Italia består av mange regioner. Lengst sørøst, på Italias hæl, ligger Puglia. Blant de endeløse engene med oliventrær og vinranker ligger hvitmalte landsbyer, greske templer, ikoniske trulli – og fantastiske strender og klipper ute ved det asurblå havet.

Den sørligste delen av Puglia består av halvøya Salento, som omringes av Adriaterhavet, Det joniske hav og Tarantobukta lengst sør. Kysten av Albania ligger bare 80 km unna. Derfra er det heller ikke lange veien til Hellas. Nærheten til andre land og kulturer har satt sitt preg på denne regionen. I Puglia glemmer man av og til av at det nettopp er Italia man besøker.

Puglia dekker et område på ca. 20,000 km2, og er omtrent like stort som Wales i utstrekning. Området huser en rekke byer, landsbyer og spennende naturområder. Seks av dem presenteres i dette innlegget. Kanskje finner du en ny italiensk favoritt?

Otranto

På vestkysten av Salentohalvøya, mot Adriaterhavet, ligger den historiske havnebyen Otranto. Husene er lyse og hvitmalte, som er en fin kontrast til knallblå himmel, blå vinduslemmer og turkist hav. På en skyfri, klar dag kan man se helt over til Albania. Otranto har en liten bystrand som fort fylles opp på sommerhalvåret. På ettermiddagen kan man utforske de smale, slyngete gatene og ta seg en gelato (gjerne fra Gelateria Cavour) før middag.

Byen er en av de mest sjarmerende i Puglia, og domineres av både bymurene og det gamle fortet som ble bygget etter byen ble frigjort fra tyrkerne på 1400-tallet. Fyrtårnet i Otranto skal være det østligste punktet i Italia.

Forlat for all del ikke byen før du har besøkt katedralen fra 1088, med sitt spesielle og helt fantastiske mosaikkgulv fra 1100-tallet. Det er faktisk grunn nok til å besøke Otranto i seg selv. Her er alt fra elefanter, løver og tårnet i Babylon, til djevelen, kentaruer og andre fabeldyr avbildet. Glem heller ikke å gå ned i krypten for å se de normanniske freskene.

Lengst inn til høyre i katedralen er dessuten ossuary-kapellet. Ved første øyekast ser det ut som hvilket som helst annet kapell. Men plutselig får du øye på hva som befinner seg bak glasset på veggene. Hodeskaller og bein. Flere hundre av dem, stablet oppå hverandre. Dette er levningene til 813 mennesker som ble drept av osmanerne i 1480. Da tyrkerne angrep byen valgte mange av innbyggerne å gjemme seg i katedralen, men ble snart funnet og fikk valget mellom å konvertere til islam eller dø. Alle valgte sistnevnte og fikk etter hvert evig tilholdssted her i kirken.

Torre dell’Orso

Det finnes en lang rekke vakre strender og spennende klipper langs kysten av Puglia som er fine å bade fra. Et av de vakreste områdene jeg besøkte var kyststrekningen ved Torre dell’Orso, nord for Otranto. Første stopp for min del var Grotta della Poesia, nord for byen. Dette badehullet midt i klippene var opprinnelig en sjøgrotte, hvor taket falt sammen. Bakgrunnen for navnet er en legende om en vakker prinsesse som brukte bade i dette deilige, helsebringende vannet. Historier om hennes skjønnhet spredte seg gjennom Italia, og poeter fra hele landet kom for å skrive dikt om henne, og slik fikk stedet navnet poesigrotten. Det vakre badehullet ligger i et arkeologisk område, derfor koster det 3 euro i inngang.

Byen Torre dell’Orso er ikke så spennende i seg selv, men sør for byens vakre, langstrakte strand stuper hvite klipper ned i havet. Ute i havet ligger to klippeformasjoner tett sammen som kalles Le Due Sorelle, de to søstre. Det er en vakker utsikt til de fra klippene, bare vær forsiktig med å ikke gå for langt ut på kanten.

Rett sør for Torre dell’Orso ligger Torre Sant’Andrea. Dette området var noe av det vakreste jeg så i hele Puglia. Havets erosjon av klippene har skapt noen spennende og flotte formasjoner, og å se den lyse steinen sammen med det klare, turkise havet i sollyset var bare helt magisk. Da jeg besøkte på høsten var det bare et par stykker som badet, men jeg kan tenke meg at dette området kryr av mennesker om sommeren. Jeg skjønner de i så fall godt!

Før jeg forlot Sant’Andrea vandret jeg videre sørover langs klippene og fant baren Babilonia hvor jeg spiste lunsj. En friselle Gustosa (med tomat, oregano, olje, salt og ruccola) og en lemon soda til. Kjempegodt.

Ostuni

Over det flate landskapet Puglia og vakre Valle d’Itra i hovedsak består av, troner en hvitmalt by på en høyde. Byen heter Ostuni, og har ligget der i over 2500 år, selv om mesteparten av bebyggelsen man ser i dag er fra middelalderen. Husene er hvitmalte, gatene er smale og labyrintiske og langt i det fjerne kan man se breddene til Adriaterhavet. «Citta Bianca», den hvite byen, omringes av bymurene fra 1400-tallet bygget for å beskytte byen mot osmanerne. Aller øverst i byen ligger den elegante gotiske katedralen.

Ostuni utforskes til fots, og i likhet med de andre historiske byene i Puglia, er gatene også her smale som smug og på mange måter labyrintiske. De skulle med vilje forvirre og desorientere pirater og angripere.

Ta turen innom katedralen Santa Maria dell’Assunzione fra 1400-tallet med sitt store rosevindu. Rett ovenfor katedralen ligger Palazzo Vescovile og Palazzo del Seminario knyttet sammen av den elegante overbygde broen Arch Scoppa fra 1750. Her kunne biskopen gå usett fra biskoppalasset sitt til seminariebygningen.

Ostuni ligger 200 meter over havet, og er godt synlig i landskapet rundt. Stedets høyde gir også god utsikt ut over landområdet som omringer den. Jeg satte meg på restauranten Borgo Antico Bistro, som har bord ute på en stor trapp og flott utsikt ut over området. Jeg bestilte en parmigiana de melanzane med lemonade til. Kjempegod mat og veldig trivelig sted.

Polignano a Mare

Lenger nord i Puglia, rett nord for storbyen Monopoli, ligger den nydelige kystbyen Polignano a Mare. Bebyggelsen nærmest klamrer seg til toppen av sjøklippene, og i en liten åpning mellom klippene ligger en vakker liten strand av rullestein.

Byen har greske røtter og fikk sin storhetstid under romerne. Den romerske veien Via Trajana fra 100-tallet strakte seg gjennom byen, og broen ved Llama Monachile (ovenfor bystranden) fra samme tidsperiode står fortsatt.

Gjennom Porta Vecchia ankommer man gamlebyen, som er minst like vakker og sjarmerende som de andre på denne listen. Husene her er litt mer fargerike enn andre steder jeg besøkte og nærheten til havet er slående. I disse gatene kunne jeg vandret i timesvis, og det gjorde jeg også. Bare avbrutt av en gelato-pause eller to. I klippene under byen ligger utallige grotter, og en av disse huser restauranten Grotta Palazzese. Å spise her er sikkert en helt spektakulær opplevelse for de som har dype lommer.

På andre siden av kløften med den romerske broen står det en statue av en mann med armene ut til siden og jakken flagrende bak. Dette er Domenico Modugno, byens store sønn. Han er mest kjent for sangen Nel Blu Dipinto di Blu, som vi kjenner best som Volare. «Volaré, oh-oh. Cantaré, oh-oh-oh-oh».

Når du først er i området burde du også stoppe innom den lille fiskerlandsbyen San Vito, rett nord for Polignano a Mare. Nede ved stranden og de tradisjonelle fiskerbåtene som ligger ankret opp, står et gammelt kloster som nå er omgjort til leiligheter.

Alberobello

En av de aller mest spesielle byene i Puglia er Alberobello. Navnet, som betyr vakkert tre, må også være et av de aller flotteste. Bare kjenn hvordan tunga ruller gjennom munnen når du sier Alberobello høyt.

Alberobello har den største konsentrasjonen av de tradisjonelle steinboligene trulli (trullo i entall). Dette er kjegleformede bygninger i stablet stein som hovedsakelig finnes bare her i Puglia, og har vært brukt til både små bolighus og lagerbygg gjennom århundrene. Veggene er svært tykke, noe som gjør de svale om sommeren og lune om vinteren, og de består ofte av bare ett rom. Utsiden er gjerne dekket av hvit kalkpuss.

De fleste turister som utforsker Puglia stikker innom Alberobello for å se slike trulli, selv om det er mulig å se de flere steder langs veien, spesielt rundt i Valle d’Itra. På grunn av denne populariteten er Alberobello ganske turistifisert, og mange av trulliene er omgjort til butikker eller ferieboliger. Byen har dessuten havnet på UNESCOs verdensarvliste, noe som virkelig har satt den på kartet.

Man utforsker Alberobello best til fots, og det kan være greit å vite at trullibebyggelsen i Alberobello er delt i to. Rione Monti er den mest turistifiserte delen, og her finnes dessuten flest trulli og turister. Få gjerne med deg den siamesiske trulloen, verdens minste trullo og trullo-kirken Sant’Antonio. Området Aia Piccola ser færre turister og føles på mange måter mer autentisk. Herfra har man også best utsikt ut over trullitakene.

Før jeg forlot Alberobello stoppet jeg innom Il Pinnacolo, en koselig restaurant med utsikt mot trullitakene. Her bestilte jeg den lokale retten orecchiette (en pastatype som kalles «små ører») med tomat og parmesan. Kjempegodt.

Locorotondo

Like i nærheten av Alberobello ligger den lille byen Locorotondo, med et minst like sjarmerende og tungerullende navn. I likhet med flere av de andre stedene på listen ligger også Locorotondo på en høyde, og er kjent for sine hvitmalte hus og trange smug. Byen er sirkulær, som navnet antyder, og har fra husene og veien som omringer byen, en nydelig utsikt ut over landskapet rundt med sine mange oliventrær og vinranker. Byen kalles Valle d’Itras balkong, og det er lett å forstå hvorfor.

Locorotondo er en liten by, og har foruten kirken i midten få attraksjoner å by på. Et sted som dette trenger heller ikke det. Her finner man glede i å bare vandre rundt, titte rundt hushjørnene og vandre gjennom det ene smuget etter det andre. Se på vakre inngangspartier, frodig bougainvillea som dekker tak og fasader, og la katter vise vei. Kanskje finne en kafé eller restaurant å nyte et godt måltid på, før veien går videre.

Hvor overnatte i Puglia?

Det finnes en rekke overnattingssteder i Puglia, både innenfor og utenfor de mange byene og landsbyene. Populært er det blant annet å overnatte på lokale ombygde gårder, som kalles masseria, eller i lokale trulli.

Masseria San Biagio

Masseria San Biago ligger på en gammel bøffelgård. Den store hvitmalte bygningen har en fin hage, et basseng og dekkes av masse fargerik bougainvillea. Rommet mitt var stort og hadde inngang på gårdsplassen i første etasje. Frokosten bestod av kaffe/te, appelsinjus, ristet brød, frukt og søt bakst til frokost.

Selve hovedbygningen er relativt ny, men den gamle gården ligger på nedsiden. Der nede, omringet av gamle oliventrær og blomstrende rosmarin, ligger dessuten en gammel kirke. Den er viet helgenen San Biago, og på innsiden finnes fresker av han. Den bittelille kirkebygningen er støttet opp av et trestilas, men skal visstnok være trygt å besøke. Jeg gjorde i alle fall det og kom ut med livet i behold, haha.

Jeg fikk høre at mange av landsbyene rundt hadde opprinnelig vært bosatt av grekere, slik at de fleste i området kunne gresk. Ofte lært av sine bestemødre. Den nærmeste landsbyen heter faktisk Calimera (god dag på gresk).

Trulli Annalocos

En annen spennende overnattingstype er i lokale trullis. Et av disse stedene er Trulli Annalocos, som eies og drives av lokale Anna. Trulli Annalocos ligger i det vakre rullende landskapet som preger Valle d’Itra, med oliventrær, fruktrær og gårder som adskilles av eldgamle steingjerder, bare noen få minutter kjøring unna Locorotondo.

Hagen trulliene står i er utrolig sjarmerende, og trulloen jeg leide var mye større på innsiden enn hva jeg først trodde. Her var det både oppholdsrom, bad, og eget soverom. Anna er svært hyggelig og gjestfri (men snakker bare italiensk, så ha google translate klar) og du kan forsyne deg med alle drikkevarer (fra vann til øl), muffins og frukt. Frokost er også inkludert og består av alt fra croissanter og frukt til lokal ost og skinke.

Transport i Puglia?

Puglia har to internasjonale flyplasser, og de ligger i Bari og Brindisi. Herfra kommer du deg videre rundt i regionen med enten buss, tog, båt eller bil.

Tognettverket er ikke like godt utviklet som lenger nord i Italia, men du når allikevel alle de større byene og tettstedene i Puglia med tog. F.eks. Bari, Lecce, Brindisi, Ostuni, Monopoli, Alberobello og Polignano a Mare. Buss tar deg videre til de mindre stedene. Sørg for å planlegge på forhånd og beregne god tid.

Selv valgte jeg å leie bil. Den leide jeg i Salerno på vestkysten etter å ha besøkt Amalfikysten. Det tok ikke mange timene å krysse landet og ankomme Puglia. Veiene var gode, selv om det var en del veiarbeid da jeg reiste i oktober 2021. Å leie bil gjør at man er mer fleksibel og gjør det lettere å ankomme steder bussene og togene ikke går til. Om sommeren kan det kanskje være hektisk på veiene, men om høsten var det rolig – og det var enkelt å finne parkering på stedene jeg besøkte.

Flere innlegg på bloggen fra Italia finner du her.

Har du besøkt regionen selv, eller kunne du tenke deg en tur til Puglia?