Pilegrimsvandring langs Romboleden

Jeg er fascinert av lange vandringer, og har drømt om å vandre både en måned langs Camino Santiago i Spania og pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. Å ta en måned fri kan derimot være litt vanskelig, men det finnes selvfølgelig også kortere alternativer. Jeg falt for en rute jeg aldri hadde hørt om før, nemlig Romboleden, og plutselig ventet en ukes vandring på meg og hunden Thico.

Romboleden er kanskje ikke en av de mest kjente pilegrimsledene, men den regnes faktisk som den eldste og en av de som var mest brukt. Navnet stammer fra Mälaren-området i Sverige, rundt Uppsala, og leden knyttet to av de største helgenene i Skandinavia sammen, nemlig St. Olav i Nidaros, og St. Sunniva i Uppsala.

Siden jeg bare hadde i overkant av en uke til rådighet, valgte jeg å starte vandringen min ved svenskegrensen og følge leden derfra til Nidaros. Under skriver jeg litt om erfaringene mine fra dag til dag, samt hvor jeg overnattet.

Dag 1 – Stugudal – Svenskegrensen – Stugudal                        

Ca. 25 km/7-8 timer/36,000 skritt

Jeg våknet til regn på taket og tåke, men den lettet ganske fort, og da jeg var klar til å starte vandringen fra Stugudal begynte skyene å lette. På vei oppover gjennom den nydelig Skardøra, kom solen fram og været ble helt fabelaktig.

Vi vandret hele tiden i høyfjellet, og måtte både vade gjennom elver og hoppe på steiner over andre. De lå fortsatt snø enkelte steder i Skardøra (1072 moh), til Thico sin store glede. Til slutt kom den store varden på svenskegrensen til syne, og Sylsjøen som lå nede i dalen bortenfor. Her starter de fleste denne vandringen mot Nidaros, men på grunn av hunden og de nye grensepasseringsbestemmelsene valgte jeg å gå til og fra svenskegrensen i stedet (noe som i grunn er enda lengre). Det viste seg også at grensen mellom Norge og Sverige her var delt av et stort stålgjerde, sikkert for å holde dyr unna. Her stod det også en milestein som viste 15,5 km til Nidaros!

Veien tilbake til Stugudal var like flott som turen oppover, men det var godt for beina da vi endelig kom tilbake til overnattingsstedet.

Overnatting: Væktarstua Hotell

I stedet for et hotellrom valgte jeg å sove i en hytte med tanke på hunden. Hytta hadde plass til fire, og et tilhørende bad i nabobygget samt tilgjengelig kjøkken. 500,- per natt.

Dag 2 – Stugudal – Kirkvollen                                                    

Ca. 23 km/8 timer/40,000 skritt

Skyene hang også tungt denne morgenen, men i motsetning til i går lettet de ikke idag. De ble heller bare tyngre, og hele dagen regnet det mens jeg gikk. Regntøyet kom med andre ord fort på. Vi vandret først over til sørsiden av Stuguvannet på asfalten, og kom etter hvert inn på en sti gjennom et veldig så vått gress, denne fulgte jeg langt om lenge gjennom et spennende skoglandskap.

Vi passerte hytter, nedlagte gårder, stabbur med fargerike dører, fiskere i elven og massevis av kyr. Stien gikk også opp i høyden etter Mosjøen, og vi kom til et sted som visstnok skulle ha nydelig utsikt ut over Stugudal og inn i Tydal, men det så vi ingenting av på grunn av tåken. Vi passerte også en gammel hulvei.

Siste del av ruten gikk for det meste på grusvei mellom gårder og granskog langs elven. Til slutt var jeg så kaldt og våt at jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre av meg. Kilometerne gikk så sakte! Men endelig kom Kirkvollen til syne, og et varmt, koselig lite hus ventet oss for natten.

Overnatting: Kirkvollen Herberge

I natt overnattet jeg i den trivelige kårstua til gården Kirkvollen. Stedet eies av Hilde og Ingebrigt Kirkvoll, og jeg fikk hele huset for meg selv! En varm dusj har nok aldri føltes bedre enn etter 8 timers gange i kaldt regnvær. Jeg betalte 300,- og da fikk jeg også benytte meg av maten i kjøleskapet/fryseren.

Dag 3 – Kirkvollen – Græsli                                                                  

Ca. 18 km/7 timer/29,000 skritt

Nok en grå dag, men det regnet heldigvis ikke. Før jeg forlot gården kom Ingebrigt innom og viste meg stedet hvor det stod en stavkirke her fram til noen hundre år siden. Kult å ha noe slik på tomten sin! Deretter takket jeg for meg og trasket videre. Vi passerte en flokk sauer som tilhørte gården, og kom etter hvert til Ås i Tydal. Her var det butikk, så fikk jeg kjøpe litt proviant. Deretter kom vi inn på en trivelig gammel gårdsvei som gikk forbi eldre hus som vitnet om en historie langt tilbake. Nå stod de som tomme skall igjen. Vi passerte også Brekka bygdetun, hvor både lamaene og fjordingen ble svært interesserte i Thico.

Lunchen tok vi i dag ved Tydal kirke, som hadde satt opp en egen pilegrimsbenk! Det var litt stas å kunne sette seg der og vite at man faktisk var pilegrim, haha. Deretter var det tilbake i marka og til myrene… Kjente godt at sommeren i år har vært ekstra våt for å si det slik. Jeg fant heldigvis en stav som hjalp meg over det verste. Vi kom bare høyere og høyere, og satte oss ned på et av de høyeste punktene for å se på utsikten ned mot elva. Plutselig hoppet en stor hjort over myrene nedenfor oss!

Til slutt ankom vi Græsli, og stoppet innom stedet hvor det for mange herrens år siden ble funnet en sølvskatt bestående av massevis av sølvmynter fra 1000-tallet. Herfra var det fin utsikt ned i dalen, og også til dit vi skulle overnatte.

Overnatting: Jenssgarden

I natt overnattet jeg på Jenssgarden i Græsli, i en leilighet i en låve. Moderne og nyoppusset sted, og det hadde nok vært plass til mange av oss, men også her bodde jeg alene. Stedet koster 200,- per person når 2 eller flere bor der, mens jeg som kom alene betalte 400,-.

Dag  4 – Græsli – Flora                               

Ca. 18-20 km/7-8 timer/30,800 skritt

Etter frokost var det bare å kave seg opp til pilegrimsleden igjen og fortsette vandringen. Leden gikk fort fra å være gårdsvei til å bli skogssti. Igjen klatret vi i våt myr som de fleste steder var umulig å forbipassere uten å trå seg våt til anklene. Stien gikk også oppover og oppover til stadighet, og der det ikke var myr var det våt gjørme. For å si det mildt var det en svært tung dag gåmessig, med mange pauser for å ikke klikke i vinkel. Jeg gikk hele tiden med spørsmålet «hvem i all verden ville legge disse ledene til myrene?» og kom egentlig aldri fram til noe fornuftig svar. Annet enn at det kanskje var lettere å gå der på vinteren når bakken var frossen. Any ideas?

Utsikten var heldigvis flott, og veide opp for en del av frustrasjonen rundt myrgåingen. Det ble også mer og mer lettskyet, som også bruker å ha en innvirkning på humøret. Jeg regnet nesten med at vi skulle få se elg idag, eller kanskje mer hjort, men det var ingenting å se annet enn jakttårn og store elgspor i gjørma.

Siden jeg måtte ned i Flora til overnattingsstedet mitt, tok jeg etter hvert av på en grusvei som gikk ned fra snaufjellet og fulgte denne de siste 3-4 kilometerne fram.

Overnatting: Folkvang samfunnshus

Her fikk jeg faktisk hele samfunnshuset for meg selv! Overnattingen var på sofa i kjelleren, og prisen var bare 150,- per person per natt.

Dag 5 – Flora – Selbu  

Ca. 25-28 km/8 timer/41,000 skritt

Etter all vandringen i myr i går fristet det ikke særlig å kle på seg de fortsatt våte fjellstøvlene. Vaktmesteren på samfunnshuset sa at i stedet for å gå tilbake noen kilometer og maaange høydemeter for å komme tilbake på den fryktelig våte pilegrimsleden, kunne jeg heller følge grusveien langs elven til Selbu. Like langt i kilometer, men bedre for psyken. Jeg hoppet derfor i joggeskoene og la i vei.

Veien var absolutt lett å gå, men det var på ingen måter like spennende som når man går oppe i fjellet. Likevel var det godt å høre elvebruset i bakgrunnen og bare fokusere på å sette en fot foran den andre. Fra fjellsidene rant det fosser, og elgspor krysset veien flere ganger. Til slutt ender vi opp ved et lite folkemuseum og spiser litt niste der. Plutselig føles det ut som vi er på en seter oppe på fjellet!

Deretter går vi langs store, flotte gårder med flere hus, stabbur og store fjøs. Vi kommer inn på pilegrimsleden som går i sikksakk i det fine landskapet, og jeg kjenner at det begynner å gnege noe alvorlig på tærne. Bomullssokker i joggesko var kanskje ikke det lureste valget likevel? Til tross for plaster på plaster på føttene, lider de noe veldig når vi endelig ser Selbu kirke dukke opp. Den flotte steinbygningen ruver over landskapet og vi tar et bilde ved milesteinen. Bare 64 km igjen!

Inne i selve Selbu var det en hyggelig dame som jobbet på ARK som satt ute og passet på Thico mens jeg var inne og skaffet proviant på matbutikken. Da jeg kom ut hadde hun funnet vannskål til han og satt med han på fanget for at han ikke skulle føle seg utrygg. 1 kilometer etterpå var vi endelig ved overnattingsstedet, og jeg kunne konstatere og jeg hadde fått syv vannblemmer på føttene, og sovnet av allerede i 8-tiden så utslitt var jeg.

Overnatting: Marienborg camping

Jeg overnattet i en av de minste hyttene på campingen, men som likevel har sengeplass til fire. 300,- per natt.

Dag 6 – Selbu – Selbustrand                                                                     

Ca. 14 km/5 timer/22,200 skritt

Utrolig hvordan beina klarer å nesten hele seg selv i løpet av en (lang) natt! I dag hadde vi den korteste dagen langs leden! Derfor startet jeg ikke vandringen før kl. 12, når vi var nødt til å være ute av hyttene. Det regnet og tåken hang lavt, så det fristet ikke særlig å begi seg ut. Men regnklærne kom på, og etter en times vandring eller to kunne de komme av. Det ble opphold, men solen stakk seg ikke fram i dag.

Vi gikk langs asfaltveien nærmest hele dagen i dag. Stoppet også innom Selbugubben med sine fine selbuvotter og kofte, og Thico var noe skeptisk til den store karen. Så fulgte leden heldigvis en gårdsvei en stund, og vi slapp unna bilene og eksosen. Vi passerte Granby gård, som også bruker å huse pilegrimer, og kom ned til sjøen. Etter en stund fant vi et stort busskur som lunsjen ble fortært i. Ikke bare bare når det regner alltid, haha.

Det var ikke så fryktelig langt herfra til der vi stoppet for natten. Peder Morset folkehøgskole bruker vanligvis ta inn pilegrimer, men de hadde ingen på jobb denne uka, så jeg kunne ikke overnatte. Da var det ikke så mange andre valg.

Overnatting: Utendørs/utedo

Haha, ja, du leste riktig. Jeg fikk ingen overnattingsplass denne natten… Så jeg fant en gapahuk ved nordsiden av Selbusjøen, og tenkte tilbringe natten der. Dessverre var det både kraftig vind og regn i luften, så det ble fort kaldt. Vi søkte derfor ly inne på en utedo. Heldigvis var det hverken lukt eller spesielt ekkelt der inne, men det er likevel ikke en natt jeg er spesielt interessert i å repetere.

Dag 7 – Selbustrand – Folden                                                    

  Ca. 22 km/9-10 timer/38,600 skritt

Det ble en kjip natt gitt! Derfor var vi på farten allerede klokken 6 på morgenen. Det regnet mens vi begynte å gå, og holdt på slik et par timer. Deretter kom solen fram, før den ble avløst av flere skyer og mer regn. Og vipps var solen tilbake! Slik fortsatte det hele dagen…

Også i dag ble det en del trøing på asfalt. Vi fikk også et noe actionpreget møte med noen andre hårete vesener på vei over fjellet. Sauene gikk løse, og var svært interesserte i Thico. Da de kom for nærme begynte han å bjeffe, og da ble de redde. Men det var ikke alle som løp sin vei. Ei søye og lammet hennes gjorde heller det motsatte, de snøftet i lufta og kom løpende mot oss. Flere ganger! Dessuten var de så store! Haha. Jeg måtte hoppe og rope for å få de til å rygge unna, men de bare fortsatte framover på veien some vei som vi skulle. Dette fortsatte ganske lenge før vi endelig klarte å riste de av oss. Da stod de bare der og så snurt på oss som vandret vår vei.

Vi vandret også på noen flotte gamle skogsveier, og passerte flere trosteunger på bakken som sikkert aldri hadde sett folk før. De var ikke redde i det hele tatt! Vi tok også turen innom minnelateret til Mariakirken på Mostadmark. Den lille bygningen som står der nå er bygget på ruinene av den gamle Mariakirken som stod der i flere århundrer, og var et naturlig møtepunkt for kirkefolk og pilegrimsvandrere på vei til Nidaros. Dengang var det visstnok også en vannkilde her som kunne hele folk.

Vi fortsatte vår vandring blant sauer, vann og hyttefelt og kom til slutt til overnattingsstedet vår.

Overnatting: Folden Gård

Denne gården ligger 1 kilometer fra alt og alle, men likevel rett på Olavsleden fra Stiklestad til Nidaros. Jeg måtte vandre en kilometer fra min led for å komme hit, men det var det verdt. Jeg fikk et trivelig soverom i hovedbygningen, og senere på dagen kom det også to andre jenter som overnattet. Jeg betalte 300,-

Dag 8 – Folden – Vikhammer                                            

Ca. 16-18 km/7-8 timer/35,000 skritt

Etter frokost var det igjen bare å pakke sekken og komme seg ut. Vi begynner å bli vant til denne nye rutinen vår nå! Og selv om vi er vanvittig trøtte og slitne på kvelden, våkner vi så gode som ny. I dag måtte vi passere gårdens svære kjøttfe før vi kom oss videre, og de var også så interesserte i lille Thico. Hva er det med den hunden, mon tro? De fulgte etter oss, og omringet oss og jeg var nødt til å bære han videre. Kyrne skulle ikke være farlige, men det gjaldt kanskje bare folk? Jeg tok i alle fall ikke sjansen på en slosskamp med de svære beistene der, haha.

Etter et kvarters vandring kom vi til et lite gårdsnabolag, og hører noen hunder bjeffe. Oppe på en balkong ser jeg en mann stå med en liten hund. Da vi passerer huset ser jeg hunden og oppdager at jeg har sett både hunden og mannen før! Da jeg og Thico satt ved Selbugubben gikk de nemlig forbi oss! Plutselig kom det også en dame ut på balkongen, og jeg spør hvordan rase hunden er siden den ligner sånn på Thico. «Samme som din!» roper damen entusiastisk. Jammen visste det seg ikke at den hunden også var en mittelspitz, og paret inviterte meg og Thico inn på litt brus. Vi satt og snakket i nærmere en time i det vakre været, og Thico fikk både en omgang med børsten og litt mat og godbiter med seg. Dessuten var de to hundene helt ville etter hverandre! Gøy med slike møter.

Deretter måtte vi bare komme oss videre. Vakker skogsnatur vandret vi igjennom idag, selv om det også måtte krysses en del myrer og gjørmehull. Flere av dem var belagte med planker og greiner slik at passeringen var lettere. Det var også satt opp en flott gapahuk langs leden og laget et flott rastested ved et idyllisk lite vann. Vi fant blåbær i marka og til slutt dukket også utsikten mot havet opp! Tenk, vi har nesten krysset Norge på tvers! Thico fikk hilse på noen hester snute til snute, og en rottweiler som dro en fyr på scooter – og vi fant en gammel hjembygdsgård vi tok en pause på. Vi møtte også ei tysk jente som skulle gå pilegrimsveien motsatt vei, altså fra Nidaros og til Stiklestad. Mot strømmen! Deretter nærmet vi oss overnattingsstedet.

Overnatting: Søndre Vikhammer gård

Her på denne flotte gården med den fantastiske utsikten ut over Trondheimsfjorden, overnattet jeg faktisk i et treningsstudio! Det vil si en fjøs som var bygget om til et treningsstudio, med et stort oppholdsrom med kjøkken og sofagrupper. Matbutikker fantes også ned bakken i Vikhammer. Jeg betalte 350,- og da var bruk av alt av mat i kjøleskapene inkludert.

Dag 9 – Vikhammer – Nidaros                                                              

Ca. 20 km/6-7 timer/32,400 skritt

Den siste dagen på beina! Litt vemodig i grunn. Nå har vi jo blitt vant til denne rytmen og den nye tilværelsen vår som vandrere.

I løpet av kvelden før hadde det kommet enda en pilegrim hit jeg overnattet, Lia fra Sverige. Hun hadde gått Olavsleden helt fra Östersund i Sverige! Dessuten hadde hun hatt nesten hatt nærkontakt med bjørn en av kveldene. Spennende! Vi snakket ut over kvelden, og møttes også flere ganger i løpet av veien til Nidarosdomen idag.

Etter at vi forlot gården var første stopp Saksvikkorsen, hvor det stod et stort kors helt siden middelalderen, og hvor man får den første utsikten mot Trondheim og det grønne spiret til Nidarosdomen. Herfra gikk leden forbi den siste milesteinen og nedover mot havet, og jeg måtte bare kle av meg på beina i det flotte været og stikke tærne i det salte vannet. Norge på tvers til fots er nå offisielt gjennomført! Men veien vår stoppet ikke her, vi måtte jo komme oss til målet for vandringen – Nidarosdomen.

Vi gikk langs havet fra Ranheim og nesten til Ladestien. Forbi Ringve museum og Lade kirke. Forbi fargerike trehus og vakre gamle bygårder helt til vi nærmet oss Bakklandet. Jeg tok en avstikker opp til festningen for å virkelig få utsikt ut over denne delen av Trondheim – og der åpenbarte den seg plutselig for oss. Vandringens mål, veis ende. Nidarosdomen.

Vi kom oss ned til kirken, og fram til den siste milesteinen. 0 km til Nidaros! Framme, finito! Jeg satte meg på en benk foran kirken med tankene rundt de siste 9 dagene, alle opplevelsene og opp- og nedturene. Plutselig dukker Lia opp i et stort smil. Vi har klart det! Hun passer Thico mens jeg tar turen innom domen, og får høre vakker korsang på den siste dagen av Olavsdagene. Deretter drar vi innom pilegrimskontoret, overleverer pilegrimspassene våre med alle stemplene og mottar et Olavsbrev.

Da var reisen kommet til sin slutt og eventyret er over. Men på veggen på pilegrimskontoret henger et kart over alle de forskjellige ledene. Dette blir nok ikke siste pilegrimsvandring for min del! Får bare krysse fingeren for mindre myr neste gang. 😉

Her er et kart over ruten jeg gikk:

Kunne du tenke deg å gjøre en pilegrimsvandring?