På dagstur inn i vakre Nord-Kypros

Kypros har siden 1974 vært delt i to, etter at Tyrkia valgte å invadere og okkupere den nordlige delen av middelhavsøya. Mange velger å boikotte denne delen av landet, på grunn av den politiske situasjonen. Selv om det er forståelig, er det også litt synd, for noen av de vakreste stedene på øya ligger nettopp her.

Forholdet mellom nord og sør er ganske stabilt i disse dager, men man er enda dessverre ikke nærmere noen løsning på problemet. Tyrkia er fortsatt det eneste landet i verden som gjenkjenner «Den tyrkiske republikken Nord-Kypros», som erklærte seg selvstendig i 1983. Fram til 2003 var grensen mellom nord og sør stengt, men siden den gang kan man nå krysse over så ofte man bare vil.

Jeg overnattet i hovedstaden Nicosia et par netter, og nysgjerrigheten fikk meg til å krysse grensen for å utforske de nordlige delene av hovedstaden og øya også.

Etter å ha vist fram passet mitt og vandret over grensen, den grønne linjen, i Nicosia, er det plutselig som å ankomme et helt annet land. De tyrkiske impulsene er ikke overraskende sterke, og det er på mange måter som om jeg har tatt snarveien til Midtøsten.

Etter å ha vandret gjennom gatene, ankommer jeg til slutt Kyrenia Gate. I dette gamle porttårnet finner man turistinformasjonen, og her stopper også dolmusbussene (minibussene) før de fortsetter videre nordover. Jeg hopper på den første som går til havnebyen Kyrenia, eller Girne som stedet heter på tyrkisk, og finner meg et sete. I fjellene på høyresiden av veien ser jeg et stort tyrkisk flagg risset inn i fjellet. Veiene er stort sett strake, og selv om dolmusen stopper ofte, tar det ikke mer enn 30 minutter før vi er framme i havnebyen.

Jeg har planer om å utforske Kyrenia nøye, men først venter en annen destinasjon på meg. Jeg finner noen taxisjåfører og forsøker prute ned prisen for den 7 km lange turen opp til slottet St. Hilarion. De lar seg ikke rikke under 100 lire, og til slutt må jeg bare takke ja til det. Prisen ender da på rundt 220 norske kroner, og sjåføren lover å hente meg to timer senere. Underveis opp i fjellene passerer vi en militærbase, som er ulovlig å passere til fots. Å skulle gå opp hit fra havnebyen langs veien er derfor umulig.

Slottet St. Hilarion

St. Hilarion-slottet ligger oppe i fjellene, med en fantastisk utsikt ut over Nord-Kypros og havet. Det sies at slottet var inspirasjonen for både Kong Ludvigs bavariske slott Neuschwanstein og Disney’s Magic Kingdom.

Stedet fungerte opprinnelig som et kloster for rundt tusen år siden, viet til sølibatmunken Hilarion som levde på 300-tallet. Senere begynte bysantinerne å sette opp forsvarsmurer mot araberne som brukte å dra på tokt langs kysten. Et par andre befestede slott ble også reist, og sammen forsøkte de forsvare øya og hovedveien mellom nord og sør på Kypros.

På 1200-tallet, overtok den franske adelsfamilien Lusignan slottet. Det ble bygget ut, og fungerte både som palass og festning for de som bosatte seg der. Slottet har i dag tre nivåer, hvor det øverste ligger 732 meter over havet. Utsikten er derfor upåklagelig, og hundrevis av trappetrinn binder de ulike delene sammen. Det kan være en utfordring å utforske stedet i varmen, men så absolutt verdt det.

To timer viser seg dessuten heldigvis å være akkurat nok tid til å se det jeg vil se uten å stresse. Jeg finner veien ned til parkeringsplassen, hvor taxisjåføren allerede er på plass og venter på å ta meg tilbake til havnebyen.

Meze ved havnen

Før jeg rekker å begynne å utforske selve Kyrenia, havner jeg på en restaurant ved havnen. Det er svært mange å velge mellom, men for min del blir valget The Harbor Club. Jeg bestiller meze, som er en rekke småretter som blant annet stekte grønnsaker, yoghurt, bønner, poteter, bulgur, hummus, lokal pølse og stekt ost. En deilig mintlemonade havner også på bordet. I vannet like nedenfor ligger de mange fargerike fiskebåtene og dupper i vannet. Her kunne jeg blitt sittende i timesvis.

Gatelangs i Kyrenia

Kyrenia sies å være den vakreste byen i Nord-Kypros, og kanskje på hele øya. Jeg finner endelig veien ut i de gamle, trange gatene for å finne ut om det stemmer. Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av havnebyen som ligger beskyttet under de høye sandsteinsmurene til det gamle venetianske slottet. Jeg blir spesielt fascinert over alle de vakre dørfasadene og de nydelige blomstene som vokser opp langs de gamle husveggene.

Her i området har det bodd mennesker i flere tusen år, og byen er først nevnt i egyptiske dokumenter for 3,000 år siden. Det man ser av Kyrenia i dag, er selvfølgelig langt yngre, men byen bærer preg av de seneste kulturene og folkeslagene som har bosatt den. Arven fra både venetianerne, osmanerne og grekerne er fortsatt rik og levende.

Det bor bare rundt 20,000 innbyggere i Kyrenia, og hverken gatene eller restaurantene ved havnen er fulle av turister. Kanskje er de alle ute på dagstur på havet, eller så ligger de på solstolene i Agia Napa eller Limassol sør på øya. Her i gatene er det ingen trengsel, og pulsen er en helt annen enn på sørkysten.

Kyrenia-slottet

Kyrenia-slottet, eller Girne Kalesi på tyrkisk, ligger ved havkanten i Kyrenia, og er mye større enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg betaler 12 lire i inngangspenger, og setter avsted på oppdagelsesferd. Det føles til tider som om jeg befinner meg i slottet i King’s Landing der jeg vandrer gjennom de sandfargede gangene og tårnrommene, og jaggu meg finner jeg ikke en «Lannister» på et av maleriene der inne også.

Slottet i Kyrenia kan spore sine aner tilbake til det første århundret etter Kristus, selv om det meste vi ser i dag er langt yngre. Her har det blitt bygget og bygget om i flere århundrer, og slottet har med tiden utvidet seg i alle retninger – og til og med «oppslukt» en gammel kirke fra 1100-tallet.

Jeg finner først veien inn til museet. Her inne ligger blant annet det som sies å være det eldste skipet i verden. For hele 2300 år siden la dette greske handelsskipet ut på sin siste reise, og tapt med skipet og mannskapet gikk også blant annet 400 leirekrukker med vin, og hele 9,000 mandler (!). Vinen kom fra de greske øyene Kos og Rhodos, og skipet gikk under i en storm like før det nådde havn på Kypros.

Etter museet finner jeg veien ut i borggården, og til en trapp som leder meg opp på taket av den enorme borgen. Herfra kan jeg se utsikten strekke seg ned til havnen, ut i Kyrenia-bukten og opp fjellene bak byen hvor jeg befant meg tidligere i dag.

Utsikten er så vakker, at den nesten er verdt turen inn til Nord-Kypros i seg selv.

Praktisk informasjon om turen til Nord-Kypros

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet, og et populært reisemål som besøkes av et par millioner turister årlig. Jeg har tidligere skrevet om 11 grunner til å besøke Kypros (for øya er ikke bare charterturisme).

Jeg spurte først på hotellet i Nicosia om de kunne ordne meg taxi derfra til Kyrenia via slottet. Dette ville de ha 70 euro for, noe som i mine øyne var altfor mye. Den samme prisen fikk jeg tilbud om fra taxisjåførene da jeg hadde krysset grensen inn til Nord-Nicosia. Til slutt valgte jeg derfor ta dolmus fra Nicosia til Kyrenia, for ca. 50 NOK tur retur, og taxi derfra til slottet for 220 NOK tur retur. Totalen ble derfor langt mindre enn den kunne blitt, og friheten dessuten langt større.

Det finnes nå flere grenseoverganger mellom nord og sør. Befinner man seg i Nicosia og ønsker å krysse til fots, kan man bruke grenseposten i handlegaten Ledras Street.

Man trenger ikke tyrkisk visum for å besøke Nord-Kypros, bare gyldig pass.

Har man leiebil fra republikken Kypros, må man betale en ekstra forsikring for å ta med seg bilen inn i Nord-Kypros.

Kunne du tenke deg en tur innom Nord-Kyrpos? Velger du å boikotte steder som dette?