Napoli er den tredje største byen i Italia, ligger i Napolibukten og har i alle år vært en viktig havneby. Byen er ellers kjent for pizza, fotball og mafia – og har et noe rufsete rykte. Mange besøker Napoli på vei til Capri, Amalfikysten eller Pompeii, men byen fortjener faktisk noen dagers besøk i seg selv.

Napoli gir egentlig et ganske dårlig førsteinntrykk. Spesielt dersom ditt første møte med byen er de skitne, graffitipregete og kaotiske gatene utenfor togstasjonen Napoli Centrale. Da er det lett å forstå at de fleste bare ønsker å hoppe på neste buss, båt eller tog videre.

Hvis du har tid til å gå byen litt i dybden viser Napoli seg derimot som et ganske undervurdert reisemål. Litt sånn Italia for viderekommende kanskje. Byen er kunstnerisk, kulturell og har en lang rekke historiske severdigheter. Her finnes flere museer, to palasser, tre borger – og rundt 500 kirker. Byen har gjennom sin lange, rike historie, blitt en arkitektonisk juvel. Napoli er kanskje uflidd, men byen føles veldig autentisk. Dette er ikke en polert turistby som eksisterer kun for å vises fram, men en metropol hvor mennesker lever og arbeider. Hvor mennesker faktisk har levd og arbeidet i flere tusen år.

Napoli er på mange måter en by av kontraster. Den er kanskje litt utfordrende, men også svært spennende. Den er dessuten en stor by med over én million innbyggere, og selv med de tre dagene jeg tilbrakte der, fikk jeg bare sett en brøkdel. Skal du virkelig utforske Napoli er det derfor greit å sette av god tid.

Centro Storico

For å virkelig lære Napoli å kjenne er det nødvendig å ta turen innom Centro Storico, gamlebyen. Her kan man tusle gjennom trange gater og bortgjemte torg, forbi smuldrende fasader og imponerende inngangspartier, forbi pizzeriaer, kirker, mopeder på hvert gatehjørne og under klesvasken som henges til tørk mellom bygningene på tvers av de smale gatene. Området både ser og virker så utrolig arketypisk italiensk.

Gamlebyen i Napoli har lange røtter, og ligger faktisk på UNESCOs verdensarvliste. Her har det bodd mennesker siden grekerne bosatte seg for over 2500 år siden. Gamlebyen deles i to av den smale, men lange og rette gaten Spaccanapoli. Den går fra øst til vest og gir god tilgang til gamlebyens mange severdigheter. Den er hovedsakelig gågate, og er omringet av flere trange sidegater og smug som strekker seg utover i et stort nettverk. Via dei Tribunali er parallellgate til Spaccanapoli, og byr også på et yrende folkeliv både dag og kveld. Her finnes det spennende spisesteder, utesteder og en rekke ulike butikkutsalg. Kjøp gjerne litt sjokolade eller gelato hos sjokoladefabrikkutsalget Gay-Odin, like ved Santa Chiara-klosteret, som har produsert sjokolade siden 1894. Helt utrolig godt.

Ta gjerne turen innom Piazza Dante, oppkalt etter den italienske forfatteren Dante Alighieri. Herfra kan du gå gjennom den gamle byporten Port’Alba og fortsette gjennom den smale gaten som bærer samme navn, videre inn i gamlebyen, full av bokhandlere og små, koselige spisesteder.

Tar du så til venstre kommer du til det lille, sjarmerende torget Piazza Bellini. Foruten en statue av den berømte komponisten med samme navn, er det greske ruiner som dominerer torget. Opp av bakken stikker nemlig rester av en over 2000 år gammel gresk mur, som vitner om byens lange historie.

Via San Gregorio Armeno

En av de mange sidegatene i gamlebyen som fortjener et besøk er Via San Gregorio Amerno. Her holder en rekke håndverkere til, som har spesialisert seg på julekrybber og tilhørende figurer. På grunn av dette kalles dette gjerne «julegata» fordi man her kan få julefølelsen hele året gjennom.

Personlig fikk jeg heller følelsen av at dette var Maradona-gata, med både veggkunst, bilder og ikke minst figurer (i store antall) av Napolis store fotballhelt. Den argentinske fotballspilleren, som spilte for SSC Napoli i syv år, døde i 2020. Da bestemte byens innbyggere seg for å hylle han på på alle måter de kunne.

Via San Gregorio Armeno er absolutt et fascinerende sted å dra for å se flott håndverk og bli bedre kjent med en del av byens kultur.

Smaken av sfogliatella

Napoli kan by på en lang rekke kulinariske fristelser. En av disse er byens eget bakverk sfogliatella. Sfogliatella betyr «tynt, lite blad» og formen til bakverket ligner nærmest et skjell med mange lag. Bakverket er tradisjonelt fylt av ricotta med appelsinsmak. Det serveres gjerne varmt og smaker helt himmelsk. Selv kjøpte jeg en sfogliatelle fra Sfogliate e Sfogliatelle i Via San Gregoria Armeno for 2,50 euro. Anbefales!

Duomo di Napoli

Av Napolis rundt 500 kirker er det én man må ta turen innom, enten man er ute etter en religiøs opplevelse eller ei – og det er byens duomo eller katedral. Katedralen i Napoli heter Cattedrale di Santa Maria Assunta og ble ferdigstilt på 1300-tallet. Den ble bygget på ruinene av to tidlig-kristne basilikaer, og flere greske og romerske artefakter er funnet gjennom utgravninger under bygningen. Her har man altså bedd til den kristne gud i nesten to tusen år.

Katedralen er stor, så man trenger litt tid til å utforske de mange ulike delene, detaljene og kapellene. Få for eksempel med deg Cappella di San Gennaro, viet kirkens helgen Sankt Januarius, hvor blant annet hodeskallen og blodet hans blir oppbevart.

Det mest interessante stedet i hele katedralen i mine øyne er det gamle dåpskapellet som ble innlemmet i katedralen da den ble bygd. Dåpskapellet er fra det 3. århundre og dermed det eldste i vestlige Europa. Taket er preget av fantastiske 1700 år gamle mosaikkfliser, som var det første den døpte så etter å ha kommet opp fra vannet i dåpskaret. Katedralen er gratis å besøke, men det koster 2 euro å besøke dåpskapellet (verdt det i mine øyne).

Pizzaens fødeby

Alle vet at pizzaens hjemland er Italia, men visste du at det var nettopp i Napoli at retten ble oppfunnet? Pizzaens opprinnelse var som et varmt, flatt brød med pålegg som ble servert og solgt som et rimelig og enkelt måltid. Det sies at det var kokken Raffaele Esposito som på 1800-tallet kom på å servere tomatsaus, basilikum og mozzarella på dette flate, steinsovnbakte brødet og dermed regnes som pizzaens far – og oppfinneren av pizza Margherita (oppkalt etter datidens dronning som visstnok var en fan av pizzaen selv). Espositos pizzeria finnes fortsatt i Napoli, nå under navnet Pizzeria Brandi. Dit kom jeg meg dessverre ikke, men jeg fikk besøkt et par andre svært kjente og populære historiske pizzeriaer i byen.

L’Antica Pizzeria da Michele

Mitt første møte med den berømte napolitanske pizzaen var L’Antica Pizzeria da Michele. Stedet ligger omtrent ti-femten minutters gange fra Napoli Centrale, og er svært  populært. Utenfor er det stort sett alltid kø. Intet unntak den dagen jeg besøkte. Jeg fikk derfor satt navnet mitt på listen, fikk utdelt en kølapp og måtte deretter bare stille meg opp utenfor å vente. Etter omtrent 40-45 (!) minutter ble nummeret mitt endelig ropt opp.

Den historiske pizzeriaen fra 1870 ble enda mer populær etter at stedet var med i filmen Eat, Pray, Love hvor Julia Roberts karakter nærmest hadde «et forhold» med pizzaen sin, i følge seg selv. Stedet har vært frekventert av flere kjente, og mange av bordene er oppkalt etter de som har spist der.

Ofte får man en lang meny med flere titalls ulike pizzafyll. Det er ikke tilfellet her. L’Antica Pizzeria da Michele serverer bare to ulike typer pizza, en marinara og en margerita. Førstnevnte med tomatsaus og oregano, og sistnevnte med tomatsaus, mozzarella og basilikum. Interiøret er enkelt, og lukten av steinsovnsbakt pizza fyller rommene. Pizzaen er på bordet bare minutter etter man har bestilt, så her går det unna.

Napolitansk pizza er noe helt annet enn man får servert hjemme. Det er noe med olivenoljen og de ferske råvarene som gjør at smaken blir helt spesiell. Selv en enkel margerita blir en smaksopplevelse utenom det vanlige. Pizzaen er så stor at den henger utenfor fatet, og den koster bare 5 euro, så det er både et rimelig og et fantastisk godt måltid, dersom man har tid til å vente litt.

Gino e Toto Sorbillo

Jeg tok også turen innom Gino e Toto Sorbillo, som ligger i den populære gågaten Via Dei Tribunali i Centro Storico. Her bruker det også være ventetid. Derfor er det mange som bestiller take away, noe som går mye raskere, og heller spiser pizzaen sin på bordene utendørs. Jeg ville helst spise inne, og fikk satt meg opp på listen. Siden det nærmet seg stengetid gikk det ganske fort, og jeg var inne etter femten minutter.

Pizzaene koster fra 4 euro, og i motsetning fra L’Antica Pizzeria da Michele kan man her velge mellom mange ulike varianter. Også her bestilte jeg en margerita (noen ganger er det enkleste det beste), og jaggu kom ikke pizzaen på bordet i en forrykende fart her også. En gigantisk pizza som hang godt over kanten på fatet under. Likevel er pizzaen så tynn at det gikk greit å få i seg mesteparten. Dessuten var den jo så god at det nærmest var umulig å stoppe… Mmm.

Belvedere San Martino

Vest for Centro Storico ligger åsen Vomero. Mellom bygningene i art nouveau-stil ligger det store torget Piazza Vanvitelli, og borgen Castel Sant’Elmo ligger øverst og byr på en fantastisk utsikt ut over byen, bukten og vulkanen Vesuv. Det er mulig å komme seg opp til Vomero med både metro og taubane, fra blant annet både fra Chiaia og Montesanto.

Det er også mulig å gå opp, da høyden bare er rundt 200 moh. Fra Quartieri Spagnoli (spanskenabolaget i gamlebyen) følger du kartet til Pedamentina San Martino, trappene opp til utsiktspunktet Belvedere San Martino. Trappene består av omtrent 400 trinn, og går forbi fargerike hus og bygninger, med utsikten mot Vesuv og gamlebyen hele tiden i ryggen. Etter omtrent femten minutters gange når du toppen, og den fantastiske utsikten brer seg utover. Herfra kan du fortsette videre opp, og enten besøke borgen, Villa Florentina, finne en restaurant, ta taubanen ned igjen – eller fortsette ned igjen til fots. Spesielt vakker er utsikten i solnedgangen når Vesuv farges rosa i det gylne lyset.

Piazza Pleibicito

Piazza Pleibicito er det største torget, eller plassen, i Napoli. Det fikk navnet sitt etter folkeavstemningen (som betyr pleibicito) i 1860 som brakte Napoli inn i kongeriket Italia. Plassen flankeres av kongepalasset i øst og den kongelige basilika San Francesco di Paola i vest. Sistnevnte er bygget som et romersk panteon med halvmåneformede søylekolonnader som strekker seg ut mot nord og sør. I endene ligger uthuggede løver som skuer utover og passer på.

Kongepalasset er fra 1600-tallet og bygget i klassisk stil. I nisjer på forsiden står statuene av tolv av Napolis konger fra Roger I av Sicilia til den romerske herskeren Frederick II. Innsiden skal være et imponerende skue, spesielt den enorme trappehallen i hvitt.

Galleria Umberto I

Like ved Pizza Pleibicito og Teatro de San Carlo ligger Galleria Umberto I. Dette er et svært shoppinggalleri i glass, i samme stil som Galleria Vittorio Emanuele II i Milano. Bygningen ble reist på slutten av 1800-tallet i en periode man forsøkte løfte Napolis noe slitte helhetsinntrykk. På den tiden var ikke dette området det beste i byen, og man ville gjøre det man kunne for å endre dette. Galleriaen er navngitt etter datidens konge, og rommer fortsatt både butikker, kafeer og andre spisesteder. Dessverre så det ut som flere av sistnevnte hadde stengt ned. Likevel er bygningen et imponerende skue som er verdt å ta turen innom.

Napoli Metro

Napoli er stor i utstrekning, og utenfor det historiske gamle sentrum er det vanskelig å komme seg rundt bare til fots. Veiene preges hyppig av trafikkorker, så heldigvis har byen et metrosystem som tar deg effektivt rundt i byen under bakken. En enkeltbillett koster 1,20 euro, og kan kjøpes på stasjonene eller på app. Det finnes også dagskort.

De fleste av stasjonene på linje 1 er som gigantiske kunstverk. Stoppene Universita, Dante og Materdei er svært fargerike, men den kanskje aller flotteste stasjonen må være Toledo.  Den har faktisk blitt kåret til Europas vakreste metrostasjon av både CNN og The Daily Telegraph.

Andre severdigheter i Napoli

• I en vakker bygning fra 1750 ligger Napolis arkeologiske museum. Her finnes en rekke fantastiske greske og romerske (og til og med egyptiske) artefakter fra byens lange historie. Her befinner også funnene fra utgravningene i Pompeii og Herculaneum seg.
• Napoli består egentlig av to byer, den over bakken og den under. Napoli Sotterranea betyr underjordiske Napoli og bykjernen skal visstnok romme opptil 800 km med underjordiske ganger, grotter og hulrom. Disse ble påbegynt av grekerne for 2300 år siden og rommer i dag akvedukter, greske cisterner, romerske veier og andre spennende rom man kan besøke på guidet omvisning.
• Capella Sensevero var opprinnelig et privat kapell som ble bygget i 1590. Utsiden er ganske enkel, men innsiden er et fantastisk og forseggjort skue. Her finnes en rekke kunstverk og kjente skulpturer. Den mest kjente av disse er Cristo Velato av Giuseppe Sanmartino.
• Santa Chiara er et stort religiøst kompleks som ligger i tilknytning til gaten Spaccanapoli i gamlebyen. Komplekset består av både kirke, kloster, et arkeologisk museum og en vakker hage.
• Borgen Castel dell’Ovo ligger ved havet på det som tidligere var en øy, men nå er en halvøy. Borgen er fra 500-tallet og dermed den eldste borgen i Napoli.
• Castel Nuovo ligger nede ved havnen i nærheten av Molo Beverello, og er dermed noe av det første cruiseturistene og de som ankommer byen med båt ser. Borgen stod ferdig i 1282 og var opprinnelig kongelig residens. Utsikten fra de fem tårnene skal være fantastisk.

Utflukter fra Napoli

Når du først er i Napoli ligger det en hel rekke spennende destinasjoner i nærheten som burde utforskes. Du har garantert hørt om Pompeii som ble dekket av aske da vulkanen Vesuv hadde utbrudd i år 79. Har du derimot hørt om byen Herculaneum, som led samme skjebne? Begge disse stedene kan besøkes omtrent én time med tog fra Napoli. Det er også mulig å ta turen opp på selve vulkanen.

Like sør for Napoli ligger Sorrento og Amalfikysten med sine mange, vakre landsbyer, dramatiske kystnatur og deilige sjømat. Det er mulig å ta dagsturer fra Napoli, men jeg anbefaler å heller legge inn noen overnattinger i en av landsbyene på selve kysten.

Vest for Napoli ligger øyene Ischia, Procida og Capri, som også kan by på spennende natur, flotte strender og idylliske landsbyer. Båtturen ut til øyene er som en opplevelse i seg selv, og selv om det er mulig å dra på dagsturer hit også, anbefaler jeg en overnatting eller to dersom du har mulighet.

Les også:

• Fargerikt øyliv på Procida
• Guide til Amalfikysten
• Herculaneum – en tidsreise tilbake til romertiden

Det er også mulig å ta en kortere utflukt til blant annet det enorme kongepalasset i Caserta som er modellert etter Versailles i Frankrike. Det har over 1200 rom og er et av de største palassene i verden. Caserta ligger bare 35 minutter med tog fra Napoli.

Tips før du besøker byen

• Napoli er et varmt og hektisk sted på sommeren, besøk heller byen på våren eller høsten dersom du har mulighet.
• Alle statlig eide museer er gratis å besøke den første søndagen i måneden.
• Lær deg noen fraser italiensk. Selv om mange kan grunnleggende engelsk, er det minst like mange som ikke kan det. Last gjerne ned appen Google Translate på telefonen!
• Napoli mye mindre skummel enn hva mange kanskje tror. Når det er sagt har Napoli sin del av lommetyveri, så det er fornuftig å passe på eiendelene sine, slik man gjerne alltid gjør når man besøker storbyer.
• Flere steder stenger ned midt på dagen for siesta, eller riposo som italienerne kaller det, undersøk derfor gjerne åpningstidene før du skal et sted.
• Selv om de fleste turistattraksjoner, butikker og spisesteder aksepterer kort, er det lurt å ha med seg litt euro i kontanter.
• Å ta taxi er generelt en svært dyr affære i Napoli, avtal pris på forhånd.
• Mange båter og ferger går bare i sommerhalvåret og ut på høsten (gjerne til slutten av oktober).

Overnatting

Napoli kan by på en lang rekke ulike overnattingssteder, alt fra hosteller til luksushoteller. Jeg bodde to ulike steder under oppholdet mitt i Napoli. Både i gamlebyen og i nærheten av togstasjonen, begge i budsjettklassen.

B&B Belvedere

B&B Belvedere ligger bare noen få minutters gange fra Piazza Garibaldi/Napoli Centrale. Det er et gjestehus i en høy boligblokk, og utsikten fra tolvte etasje er helt magisk. Området er derimot svært rufsete, og ikke et sted jeg ville gått rundt alene om sent kvelden. Jeg hadde et flott rom med eget bad og egen balkong med utsikt mot Vesuv, og betalte bare 30 dollar natten. Frokost var inkludert, men var en typisk italiensk affære med kaffe, juice og kaker. De som driver stedet er utrolig hyggelige, hjelpsomme og gøyale, men snakker svært lite engelsk.

Napul’Art

Napul’Art ligger nært havnen, omtrent ti minutters gange fra Molo Beverello. Metrostoppet Universita ligger bare to minutter unna, og med sin sentrale plassering er det kort vei videre inn i gamlebyen. Gjestehuset er trivelig og byr på enkle og rene rom med grei standard. Frokosten består av kaffe eller te, juice, toast med syltetøy, kaker og yoghurt som man kan forsyne seg av selv. Også her betalte jeg 30 dollar natten for et enkeltrom med privat bad (dog måtte jeg gjennom gangen for å komme til badet).

Praktisk informasjon om Napoli

Jeg fløy direkte fra Oslo til Napoli med Norwegian. Flytiden er omtrent 3-4 timer. Det er også mulig å fly til Roma og ta toget et par timer sørover til Napoli.

Fra flyplassen kan du ta taxi videre til hotellet eller destinasjonen din, eller du kan hoppe på flybussen Alibus. Sistnevnte koster 5 euro og tar deg videre til togstasjonen Napoli Centrale på 15 minutter. Bussen fortsetter dessuten videre ned til havnen i Napoli, og stopper blant annet på Porto Beverello. Herfra kan du hoppe på et forhåndsbooket cruiseskip eller på en av hurtigbåtene eller fergene til blant annet Ischia, Capri, Sorrento og Procida.

Har du besøkt Napoli selv, eller er det en by du har interesse av å besøke?