Hellas har flere tusen små og store øyer fordelt i ulike øygrupper. Vakre perler med varme vinder, krystallklart hav og deilig mat. En av de mest populære av øygruppene er Kykladene i Egeerhavet, sørøst for Athen. Her finner man kjente øyer som blant annet Santorini, Mykonos og Paros.

Åh, gresk øyliv må være noe av det beste på jord. Jeg har besøkt flere av de greske øyene, men aldri øyhoppet fra den ene til den andre før høsten 2022. Da tok jeg en 15-dagerstur til Hellas, hvor øyhopping i Kykladene stod i fokus. Øygruppen er lett tilgjengelig fra Athen, og regnes som den kanskje mest populære i Hellas. Det er ikke så rart, for den inneholder noen av de vakreste øyene på jord.

Totalt sett har Kykladene hele 220 øyer, holmer og skjær, hvorav omtrent 24 av disse er bebodde. Mange av øyene ser ut som selve definisjonen av gresk idyll og øyliv. Hvitkalkede hus, høyreiste klipper, blåkupplede kirkebygg, vakre sandstrender, antikke ruiner, olivenlunder og furutrær, nydelige solnedganger- og et krystallklart, turkist vann man bare lengter etter å hoppe ut i.

Med så mange øyer å velge mellom tok det lang tid før jeg klarte å bestemme meg for hvor jeg skulle dra. Mykonos hørte jeg var voldsomt party- og turistpreget, og Santorini hadde jeg besøkt før. Når jeg først hadde klart å snevre valget inn, oppdaget jeg at flere av øyene nærmest stengte ned i lavsesongen og andre hadde omtrent ikke fergeanløp. Jeg måtte derfor revurdere, og endte opp med å velge disse fire øyene; Naxos, Paros, Milos og Kimolos.

Fergekanselleringer på grunn av dårlig vær førte derimot til at reiseruten endte opp litt annerledes, og de fem øyene jeg besøkte ble; Naxos, Paros, Antiparos, Santorini og Milos. Alle fantastiske på hver sin måte. Selv om været var litt fram og tilbake, var det herlig å kunne besøke øyene utenfor høysesongen (vel, om man ser bort fra de kansellerte fergene). Stemningen er avslappet og flere av de populære stedene hadde jeg nærmest for meg selv.

Athen

Jeg både startet og avsluttet reisen min i Athen. Hellas hovedstad er en spennende by, med en sterk kultur og svært lange historiske røtter. Jeg studerte kunsthistorie i byen for mange år siden, og brukte dagene på å gå i mine gamle fotspor. Opp på Filopapposhøyden for å nyte solnedgangen og se utsikten mot Akropolishøyden og Parthenon-tempelet. Så ned i de trange gatene i Plaka for et glass vin på en fortauskafé. Jeg fikk endelig besøke det nye Akropolismuseet, spiste deilig gyros, så vaktskiftet ved parlamentsbygningen og fikk et gjensyn med nabolaget Anafiotika, som ble bosatt av innflyttere fra Anafi, en øy i Kykladene. De ville gjøre nabolaget hjemmekoselig, og malte både hus og gater hvite. I dag er Anafiotika en liten smak av gresk øyliv midt i den store millionbyen, og gjorde at jeg gledet meg enda mer til å utforske Kykladene selv.

Den største havnebyen utenfor Athen er Pireus, hvor de fleste fergene til Kykladene går fra. Fra sentrum av Athen er det enkelt å komme seg til Pireus med undergrunnsbane. Denne tar omtrent 20 minutter fra Monastraki og koster bare 1,20 euro. Vel framme fant jeg veien til fergeterminalen, og etter en times tid var jeg på vei sørover med vinden i året og gresk øyliv i sikte.

Naxos

Den første øya jeg ankom var Naxos, omtrent syv timer med fergen sør for Athen. Naxos er den største kykladiske øya, og regnes dessuten som en av de grønneste og mest kuperte. Øya har mange landsbyer, både langs kysten og oppe i fjellene. Til tross for størrelsen sin er øya også mindre turistifisert enn mange av de andre øyene i Kykladene.

Med bare to fulle dager på øya måtte jeg holde meg i Naxos by og langs kysten. Jeg lot bussen ta meg til den flotte stranden Plaka, hvor jeg vandret videre til strendene Maragkas, Agia Anna og nydelige Agios Prokopios. Været var solrikt og varmt, og strendene var bare helt utrolig vakre. Jeg så røde saltsjøer, spiste spennende lokal mat og besøkte et folketomt kapell oppe i fjellene for å se solnedgangen.

Jeg ble også godt kjent med Naxos by med sine trange smug og mange tavernaer. Øverst i byen troner det gamle venetianske slottet, som i dag huser et arkeologisk museum. Jeg fikk også med meg solnedgangen fra Portara. Dette er ruinen til det greske Apollo-tempelet som aldri ble helt ferdigstilt. I dag er bare inngangsporten igjen, og den ligger på en halvøy med gangvei over fra Naxos by. En fantastisk opplevelse, til tross for at vinden førte til at bølgene stod over hodet på meg når jeg gikk over.

Paros

Bare en times fergetur vest for Naxos ligger øya Paros, som var neste stopp for min del. Fergen la til i havnebyen Parikia, hvor jeg også hadde valgt å bosette meg under oppholdet. Byen ser ikke særlig spesiell ut når man ankommer havn, men når jeg fulgte de trange gatene inn i sentrum av gamlebyen på vei til overnattingsstedet mitt, ble jeg helt frelst.

De neste dagene utforsket jeg Parikia enda mer. Så vindmøller, småbåthavnen og de hvitkalkede mange husene og gatene med bougainvillea hengende over, blåkuplede kapeller, fasjonable butikker og nærmest fråtset i gelato og loukoumades. Jeg dro på dagstur til havnebyen Naoussa, med sin idylliske småbåthavn, vakre hvitmalte gater og deilige sjømat. Like i nærheten var jeg innom stranden Kolympethres med sine spesielle steinformasjoner. Jeg dro også inn i landet til den vakre fjellandsbyen Lefkes, hvor de gamle husene er dekket av rosa bougainvillea, små kirker og katter på hvert eneste gatehjørne. Herfra vandret jeg langs den gamle bysantinske veien videre nedover til landsbyen Promodoros, og så via Marpissa med sine rosa dører ned til Piso Livado. Sistnevnte er en liten havneby hvor jeg spiste dagsfersk fisk mens jeg skuet ut over Egeerhavet.

Antiparos

Fra Paros tok jeg en dagstur over til Antiparos, som ligger bare en ti-minutters fergetur unna. Først tok jeg bussen fra Parikia til Pounta, og fra Pounta gikk fergen over til Antiparos. Øya er mindre enn Paros, og har langt færre innbyggere. Det sies derimot at enkelte av disse er svært berømte. Tom Hanks og kona Rita Wilson har visstnok hus her. Woopi Goldberg, Pierce Brosnan, Bruce Willis, Madonna og Matthew McConaughey har også lagt feriene sine hit.

Ferga legger til i Chora, øyas hovedstad. Sentrum er bittelite, og i oktober var det meste stengt for sesongen. Jeg vandret rundt og tok inn omgivelsene. Fant et trivelig lite torg med et gigantisk eukalyptustre i midten. Jeg gikk innom Kastro, den venetianske borgen fra 1440-tallet. Deretter krysset jeg øya til stranden Sifneiko, som også kalles sunset beach. Her var bølgene svære. Jeg fortsatte så oppover til venstre, og endte opp ved kapellet Staouros. Herfra var det nydelig utsikt tilbake mot Chora, ut over havet, klippene og øya – og over til Paros.

Jeg fant bare ett eneste spisested i Chora åpent da jeg kom tilbake til byen, og der satt eldre lokale menn sammen og drakk kaffe og spilte backgammon. Jeg bestilte meg en gresk salat og fikk en katt som bordkavaler. Etter en fin dag tok ferga meg tilbake til Paros igjen.

Santorini

Santorini var egentlig ikke inkludert i reiseruten min i det hele tatt. Likevel endte jeg opp der, nesten 20 år (!) etter at jeg besøkte øya første gang. Det var helt magisk å komme seilende inn mot øya forbi bebyggelsen oppe i Oia og Fira som klamrer seg fast oppe på kalderakanten. Det er ikke vanskelig å se at dette er en vulkansk øy.

Jeg hadde bare fire-fem timer til rådighet mellom fergene, og var nødt til å hente fergebilletten min fra Santorini videre til Milos fra en reiseagent oppe i Fira. Med en gang vi anløp havnen hoppet jeg dermed på en lokalbuss opp til øyas hovedstad.

Etter å ha hentet billetten fant jeg veien gjennom folkemengdene opp til kanten av kalderaen, hvor utsikten ut over havet, vulkanen og resten av øyas bebyggelse kom til syne. Jeg vandret så videre østover og oppover helt til jeg ankom den blå kuppelen til kirken Agios Gerasimos. Her var det bare å sette seg ned og nyte det spektakulære synet. Santorini er den mest populære øya i Kykladene, om ikke hele Hellas, og det er virkelig ikke så rart.

Før jeg fant veien tilbake til busstasjonen, stoppet jeg innom Yogi Gyro og kjøpte gyros. Herregud så godt. Så var det bare å komme seg tilbake ned til havnen og neste ferge videre.

Milos

Den siste øya jeg besøkte var Milos, lengst vest i Kykladene. Første gangen jeg hørte om øya var det i forbindelse med statuen Venus av Milo. Den gang ante jeg ikke hvor nydelig og spesiell denne øya faktisk er. Selv om den også er en del av Kykladene, og på mange måter er lik de andre øyene, har den også en del aspekter som gjør at den skiller seg ut.

Jeg hadde basen min i hovedstaden Plaka, som ligger oppe i fjellet med utsikt mot havet på lik linje med Fira på Santorini. Enda litt lenger opp lå et par kirker og restene av den gamle venetianske borgen. Herfra var solnedgangen intet mindre enn magisk.

Havnebyen Adamas er ganske tradisjonell med med sin småbåthavn, hvitmalte hus og en lang rekke tavernaer langs havet. Her fråtset jeg i god mat og den lokale ostepaien, pitarakia. Den tradisjonelle atmosfæren har også den lille havnebyen Pollonia på nordkysten. I motsetning til de fleste andre kykladiske øyene er Milos kjent for den spesielle arkitekturen i sine mange fiskelandsbyer. Denne kan ses i blant annet Fyropotamos, Mandrakia og Klima. Fantastiske små perler med tradisjonelle båthus og dører i alle verdens farger. Et annet ganske unikt sted er klippene i Sarakiniko. Berget er helt hvitt og skaper en vakker kontrast mot den blå himmelen og det turkise havet.

Jeg fikk også se funnstedet til statuen Venus av Milo, og besøke et antikk amfiteater som hadde blitt gravd ut av fjellsiden. Like ved stoppet jeg også innom katakombene, som er like gamle som de i Roma og Jerusalem. Her ble de første kristne på øya gravlagt, i grotter, for å gjemme seg og troen sin fra romerne. Milos var som en drøm, og jeg ønsker jeg kunne blitt enda lenger.

Info om øyhopping i Kykladene

Hvor skal man dra?

24 av øyene i Kykladene er bebodde. De mest populære, men også dyreste øyene er Santorini og Mykonos. Andre populære øyer er Naxos, Paros, Milos, Ios og Syros. Antiparos kan man besøke i forbindelse med et opphold på Paros, mens Kimolos er enklest å besøke fra Milos og Delos besøkes fra Mykonos.

Amorgos, Andros, Anafi, Andros, Ios, Kea, Tinos, Kythos, Folegandros, Serifos og Sifnos er alle mindre besøkte, men likevel intet mindre spektakulære. I tillegg har man de små og idylliske Koufonissi-øyene sør for Naxos, som ser helt himmelske ut. Ønsker man å komme bort fra folkemengdene drar man heller hit enn til Santorini, Paros eller Mykonos. Man må derimot ta høyde for at båtavgangene til slike steder ofte er mer sporadiske enn til de populære øyene, spesielt i lavsesongen. Men så lenge øyene har fastboende, går det ferger i alle fall noen dager i uken.

Når skal man dra til Kykladene?

De fleste har ferie midt på sommeren, og da er både hoteller, fly og ferger dyrest i Kykladene. Prøv å unngå juli og august om du har mulighet. Mai og juni, eller september og begynnelsen av oktober har vakkert vær, rimeligere priser og færre turister. Selv besøkte jeg øygruppen i midten/slutten av oktober. Været var for det meste fint og varmt (selv om det blåste hele tiden), prisene lave og det var få andre turister. Denne perioden regnes derimot som lavsesong og mange hoteller og spisesteder har allerede stengt ned for vinteren. Ta gjerne med deg en varm genser eller jakke om du reiser på denne tiden, siden det fort blir kjølig når solen går ned.

Hvor lang tid trenger man?

Har man bare én uke tilgjengelig rekker man kanskje innom en øy eller to. Man er derimot mer fleksibel dersom man har muligheten til å bli to uker, eller helst tre uker eller mer. Vær og vind kan føre til fergekanselleringer, som igjen fører til begrenset eller forlenget tid på øya man befinner seg på når det inntreffer. Det er derfor viktig at man er fleksibel og åpen for forandringer. Det er jo også litt av moroa!

Hvordan reiser man rundt?

Det er mulig å øyhoppe i Kykladene med både hurtigbåt, ferge og med fly. Fly er raskest, men også dyrest. Det er heller ikke alle øyene som har flyplass. Fordelen er at flyene går selv om det blåser såpass mye at fergene og hurtigbåtene blir landfaste.

Hurtigbåtene er nest dyrest og oftest hurtigere enn fergene. Minuset er at man ikke har muligheten til å oppholde seg på dekk, og at det er lettere å bli båtsyk enn det er på de større fergene. Fordelen er at man kommer raskere fram.

Fergene er som regel billigst, men bruker også lengst tid. På lengre distanser stopper de gjerne innom svært mange øyer underveis, noe som kan føre til forsinkelser. Til tross for dette er fergene store, og det er mulig å nyte solrike dager ute på dekk. Man kan også forflytte seg fritt rundt i større grad enn på hurtigbåtene. Selv reiste jeg bare rundt med ferger, og var fornøyd med det.

Hvor og hvordan kjøper man båtbilletter?

Det finnes flere ulike fergeseselskaper som trafikkerer Kykladene. Det største er Blue Star Ferries som har et stort rutenett. Jeg reiste også med Zante Ferries, på vei tilbake fra Milos til Athen. Seajets har flere hurtigbåter. Det er mulig å kjøpe båtbilletter både på nett, direkte hos fergeselskapene eller fra forskjellige reisebyråer (gjerne rundt de ulike havnene).

Prisene er stort sett fastsatte, og forandrer seg ikke desto nærmere avreise man kommer. Reiser man i høysesongen kan det være en fordel å bestille billetter på forhånd. I lavsesongen er det ikke like prekært, men på grunn av færre avganger kan det likevel være praktisk å være sikret plass noen dager før avreise.

Jeg kjøpte mine fergebilletter på forhånd. Både direkte hos bluestarferries.com og på ferryhopper.com.

Prisene steg mye i løpet av 2022 på grunn av økte drivstoffavgifter. Man kan derfor fort bli overrasket over hvor mye enkelte av strekningene koster.

Hva skjer ved båt- og fergekanselleringer?

Dersom det blåser fryktelig, gjerne beaufort 7 eller høyere, kan fergene få seilingsforbud. I disse tilfellene ligger de til kai til det er lov å seile igjen. Det betyr også at du mister billetten din, og er nødt til å bestille ny billett når båtene går igjen.

Dersom dette skjer har du etter all sannsynlighet krav på erstatning fra reiseforsikringen din. Jeg fikk dekt ny båtbillett og overnatting på grunn av fergekanselleringer som skjedde på grunn av kraftig vind.

På grunn av dette (og det faktum at fergene stort sett alltid er forsinket) er det også lurt å planlegge å ankomme Athen minst én dag før flyet hjem går, så du ikke mister det.

Andre tips og råd for å reise rundt i Hellas:

• Hellas er en del av EU og bruker Euro. Selv om de fleste steder tar kort, er landet fortsatt langt fra kontaktløst. Overnattingssteder og spisesteder må ofte betale høye avgifter for kortbruk, og jeg opplevde flere ganger at jeg fikk betale en lavere pris dersom jeg betalte kontant. Ta derfor alltid med deg kontanter. Disse er også nødvendige for å betale for buss og i kiosker ute på øyene.
• En generell regel i Hellas når det gjelder dobesøk, er at dopapir ikke skal skylles ned i do, men legges i søppelbøtta.
• Det er trygt å drikke kranvannet flere steder i Hellas, blant annet i Athen.
• Dersom du skal innom flere øyer kan det være greit å fly inn til en by/øy og ut fra en annen. F.eks. fly til Athen og hjem fra Santorini.

Har du vært på øyhopping i Hellas selv? Hvilke erfaringer har du, og hvilke øyer likte du best?