Oslob, og mange av de jeg traff hadde gjort nettopp dette. Alle av dem satt igjen med en bismak, fordi opplegget ikke føles særlig etisk. Hvalhaiene blir matet, noe som blant annet ødelegger deres naturlige årlige migrasjon. De sa også at de bare fikk noen få minutter i vannet, og at selv om det var gøy å se hvalhaiene på nært holdt, så var det ikke verdt det. Dra heller til andre steder hvor dykkingen/snorklingen med hvalhai gjøres etisk og bærekraftig.

Malapascua og Kalanggaman

Malapascua er en fantastisk liten øy på nordtuppen av Cebu, hvor de fleste kommer for å dykke. Jeg er ingen dykker selv, men ble fristet av øyas avslappende og rolige atmosfære. Det tok omtrent fire timer i bil fra Cebu city til Maya port nord på øya, hvor tradisjonelle banca-båter bruker omtrent en halvtime over til Malapascua. De fleste spisestedene og overnattingsstedene ligger langs sørstranden Bounty Beach, og i innlandet bor lokale i spartanske hus med haner i bånd og fargerike klær til tørk mellom palmetrær. Øya er bitteliten, og det tok bare en time å krysse den til fots fra sør til nord, hvor den kanskje vakreste stranden ligger.

Jeg hadde gledet meg til å dra på dagstur til øya Kalanggaman, som mange mener er den vakreste i hele landet (hvordan i all verden man kan velge mellom så mange flotte øyer er derimot et mysterium for min del). Dessverre var ikke været helt på min side under oppholdet, og overfarten på to timer ble ganske røff. Ikke minst veien tilbake når himmelen åpnet alle sluser og vi ble søkkvåte inn til margen. Øya var flott da, til tross for det fæle været!

El Nido

El Nido ligger på øya Palawan, og er et av de mest populære reisemålene i hele landet – og man skjønner fort hvorfor. Selv hadde jeg lest mye negativt om stedet, og hadde i grunn svært lave forventninger. Alt fra høye turistantall, dårlig infrastruktur, forurensning og vann mange ble syke av. Ved et tidspunkt vurderte jeg å droppe hele stedet. Det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde.

Jeg fikk et veldig fint opphold i den lille byen, og dro blant annet på dagstur (Tour A) til Miniloc Island, Big Lagoon, Secret Lagoon, Shimizu Island og 7 Commando beach. Vanvittig nydelige steder, hvor det blant annet ble snorkling, bading og kajakking. Jeg startet også en morgen med fjelltur opp Taraw-fjellet, dro på dagstur til Nacpan beach og spiste masse god mat. De to siste nettene forflyttet jeg meg langs stranden nord for byen til en liten strandresort uten veiforbindelse, hvor jeg tilbrakte mye tid i hengekøya og på hyttebalkongen, og fikk nyte helt nydelige solnedganger.

Søppelsituasjonen var tatt hånd om, og plastikk var i stor grad nå forbudt i byen og på dagsturene. Turistene var færre enn forventet og dagsturen jeg valgte dro til de populære stedene før de andre båtene ankom. Alt i alt endte jeg opp med fire fantastiske dager i El Nido.

Coron

Coron hører også til Palawan, men ligger lenger nord. Man kan fort bli forvirret fordi her finnes både øya Coron og byen Coron, som ligger på øyen Busuanga. Når man ser bilder fra Coron er det gjerne den vakre øya man ser, men for å utforske denne, må man gjerne bo i byen med samme navn. Det er herfra utfluktene til Coron-øya og de andre vakre øyene i nærheten går fra.

Jeg ble positivt overrasket over El Nido, men Coron ble jeg derimot noe skuffet over. Her var turismen langt mer påtrengende (kanskje fordi jeg hadde antatt at det var færre turister her enn i El Nido), byen var hektisk og skitten og på mange av stoppene på båtturen (Super Ultimate Island Tour) følte jeg meg som sild i tønne. Et par steder hoppet jeg ikke engang i vannet fordi jeg syntes ikke helt det var forsvarlig med så mange mennesker på ett og samme sted. Dessuten ble jeg matforgiftet, og oppholdet endte ganske kjipt på den måten.

Likevel fikk jeg se en nydelig solnedgang fra Mt. Tapyas, padlet i mørket gjennom vann med lysende plankton og ildfluer i trærne rundt, traff mange trivelige folk og drakk haugevis med gode mangoshakes, så alt i alt ble oppholdet i Coron ikke så verst. Jeg burde nok lære å holde forventningene mine til steder litt lave, og ikke drømme meg bort i (de ofte virkelighetsfjerne) bildene folk poster på Instagram…

Banaue og Batad

Nord på øya Luzon, samme øy som Manila ligger på, finner man de spektakulære rismarksområdene som er lett utforsket med Banaue som utgangspunkt. Selv valgte jeg å fortsette videre til Batad, hvor jeg skulle overnatte i et lokalt gjestehus. Standarden var lav og veien dit lang. Ni timer med nattbuss fra Manila, fire timers venting på dagslys i en liten kald kafé, deretter én time på taket av en jeep og så en halvtimes gåing nedover på bratte stier – og så endelig åpenbarte de to tusen år gamle risterrassene seg for meg, rett fra balkongen til gjestehuset.

Siden det ikke går vei helt hit, er området stille og fredelig, og utforskes til fots. Det er bratt, tungt og fuktig – og ikke spesielt gøy når man begynner å komme seg etter en matforgiftning. Likevel var det et magisk sted å oppleve med egne øyne, og se hvordan de lokale har bodd og klart seg gjennom århundrer. Jeg holdt på å droppe Batad på grunn av den dårlige formen, men det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde.

Sagada

Sagada ligger omtrent tre timers kjøring nordvest for Banaue, og tolv timers kjøring unna Manila, oppe i fjellet blant karstklipper, furutrær og frisk luft. De fleste kommer derimot til Sagada for å se kister, mange kister. Merkelig? Ja, ganske. Her har de lokale i århundrer hengt opp sine døde i kister i fjellveggene. Både for å komme nærmere Gud og for å slippe unna skadedyr. Mange ble også gravlagt i grotter, som denne karstregionen er fulle av.

Sagada er også en region som byr på grottevandringer, fjellturer i skog og mark, bading i fossefall og iskalde elver, og massevis av spisesteder med deilig mat. På grunn av matforgiftningen fikk jeg bare én full dag i Sagada, noe som selvsagt var altfor lite. Det gav meg likevel en smakebit på denne spennende regionen, som er svært annerledes fra hva man oftest forbinder med Filippinene.

Manila

Manila er hovedstaden på Filippinene. Denne metropolen, som egentlig består av mange byer knyttet sammen, består av rundt 15 millioner innbyggere. Byen beskrives som stor, skitten, hektisk og de fleste turister drar ganske fort ut derfra, på jakt etter strender, vulkaner eller rismarker. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å tilbringe noe tid der selv heller, men ble nødt til å legge inn en natt i byen på grunn av sykdom. Siden formen ikke var spesielt bra dagen etterpå heller, ble det lite utforsking i varmen på meg. I stedet dro jeg til SM Mall of Asia, som er et av de største kjøpesentrene i verdensdelen, og tilbrakte store deler av dagen der. Hadde jeg vært frisk og rask hadde jeg nok prioritert å besøke gamlebyen Intramuros, Fort Santiago og de gamle kirkebygningene.

Andre steder?

I tillegg til alle disse stedene finnes det selvfølgelig mange andre som også kunne havnet på denne listen. Blant annet øyene Siargao, Siquijor og Bantayan hørte jeg mye bra om fra andre reisende, og de er ført opp som steder jeg vil besøke neste gang.

Boracay åpnet høsten 2018 etter å ha vært stengt ned og renovert av myndighetene. Stedet skal være bedre nå enn det var, men øya regnes fortsatt som nattelivshovedstaden på Filippinene. Øya regnes av mange (spesielt de lokale) som den vakreste øya i landet, men selv synes jeg den virker for livlig og turistifisert for min smak.

Vær og klima

Klimaet på Filippinene er stort sett delt inn i to sesonger. Fra juli til begynnelsen av oktober er landet inne i den våte perioden. Det er varmt og vått, og det er også i denne perioden at landet er inne i tyfonsesongen.

Fra oktober til mai er Filippinene preget av et tørrere og noe kjøligere klima. Fra april mot juli blir temperaturene en god del varmere. På grunn av dette er det gjerne desember til mars som regnes som perioden med best vær og dermed også høysesongen for turister i landet.

Gjennomsnittstemperaturen i landet ligger på ca. 26 grader året gjennom.

Innreise og visum

Nordmenn (og 154 andre nasjonaliteter) kan reise visumfritt til Filippinene. Ved ankomst på en av landets internasjonale flyplasser, får vi automatisk 30 dager innreise i landet. Det eneste kravet er at man kan vise fram en gyldig flybillett ut av landet igjen. Selv måtte jeg vise denne på flyplassen i Taiwan før jeg sjekket inn på flyet til Filippinene, men jeg måtte ikke vise fram flybilletten i passkontrollen når jeg kom fram. Husk at passet ditt må være gyldig i minst seks måneder etter utreisen fra Filippinene.

Penger og budsjett

Den filippinske myntenheten heter peso (PHP). I skrivende stund (april 2019) er 10 peso = 1,6 norske kroner.

Minibanker finner du i alle storbyene, men på enkelte øyer og destinasjoner er du nødt til å fylle opp pengeboken med lapper før du ankommer (f.eks. Malapascua, Banaue/Batad og El Nido).

Filippinene var på mange måter et svært rimelig land å reise rundt i, og jeg opplevde ikke store forskjeller på pengenivået med andre land i Sørøst-Asia. Transport var rimelig overalt, og maten stort sett veldig billig den også. Hovedutgiften var i grunn overnatting, spesielt siden jeg ønsket å unngå hosteller og delte rom så langt det lot seg gjøre. Etter litt søking rundt på internett, fant jeg fine steder å bo til en billig penge. Jeg opplevde også at prisnivået på Palawan var stort sett dobbelt så høyt som på Bohol, Panglao og Cebu, når det gjaldt både overnatting og mat.

Eksempler på prisnivået generelt:

Mangoshakes betalte jeg mellom 80 – 180 pesos for, middager spiste jeg for rundt 100 – 400 pesos, en stor flaske vann kostet mellom 20 – 100 pesos (ofte kunne man fylle på vannflasken sin enten gratis eller for 15-20 pesos), en kort tur med tricycle kostet alt fra 20 – 150 pesos, taxi/Grab i Cebu city/Manila alt fra 150 til 800 pesos, og buss/van kostet gjerne rundt 150 – 500 for lengre strekninger. Den dyreste bussen var den mellom Manila og Banaue, og den betalte jeg 850 pesos for.

Dagsturen til Kalaggaman betalte jeg 800 pesos for, dagsturen i El Nido betalte jeg 2200 pesos for (gjennom Art Café, med svært bra standard, få folk og mye ekstra inkludert), og dagsturen i Coron betalte jeg 1500 pesos for.

Det billigste stedet jeg overnattet var i privat rom (med bad) på Aabana Beach Resort på Malapascua til 65 kroner per natt. Det dyreste jeg stedet jeg overnattet var på Garden Bay Beach Resort utenfor El Nido til 325 kroner per natt for stor, privat hytte.

Transport

Det er gjerne litt mer komplisert å komme seg rundt på Filippinene enn det er i andre land i Sørøst-Asia som f.eks. Vietnam eller Thailand. Velger man én øy, kan det være tilstrekkelig å bruke buss, taxi eller sine egne bein. Men i et land med flere tusen øyer, har man gjerne lyst til å se litt mer enn bare én av dem. Da blir gjerne fly en nødvendighet.

Fly

Det kan være dyrt å måtte reise rundt med fly. På Filippinene er det heldigvis ikke slik. Det er en rekke flyselskaper som knytter mange av øyene sammen, f.eks. Philippine Airlines, Cebu Pacific og Air Asia. Turene varer sjelden lenger enn 1-1,5 time, og prisene ligger gjerne mellom 300-800 norske kroner.

Selv fløy jeg fra Taipei i Taiwan til Cebu City, og derfra til Puerto Princesa på Palawan og fra Coron opp til Manila. Ingen av flyreisene betalte jeg mer enn 500 kroner for.

Buss og vans

På lengre avstander over land (hvor det ikke går fly) er det gjerne busser og vans som er eneste transportmiddel. Vans tar ofte litt kortere tid, men i min erfaring var de nesten alltid mer ukomfortable. På vei fra Cebu city til Maya Port helt på nordspissen av øya, ble jeg presset inn i en van med lokale for den fire timer lange kjøreturen. Vi var 19 stykker i en bil som hadde plass til 11! Det sier seg selv at det var fryktelig trangt, varmt og ubehagelig. Jeg tok vanlig buss på returen, og den hadde aircondition, kjørte i en mer behagelig fart og jeg hadde et helt sete for meg selv! Dessuten tok den bare en halvtime lenger, så jeg vet absolutt hva jeg ville valgt neste gang på samme strekning.

Fra flyplassen i Puerto Princesa til El Nido kjørte jeg også van, men denne gangen med andre turister, og da fikk vi alle egne seter og bedre plass.

Skal man reise opp til Banaue/Sagada er det buss fra Manila som gjelder. Turen til Sagada tar 12 timer og omtrent 9-10 timer til Banaue. Derfor velger mange nattbuss til for disse strekningene, som selskapene Coda Lines og Ohayami tilbyr. Hjem fra Sagada gikk jeg for dagbuss, og var da nødt til å bytte i byen Baguio ca. halvveis.

Nattbussene kan bestilles på forhånd på nett gjennom sidene til de ulike busselskapene eller gjennom 12go.asia (gjennom sistnevnte betaler du litt mer).

Ferger og båter

Mellom mange øyer går det større eller mindre ferger og passasjerbåter. Blant annet mellom Cebu city og Bohol, mellom El Nido og Coron og fra Maya port til Malapascua.

Enkelte ferger og båter kan også bestilles på forhånd gjennom 12go.asia. Det kan for eksempel være en fordel å bestille hurtigfergen mellom El Nido og Coron på forhånd, da det bare går én per dag og den fort fylles opp i høysesongen.

Taxi og Grab

På korte avstander, spesielt i byene, er det taxi eller Grab som gjelder. Grab er Asias versjon av Uber, og mange velger Grab foran vanlig taxi. En av grunnene til det er at man får avtalt en fast pris før man setter seg i bilen, og har den å forholde seg til. Man er da sikker på at sjåføren velger korteste rute, foran å ta diverse omveier eller bruke litt lengre tid som taxisjåførene som kjører på taksameter gjerne gjør (ikke alle, men det finnes jo alltid luringer).

Det er derimot viktig å påpeke at i større byer, som f.eks. Cebu city og ikke minst, Manila, kan trafikkø være et stort problem. Jeg brukte f.eks. nesten to (!) timer på 15 km i Manila på vei fra hotellet til busstasjonen i rushtiden i taxi. Beregn GOD tid.

Prismessig er både taxi og Grab stort sett billig, ihvertfall sett med norske øyne.

Tricycle

En variant av tuktuk’en du gjerne kjenner fra Thailand eller rickshaw’en du kjenner fra India (i tricyclen sitter du ved siden av sjåføren i stedet for bak). Rett og slett en motorsykkel som har fått et (ofte hjemmelaget) påheng, hvor det er plass til 1-4 passasjerer, avhengig av hvor trangt man har lyst til å sitte. Det var litt gøy å se hvordan tricyclene forandret seg fra øy til øy og sted til sted. De er ikke spesielt raske, og heller ikke spesielt komfortable (og de bråker). Men prisen er alltid lav, bare husk å avtal hva den blir før du hopper inn.

Jeepneys

En tøff og artig transportform som minnet meg om en mer beskjeden variant av de dekorerte lastebilene og bussene i Pakistan. Jeepneys ble opprinnelig laget av etterlatte militærjeeps fra US etter andre verdenskrig. De brukes som små busser, og er ofte fargerike og svært dekorerte. Ikke spesielt komfortabelt, men et greit (og svært billig) transportmiddel inne i byene eller over kortere distanser. Den lengste jeepney-turen jeg tok var mellom Bontoc og Sagada, og tok nesten én time på svært svingete veier. Den betalte jeg bare 50 pesos for (8 kroner).

På grunn av forurensning og sikkerhet har myndighetene bestemt at jeepneys som er 15 år eller eldre skal tas ut av bruk før 2020, så det haster dersom du har lyst å kjøre en av disse filippinske legendene!

Overnatting

Det finnes nok av valgmuligheter når det kommer til overnatting på Filippinene. Alt fra luksusresorter med private strender til hosteller som er så billige at du nesten bor gratis. Selv er jeg en stor fan av gjestehus, og bodde stort sett på slike steder under hele oppholdet.

Det var minst dobbelt så dyrt å finne bra overnatting på Palawan enn på Luzon og Cebu/Bohol. Desto mer populært et sted er, desto dyrere er det også dessverre.

Mesteparten bestilte jeg på booking.com før jeg reiste. Siden det var høysesong var flere av stedene fullbooket flere måneder før avreise. Ønsker du å bo et spesielt sted, eller under et visst prisnivå, kan det derfor være en fordel å booke på forhånd.

Mat og drikke

Selv om det filippinske kjøkkenet kanskje ikke helt kan måle seg med det i Thailand eller Vietnam, var det likevel svært mye god mat å spise. Noen av favorittrettene mine ble blant annet lechon, som er helstekt og langstekt gris, og adobo, som er en enkel, med god kjøttrett med enten svin eller kylling, med soyasaus, eddik og hvitløk, og serveres med ris. Pansit, eller stekte nudler er også en klassiker, og ellers var det mange forskjellige karri-retter å kjøpe.

Det aller beste måltidet hadde jeg på The Bee Farm på Panglao, hvor jeg fikk urtebrød med mangochutney og pestosmør til (gratis) forrett og honningglasert grillet kylling med brun ris, og salat dandert med blomster til hovedrett. Til drikke bestilte jeg en mangoshake med peanøttsmør, som var overraskende god. Får fortsatt vann i munnen når jeg tenker tilbake på det.

Den aller største gleden for min del, var all den deilige, friske frukten. Spesielt mangoene, som er de beste jeg noensinne har smakt. Jeg spiste søte, saftige gule mango til den store gullmedaljen, og drakk opptil fire mangoshakes om dagen! Som snacks på transportetappene kjøpte jeg med meg tørket mango (fantes også dyppet i sjokolade) og lokale cashewnøtter.

Sikkerhet

Filippinene regnes stort sett som et trygt reisemål for turister generelt, foruten vestlige, sydlige og sentrale Mindanao og på Sulu-øyene. Her har det både vært terroristaktiviteter, kamper mellom lokale grupper og kidnappinger av turister. Myndighetene driver dessverre jevnt over med brudd på menneskerettighetene på landets innbyggere, men det går sjelden ut over turister (en mager trøst…).

Det rapporteres dessuten ofte om lommetyver i storbyene, så pass godt på verdisakene dine, og vær forsiktig med å vandre rundt ute alene på kveldstid. Unngå de fattige områdene i storbyene til alle døgnets tider.

Ellers er det stort sett naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd og tyfoner som kan være en trussel for sikkerheten på Filippinene. Unngå derfor å reise dit i tyfon-sesongen. Vær også obs på understrømmer når du bader. Hør med de lokale hvor det er trygt.

Trafikksikkerheten er ikke den beste. Biler og busser kjører ofte som gale og setebelter mangler stort sett alltid. Sørg også for at båtene du velger virker trygge og har nok sikkerhetsvester. Båtulykker skjer dessverre altfor ofte.

Å reise alene

Det å reise alene på Filippinene gikk på mange måter veldig greit, selv om du gjerne tyve ganger om dagen får spørsmål om hvor vennene dine, familien din og kjæresten din er. Filippinerne reiser stort sett alltid rundt i store grupper, og synes det er noe merkelig at du velger å reise rundt alene. Stort sett alle sa derimot at de syntes det hørtes godt ut å kunne reise rundt uten å måtte vente på andre og ta hensyn til andre hele tiden.

Mennene var gjerne flørtete og spurte flere ganger rett ut om jeg hadde kjæreste eller om jeg kanskje hadde lyst på en. Når det gjaldt sjåfører som spurte, sa jeg alltid at kjæresten/ektemannen var på hotellet og ventet på meg… Jeg følte meg heldigvis sjeldent utrygg.

Jeg hadde en litt ubehagelig opplevelse i en van til Maya port på Cebu, hvor sjåføren og hjelperen nærmest hev seg over meg med ubehagelige spørsmål og komplimenter de siste ti minuttene til fergekaien når alle de andre passasjerene hadde gått av. Jeg valgte å bare virke litt avvisende og svare kort uten å smile for mye, slik at de ikke skulle tro jeg var interessert i noe mer enn jeg var. Det gikk heldigvis greit og jeg kom trygt fram.

Annet nyttig å vite

Toalett kalles «Comfort Room», og forkortes ofte til CR.

FIlippinene ligger seks tidssoner før Norge. Det vil si at når klokken er 12.00 på Filippinene, er den 06.00 i Norge.

Drikk aldri vann fra springen, og det kan være en fordel å heller ikke pusse tennene i springvann. Bruk flaskevann og vær på den trygge siden.

Det finnes både malaria og denguefeber på Filippinene, så sørg for at du sprayer deg fra topp til tå i effektivt myggmiddel. De færreste (inkludert meg selv) brukte malariaprofylakse, men sørget heller for å unngå myggstikk. Sørg for at stedene du overnatter har myggnetting (dersom det ikke finnes aircondition). Noen jeg møtte hadde vært plaget av sandlopper og selv ble jeg kraftig bitt av veggedyr. Dersom du er som meg og reagerer på stikk, kan det være en fordel å ha med både allergimedisinen Zyrtec og antiklømiddelet Eurax. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten.

Det kan være en fordel å kjøpe seg et lokalt SIM-kort når du ankommer Filippinene, spesielt dersom du reiser alene. Det er en fin måte å holde seg orientert og oppdatert på, spesielt siden Wi-Fi-forholdene ofte er dårlige. Jeg valgte å kjøpe kort hos Globe, som virker som det mest populære selskapet i landet. De har utsalgssteder på flyplassene, og jeg betalte 1,000 peso for et SIM-kort med 20 GB (!) data. Det var derfor ingen grunn til å uroe seg for å slippe opp for data på den tre uker lange reisen. Jeg hadde stort sett god tilgang til 4G-overalt, minus utenfor enkelte gater i El Nido og i hele Batad (hvor det ikke finnes dekning).

Filippinene bruker stort sett samme stikkontakt som de gjør i USA. Det er derfor smart å pakke med seg en adapter. Mange litt mer moderne steder har derimot vegguttak som passer forskjellige typer støpsler, blant annet den europeiske.

Solen er svært sterk på Filippinene, så ta med solkrem med høy faktor. Det kan også være en fordel å kjøpe langermet badetøy når du først ankommer, og ikke minst badesko dersom du har tenkt å snorkle mye og dra på dagsturer i områdene på Palawan. Der er skarpe steiner i vannet mer regelen enn unntaket.

Glem for guds skyld ikke undervannskamera dersom du skal på snorkletur! Jeg tok ikke mitt med meg til Filippinene, og jeg angrer som en hund.

Ta gjerne også med en liten vannbeholder dersom du reiser til El Nido da de ikke lar deg ta med vanlige plastikkvannflasker på dagsturbåtreisene lenger. Alle båtene har store beholdere med renset vann så du kan fylle på flasken din gratis. Jeg hadde i tillegg med vannrensetabletter, for å være sikker på at jeg ikke skulle bli uvel av vannet (les det gjerne opp på vannsituasjonen før du reiser til El Nido/Coron).

Andre ting som kan være greit å pakke med seg er ørepropper (på kveldene for å overdøve karakokesynging og på morgenene for å overdøve hanegal (både i byene og på landsbygda), en drybag (for å holde tingene dine tørre på båtturer) og en varm genser eller et skjerf (det kan være sykt kaldt inne på bussene).

Drømmer du om en reise til Filippinene, eller har du kanskje allerede vært der? Kanskje har du flere tips å komme med?