Reklame

Plovdiv er den nest største byen i Bulgaria, etter hovedstaden Sofia. Her finnes minnene av en lang og rik historie iblandet en ung og livlig atmosfære. Du har kanskje ikke hørt om Plovdiv selv? Dette tror jeg må være en av de best bevarte hemmelighetene i Europa.

Plovdiv ligger to timer sørøst for Sofia og har omtrent 350 000 innbyggere. Til tross for sin størrelse har byen likevel en svært avslappet atmosfære, og når man vandrer rundt i gamlebyen er det vanskelig å se for seg at dette er en av de største byene i landet.

Plovdiv var absolutt den største overraskelsen for min del på reisen til Bulgaria. Her ante jeg virkelig ikke hva som ventet meg. Selv om byen er den nest største i Bulgaria, har jeg så vidt hørt om den. Det, til tross for at gamlebyen finnes på UNESCOs tentative verdensarvliste og byen var utnevnt til europeisk kulturhovedstad i 2019. Jeg visste bare at byen var gammel, men ante virkelig ikke at den hadde så mye sjel.

Gamlebyen i Plovdiv

Plovdiv er Bulgarias eldste by, og sies også være den eldste i hele Europa som fortsatt er bebodd. Her strekker historien seg minst 7,000 år tilbake i tid – og det har gjennom tiden dannet seg et 12 meter tykt kulturlag. Fra steinalderen via antikken, middelalderen og osmansk og sovjetisk okkupasjon fram til nå har mennesker ønsket å bo nettopp her, på høydene over de frodige slettene ved Maritsa-elven mellom fjellene.

På grunn av byens lange og fortsatt levende historie kan du i Plovdiv vandre gjennom smale gater opp til det første trakiske citadellet, se mosaikkgulv fra antikken, besøke moskeer fra middelalderen, tre inn i rikt dekorerte hus fra 1800-tallet, beundre veggmalerier fra 2000-tallet og overvære opera i et 2,000 år gammelt romersk teater. Historien gjennomsyrer med andre ord hele Plovdiv, og innbyggerne er stolte av sin arv.

Utsikten fra Nebet Tepe

Byen er bygget på syv høyder, på samme måte som blant annet Roma. Gamlebyen klamrer seg fast til tre av disse, og viser til byens første bebyggelse. Det er kanskje her oppe, på høyden Nebet Tepe at du nettopp burde starte vandringen din gjennom Plovdiv. Du står midt i restene av det gamle citadellet grunnlagt av romerne. Utsikten strekker seg utover byen i alle retninger, fra fjellene som omringer byen, til dens nyere deler med moderne bebyggelse, til de andre høydene, omringet av fargerike, historiske bygninger og gamle (og nyere) tårn. Myser du kan du kanskje forestille deg at du spaner ut over den romerske byen Philippopolis, som Plovdiv i antikken het.

Det romerske teateret

Det romerske teateret i Plovdiv er et av de best bevarte i verden. Det ligger i bakkene til en av byens høyder, og ble bygget rundt år 90. Med seter bygget i marmor kunne arenaen huse hele 6,000 publikummere, som i tillegg til å se teater samlet seg her for gladiatorforestillinger og andre store forsamlinger, med fjellene som bakgrunnskulisser.

Til tross for at teateret har blitt skadet av både invasjonen til Attila huneren og tidens tann, er teateret fortsatt mulig å bruke den dag i dag. Vi besøkte teateret på dagtid og fikk høre at samme kveld skulle det være generalprøve for operaen Don Giovanni. Guidene våre klarte å sikre oss billetter, til tross for at det skulle være umulig. Det å overvære en opera i disse antikke omgivelsene, mens solen gikk ned og fullmånen lyste opp himmelen, var bare helt spesielt.

Biskopens basilika

På 300-tallet, like etter kristendommen ble godtatt i datidens romerrike, ble en stor og mektig kirke reist i datidens Philippopolis. Dette er den største antikke tidligkristne kirken i Bulgaria, og en av de største fra denne perioden på hele Balkan. Basilikaen er over 86 meter lang og 38 meter bred. På grunn av dens størrelse mener man at det må ha vært byens katedral, eller nærmere bestemt biskopens basilika.

Lite av arkitekturen er bevart, men det store trekkplasteret er de fantastiske og velbevarte mosaikkgulvene. De dekker en flate på omtrent 2000 kvadratmeter, og viser fantastiske mønstre, symboler og avbildninger. Mange av avbildningene viser fugler, hele 20 ulike typer av dem, hvor flere av dem er eksotiske arter som finnes helt sør i Eritrea og Sør-Sudan. Arkeologene fant flere lag med mosaikk under det øverste, og flere av disse lagene er nå mulig å se i museet som åpnet dørene for første gang nå i 2021.

Byens nasjonale vekkelsesarkitektur

Spesielt for Plovdiv er de mange vakre og fargerike husene i gamlebyen. Bulgaria var regjert av osmanere i 500 år, og da denne perioden begynte gå mot slutten, forsøkte bulgarerne å finne tilbake til sin egen identitet. I denne perioden, rundt slutten av 1700-tallet og hundre år framover, ble mange av de vakreste husene i Plovdiv oppført i en stil senere referert til som den nasjonale vekkelsesarkitekturen. Dette området fungerer med andre ord som et levende museum, som viser fram private bolighus som ble reist og dekorert i denne tiden. De er alle som levende kunstverk, med fargerike fasader, dekorativt treverk og lys detaljmaling rundt vinduene.

De fineste eksemplene av disse bygningene finner du i og rundt gaten Tsanko Lavrenov. Balabonov-huset og Hindliyan-huset trekkes ofte fram som noen av de aller flotteste eksemplene. Selv tok vi veien innom Nedkovich-huset, som er litt mindre i størrelse, men absolutt minst like sjarmerende. Her er også alle møblene originale fra da huset var i bruk.

Et annet flott eksempel er byens etnografiske museum, som tidligere var boligen til en velstående handelsmann. Bygningen har en rikt dekorert barokkfasade med mørke flater og lysere detaljmaling. Hagen er også et vakkert skue med roser, lavendel, hibiskus og store, elegante trær. Vi dro ikke inn i museet, men det anbefales å ta turen dersom man har tid.

Den nyere byen

Tett på både gamlebyen ligger de nyere delene av Plovdiv. Men selvfølgelig, i en gammel by som Plovdiv, er selv de nyere delene av byen gjennomsyret av historie. Går du inn på H&M i handlegaten Knyaz Alexander 1, kan du se ned på restene av den romerske stadionen bygget i det andre århundre av keiseren Hadrian. Stadionen er hele 240 meter lang, og fortsetter du langs handlegaten til Rimski Stadion Square, får du se enda mer av den. Like bortenfor ligger dessuten byens eldste moské, fra 1300-tallet. Det er med andre ord vanskelig å skulle skille mellom nye og gamle Plovdiv.

Likevel domineres den nyere bydelen av mer nytt enn gammelt, og dekker store deler av de flatere delene av Plovdiv. Langs handlegaten Knyaz Alexander 1 ligger en rekke butikker og kafeer, og handlegaten flankeres blant annet av den store Tsar Simeon-parken. I den ene enden av parken ligger et stort vannbasseng med syngende fonter.

Langs handlegaten blir du sikkert også å treffe statuen av Milyo. Milyo, eller Mihail Dimitrov Todorov som han egentlig het, var en lokal artigkar som var velkjent langs handlegaten i Plovdiv. Han satt alltid på dette stedet og studerte de som gikk forbi, plystret etter jentene og tjuvlyttet på samtaler. Han ble etter hvert en slags maskot for byen, og ble hedret med egen statue etter hans død. I dag sies det at dersom man hvisker sine ønsker i øret hans, skal de bli virkelighet.

Kapana-distriktet

Plovdiv var faktisk den europeiske kulturhovedstaden i 2019, og i den forbindelse ble Kapana-distriktet rustet opp. De gamle husene, som for lenge siden huset håndverkere, ble bosatt av unge mennesker med en visjon, og snart dukket både kafeer, barer, gallerier og små butikker opp innenfor de fargerike fasadene. Kapana har på kort tid blitt det moderne, kulturelle hjertet av Plovdiv – og ligger bare noen få skritt unna hovedhandlegaten i byen.

Gatene er trange og bilfrie, og det er verdt å ta seg noen runder rundt i strøket for å se på de mange flotte veggmaleriene. Her kan man også drikke kaffe, limonade og spise deilig mat på dagtid i fargerike og hippe omgivelser, og bytte til sterkere drinker om kvelden når lysene i de smale gatene tennes og rivaliserer stjernene på himmelen ovenfor.

Utflukter fra Plovdiv

Vinsmaking på Villa Yustina

Vinlaging har en lang historie i Bulgaria. Trakerne startet med vinlaging allerede for fem tusen år siden. På 1980-tallet var faktisk Bulgaria en av de største vinprodusentene i verden, men produksjonen falt parallelt med at kommunismens nedgang. I dag er historien en annen, og stadig flere gode vinprodusenter dukker opp i Bulgaria.

Omtrent 26 km unna Plovdiv ligger landsbyen Ustina, omringet av vinranker. Dette er en av de viktigste vinregionene i landet. Her kan du besøke vingården Villa Yustina, ved foten av Rhodope-fjellene. Den ble grunnlagt i 2006, og har siden vunnet flere priser for vinene sine.

Dessverre hadde vi ikke tid til å besøke produksjonsanlegget (som skal være et av de mest moderne i landet) eller vinåkrene (som for min del er en stor del av opplevelsen når det gjelder å besøke vingårder), men vi fikk muligheten til å smake på to av vingårdens beste Monogram-viner (Monogram Chardonnay 2018 og en Monogram Mavrud & Rubin 2015 (både Mavrud og Rubin er av Bulgarias egne druer)) og en rosé (Four Seasons rosé Rubin) i deres showroom. Sistnevnte var så god at jeg kjøpte en med meg hjem.

Den røde kirken

Ikke så langt unna Ustina, i Perushtitsa, ligger den røde kirken. Omtrent 15 km sørvest for Plovdiv. Bygningen er fra 400-500-tallet, og dermed sen-romersk eller tidlig bysantinsk. Selv om store deler av kirken er i ruin i dag, er noen av kirkens fresker fortsatt bevart oppe i taket på apsen. Der ser man tydelig den romerske arven i billedspråket. Kirken har fått sitt kallenavn «den røde kirken» etter den røde mursteinen den er bygget av.

Kirken ligger for seg selv omringet av åkre med solsikker, og er sikkert et veldig flott syn midt på sommeren når solsikkene står i full blomst.

Hvor spise?

Vi spiste lunsj på restauranten Pavaj i Kapana. Alt fra kjøttboller til salat og bakt zucchini til kald yoghurtsuppe med og uten rødbeter. Vi drakk mint og basilikum-lemonade til, og det var et skikkelig herlig måltid. Restauranten har en rik meny, og spiseplasser både inne og ute.

Middag spiste vi på restauranten Phillippopolis. Forretten var en moderne vri på caprese, hovedretten jeg bestilte var kyllingfilet med fløyelsmyk rotmos og en deilig parmesansaus, og til dessert dukket en deilig ostekake på bordet. Restauranten har en klassisk og elegant stil, uten å være altfor høytidelig. Sitt gjerne utendørs hvor lyslenker henger mellom de eldgamle trærne ovenfor bordene.

Hvor overnatte?

Plovdiv er en stor by med mange overnattingsmuligheter, i alle prisklasser. Vi overnattet på Residence City Garden Hotel. Hotellet ligger sentralt til i nyere Plovdiv, rett ved Tsar Simeon-parken og de syngende fontene, og omtrent fem minutters gange fra handlegaten og det gamle Forum. Rommene var store, lyse og elegante og badet hadde alt av bekvemmeligheter man kunne ønske seg. Frokosten serveres i hotellets restaurant og man kan velge mellom ulike menyer, og vi valgte en med avokado, hummus, egg og brød. En skikkelig god start på dagen!

Praktisk info om Plovdiv

Du kommer deg enkelt til Plovdiv fra Sofia. Med buss tar det 2,5 timer, og litt kortere i bil.

Plovdiv er en enkel by å utforske til fots da de fleste attraksjonene ligger tett sammen. Alle stedene vi besøkte (og som jeg omtaler i dette innlegget, finner du på kartet under (zoom ut for å finne vingården og den røde kirken).

Ønsker du å besøke flere av byens attraksjoner, kan det lønne seg å skaffe Plovdiv City Card. Les mer her.

Jeg besøkte Plovdiv i samarbeid med Bulgarias turistorganisasjon i august 2021. Jeg har derimot ikke fått noen føringer på hva jeg skal skrive.

Har du hørt om Plovdiv selv? Har du kanskje til og med besøkt byen, eller er det noe du kunne tenke deg?