Åh dere, vi lever virkelig det gode liv her borte. To utflukter per dag, masse god mat innimellom, med sovepauser i hengekøyene når varmen blir for intens. Åh! I don’t want to go!
I går var vi på ridetur. Det var FUN. Litt mer action enn da vi var i Cusco. Nå travet vi vel omtrent halve turen. Vi red rundt på denne store ranchen og fikk sett littegranne dyreliv underveis. Det artigste var derimot å være på hesteryggen! Jeg fikk den minste hesten, Romero, oppkalt etter en fotballspiller og han var en skikkelig trooper.
Jeg spurte Pedro (guiden vår) hvilken rase Romero var (kroppen og beina var på en måte ikke proporsjonelle..).
Pedro: «He is a Pantanal horse. A normal horse»
Jeg: «But.. is there a reason why his legs are so short?»
Pedro: «Not really. He’s a big horse. Only he has small legs»
Ja. Da var det oppklart liksom! Haha, neida. Det så ikke ut som Romero hadde noe problemer som «kortvokst» så da hadde ikke jeg det heller. Det viktigste er jo at dyrene har det bra og trives.
Nå begynner tiden vår i Pantanal å komme til en slutt.. Veldig synd! Men, vi har heldigvis en stund igjen i Brasil. Gleder meg til å bli kjent med mer av landet!
