Kroatia er kjent for sitt vakre øyrike, og det ligger mange store, flotte øyer utenfor storbyen Split. Den aller nærmeste er øya Brač, som dessuten huser en av Europas mest iøynefallende strender, Zlatni Rat.
Brač er en stor øy, faktisk den tredje største i landet, og er kjent for sine smellvakre strender, grønne furuskoger og høye fjell. Den høyeste toppen blant øyene i Adriaterhavet ligger nettopp her, sør på øya, og er et spennende og overkommelig turmål med sine 778 høydemeter. Ellers er det lyse, steinete landskapet preget av oliventrær og vindyrking, en arv fra fortiden som fortsatt lever i beste velgående.
Selv om Brač er øya som ligger nærmest Split sies det at den likevel er mindre besøkt av turister enn mer kjente øyer i samme region som Hvar og Korcula. Om det stemmer vet jeg ikke, og det er uansett vanskelig å finne ut av på en dagstur. Stemningen var uansett rolig den dagen vi besøkte øya i midten av september, selv om vi besøkte det mest populære stedet på hele øya, stranden Zlatni Rat.
Ankomst Bol
Fra Split er det flere avganger med katamaran og ferge til Brač daglig. Fra Hvar by, som var basen vår, hadde vi derimot bare ett valg, og det var å ta den store katamaranen som går mellom Dubrovnik og Split, til og fra Brač. Båten går fra Hvar by og stopper i byen Bol på sørkysten av Brač.
Bol er en liten by med sine omtrent 1600 innbyggere. Den regnes som den eldste bosetningen langs kysten på Bol, med aner tilbake til romerne, og ligger trygt plassert under fjellet Vidova Gora. Havnen er liten, de små fiskebåtene er mange og husene rundt består av stein. Det hele er et svært sjarmerende syn.
Restauranter har bord plassert langs kaikanten, og videre vestover langs havnepromenaden ligger Stina Winery. Vinprodusenten åpnet produksjonen og dørene på begynnelsen av 1900-tallet, og ligger plassert helt nede ved havet for lett tilgang til å sende vinen med båt ut til øyene og byene rundt. Hadde vi hatt bedre tid hadde vi nok satt oss ned her vi også, men planen er å heller utforske videre.
Kloster og strender
De fleste fortsetter rett vestover når de går av båten i Bol, på vei mot Zlatni Rat. Vi velger derimot først å vende snuten østover. Etter bare fem minutters gange langs havneveien havner vi utenfor et spisested helt nede i vannkanten. Her er vi usikker på om veien fortsetter videre, men joda, et lite stilt viser vei mot stranden. Når vi runder hjørnet er det et utrolig vakkert syn som møter oss. Stranden Bijela Kuca ligger nedenfor små røde klipper, med svære furutrær over og tårnet på et dominikansk kloster stikker opp i bakgrunnen. Etter å ha tatt tusen bilder går vi ned på den smale stranden og fortsetter videre mot klosteret.
Brac har over 100 kirker. Det dominikanske klosteret rett øst for Bol huser et par av dem. Blant annet den lille kirken Sveti Ivana i Teodora, som kan dateres tilbake til 800-900-tallet. Noe som gjør kirken til den eldste bygningen på Bol. Kirken står dessuten på restene av et enda eldre bygg, fra 500-tallet – og viser til øyas lange historie.
Bortenfor klosteret dukker nok en vakker strand opp. Den heter Martinica og består, som den forrige, av gylden småstein. Den ligger i utrolig flotte omgivelser med klosteret som stikker fram på halvøyen i bakgrunnen, og øya Hvar som dominerer synsfeltet i sør. Her kunne jeg egentlig vært hele dagen, men dessverre har vi jo bare én dag på øya til rådighet, og for å kunne se litt mer finner vi derfor snart veien tilbake til Bol.
Zlatni rat
Til slutt tar vi turen vestover. Fra sentrum av Bol går det en flott kystpromenade vestover mot stranden Zlatni Rat i skyggen av furutrær med flott utsikt opp gjennom trekronene mot fjellene og ned mot det turkise havet. Under trærne blir det aldri for varmt, og dette er dessuten et sted det ofte blåser. Utenfor kysten er det visstnok alltid seilbåter å se, og mange som kommer hit tester ut windsurfing. Vi holder oss derimot til vandringen og den ca. 2 km lange promenaden tar omtrent 20-25 minutter å gå.
På vei bortover får vi øye på flere skulpturer i hvit Brac-stein, i tillegg til selve flisene vi går på. Øya er nemlig kjent for denne steinen, som blant annet har blitt brukt til å bygge og dekorere Det hvite hus i Washington DC, parlamentsbygningene i Wien og Budapest – og ikke minst Diocletians palass i Split. Ønsker man å kjøpe gjenstander laget av denne steintypen, finner man flere boder langs promenaden hvor det selges slike.
Omtrent hele veien ser vi ned på den ene vakre lille stranden etter den andre – og til slutt dukker selve Zlatni Rat opp. Navnet betyr «gyldent horn» og stranden stikker omtrent 500 meter utover i havet som nettopp et horn eller en V. På bilder får man gjerne inntrykk av at dette er en sandstrand, men neida. Stranden består også her av små og mindre steiner, slik som de fleste andre strendene i Kroatia. Havet rundt har en turkis vannfarge, som blir ekstra sterk i sollys – og det hele er et utrolig vakkert syn. Avhengig av strøm, vind og bølger forandrer stranden seg gjerne gjennom året. Det er likevel vanskelig å få inntrykk av hvordan stranden ser ut ovenfra når man befinner seg på landjorda. Utsikten som gir best inntrykk er nok fra vestsiden av stranden nedenfor parkeringsplassen.
Vi finner oss en plass nede ved vannet hvor vi skifter til badetøy og tar oss et bad i det krystallklare vannet. En utrolig deilig og forfriskende opplevelse.
Vi blir sittende på stranda og nyte solstrålene en god stund, før vi plutselig oppdager at himmelen blir stadig mørkere. Blåsvarte skyer seiler inn over land fra fjellene i nord, og ender raskt opp med å fylle hele himmelen. Vi pakker fort sammen, i likhet med de fleste på stranda, og finner veien tilbake mot bebyggelsen før uværet bryter løst.
Lokale smaker før avreise
Våte og kalde fører regnskyllet oss tilbake til Bol, og inn under tak på restauranten Pumparela like ved havnen. Ikke mange minutter etterpå er himmelen atter en gang blå, og vi får raskt varmen tilbake i oss.
Etter bestilling kommer kelneren med et glass hvitvin produsert på øya til hver av oss, og en fjøl med lokale godsaker. Blant annet dalmatisk prosciutto og to forskjellige typer ost, en mykost og en hard. Brødene er svært luftige og rykende ferske. Måltidet er lett, men utrolig godt, og vi er begge enige om at det er det beste brødet vi har spist på lang tid.
Vi koser oss med maten og er begge enige om at vi har hatt en fin dag på Brac, selv om vi gjerne skulle hatt langt bedre tid til å bli bedre kjent med resten av øya. Det får bli neste gang tenker vi, mens vi ser katamaranen seile inn mot havn for å hente oss tilbake til Hvar.
Praktisk info om turen til Brač
Det er enkelt å kjøpe fergebilletter i Kroatia. I Split kan du møte opp på billettkontoret på havnen dersom du foretrekker det. Men det er også enkelt og greit å bestille billetter på nett (og det anbefales å kjøpe billetter på forhold i høysesongen). Du kan blant annet søke ruter og bestille turer på nettsiden ferrycroatia.com, eller direkte hos de ulike fergeselskapene.
Mellom Split og Brač er det flere avganger per dag. Det går blant annet ferge fra Split til Supetar på Bol, og katamaran mellom Split og Bol. Overfarten tar omtrent én time. Prisene ligger på omtrent 10-20 euro én vei.
Skal du på dagstur fra Hvar til Brač, går katamaranen kl. 10.40 fra Hvar by og drar tilbake fra Bol kl. 16.45 (men undersøk selvfølgelig om dette fortsatt stemmer før avreise). Overfarten tar omtrent 40 minutter. Vi betalte 35 euro tur/retur. Det går også en båt fra Jelsa nord på Hvar til Bol.
Øya har dessuten flyplass, og du kan overnatte i alt fra store hoteller til gjestehus og AirBnB.
Brač har selvfølgelig langt mer å by på enn hva vi rakk å utforske på en dag. Jeg fikk i alle fall en skikkelig god følelse og godt inntrykk av øya, og kan gjerne tenke meg å reise tilbake en annen gang.
Du kan lese mer om Kroatia på bloggen her.
Har du vært på Brač selv, eller er det en øy du kunne tenke deg å besøke?
