Stadig flere mennesker reiser, og overturisme har blitt et større og større problem. Ordet «turist» regnes nå flere steder som et skjellsord. Vi som reiser er alle en del av problemet, så hva kan vi gjøre?
Barcelona, Santorini, Venezia, Mallorca, Dubrovnik, og Lofoten og Geiranger her på hjemmebane. Dette er alle steder som har sett seg møkk lei av turister som ankommer i store horder og glemmer folkeskikken hjemme. Man tar seg til rette, forsøpler, drikker overstadig og skaper støy. Når man lander på disse solrike, spennende stedene, er det fort glemt at man må respektere kulturen man møter – og at man er der som gjester.
På stedene nevnt ovenfor handler det ikke om masseturisme lenger, men om overturisme. Billige flypriser gjør at antallet reisende til stadighet øker. Det har sine konsekvenser. Flere og flere av de populære turiststedene begynner å bli mettet på turister, og går nå til store lengder for å vise turistene at de er uvelkomne. Radikale grupper arrangerer demonstrasjoner, spraytagger gater og bygninger med ordene «tourists not welcome» eller «tourists are terrorists», angriper turistbusser (i Barcelona), hoteller og ødelegger restaurantområder (på Mallorca). De mener turistene ødelegger, og bringer med seg mer negativt enn positivt til stedene de okkuperer.
Det oppstår spenninger mellom turistene, som føler at de rett til å være der, og de lokale, som ønsker livene – og byene – sine tilbake.
Har du fulgt med i media i sommer, har du sikkert fått med deg artiklene som har blitt skrevet om akkurat dette temaet i flere av de store norske avisene. Kanskje har du fått med deg NRK-dokumentaren «Invadert av turister» også?
For mange steder er turistantallene nettopp som en invasjon å regne. Turistene ankommer i så store kvanta at de lokale føler seg fullstendig overtrampet. I Venezia bor det for eksempel 50,000 mennesker (samme antall som i hjembyen min Bodø), men byen mottar svimlende 30 millioner (!) turister hvert år. Barcelona hadde rundt 3 millioner turister i 1990, i dag mottar de godt over 40 millioner turister årlig. Innenfor murene i gamlebyen i Dubrovnik bor det bare rundt 1000 mennesker, men opptil 15,000 turister beveger seg i de samme gatene hver dag i sommerhalvåret.
Det sier seg selv at det blir trangt om plassen.
Utlendinger kjøper eiendom og presser opp prisene til den grad at de lokale ikke lenger har råd til å bo og kjøpe i sine egne byer. Det fører til at de lokale flytter vekk, arbeidsplasser går tapt og stedene omgjøres sakte men sikkert til fornøyelsesparker for turister med selfiesticks.
Er det slik vi vil ha det?
Det er ikke bare i det store utland at dette foregår, også her hjemme er det flere steder som ser seg lei av den til stadighet større turiststrømmen. I Lofoten meldes det om overfylte veier, nedtråkkede stier, camping på kirkegårder og menneskeavfall i store kvanta i naturen. I Geiranger skal det ankomme hele 360 000 cruiseturister bare i år, med opptil 6000 turister hver dag som spankulerer rundt i den lille bygda som bare har rundt 220 fastboende. Da er det ikke regnet med alle turistene som ankommer på to- og fire hjul.
Hvor skal det ende?
Dersom de lokale presses ut, forsvinner den lokale kulturen og særpreget – og erstattes av noe annet. Stedene mister sin identitet, og tilbake står vi turister forvirret og lurer på hva som skjedde med stedets sjel – selve grunnen til at vi ønsket å dra nettopp dit.
For ikke å snakke om de store miljøkonsekvensene denne typen turisme bidrar til.
Enkelte mener derimot at disse stedene bare har seg selv å takke for overturismen de nå lider under.
Barcelona drømte om turistene og økonomien de ville bringe med seg allerede før de arrangerte OL i 1992. Byen rustet opp veier, bygde nye hoteller og anla bystranden som i dag er blitt så ekstremt populær. Myndighetene brukte hele 2 milliarder euro for å tilrettelegge Barcelona og gjøre byen mer attraktiv for besøkende.
Dubrovnik har takket ja til flerfoldige filmproduksjoner, som Robin Hood, Star Wars og Game of Thrones, som har satt den vakre byen enda mer på kartet for fans verden over.
Mallorca har tilrettelagt øya og ønsket turister velkommen siden begynnelsen av 1900-tallet.
Og Venezia har ønsket enorme cruiseskip, opptil 20 (!) per dag, med flere tusen passasjerer ombord, velkommen i alt for mange år.
Mange av turistene som besøker stedene ovenfor, er dessuten gjerne dagsturister, som gjerne ikke legger igjen noe særlig penger på reisemålet heller. De bare tar opp plass.
Byene ovenfor har kanskje ønsket turisme. Det de derimot ikke har takket ja til, er turister i enorme mengder som ankommer uten folkeskikk og respekt.
Fulle turister som tar seg til rette, urinerer offentlig, går rundt halvnakne (og av og helt nakne), forsøpler, klager på alt og ikke gjør hjemleksen sin angående kulturen og religionen som regjerer på stedet de besøker. Turister som kaster alle hemninger og oppfører seg som at de lokale bare er der som deres tjenere og eksisterer kun for å stå på pinne for dem. Bare de siste dagene har det vært skrevet en del om norske ungdommer på ferie på greske øyer, som skaper så mye støy og uro at de kastes ut av hoteller og bidrar til andre uønskede hendelser. Fem norske ungdommer ble i helga dessuten pågrepet for vold mot en 18-åring, som endte opp med to brukne bein.
Man får seg til å lure på om folkeskikk og respekt, både for kulturer, religion, natur, offentlig eiendom – og til og med andre mennesker – er en mangelvare for mange nå til dags?
Den enorme turiststrømmen skaper dessuten større belastning på veiene, og utfordringer med avfallshåndtering, og ikke minst vann- og avløpsproblematikken. Hvor skal man gjøre av avfallet man etterlater seg, og har man egentlig nok vann til alle? Flere steder ødelegges lokale økosystemer fordi man er nødt til å ta til takke med lette hurtigløsninger, som å dumpe avfall og avløp der det ikke hører hjemme.
Turisme er selvfølgelig ikke bare negativt. For mange steder er turisme hovedsakelig positivt. Den skaper arbeidsplasser, og bidrar til å styrke økonomien på mange måter. Det er likevel ikke rett at de lokale skal føle at de presses vekk fra sine hjembyer, både fysisk og økonomisk, fordi turister alltid skal ha mer. Mange av disse stedene kunne ikke overlevd uten turisme, men det finnes altså en grense.
Så hva kan man gjøre for å hjelpe til med å rette opp i situasjonen?
Hvor skal man dra dersom man ikke lenger er ønsket i Barcelona, Dubrovnik, Venezia og på Mallorca?
Jeg skjønner tiltrekningen, jeg har besøkt flere av disse stedene selv. Vi vil jo gjerne se det andre ser, spise der de andre spiser, og bo der de andre bor. Vi vil alle ta de samme fine bildene av stedene vi besøker som vi har sett alle andre ta. Vi vil vel alle være en del av noe større. Men realiteten er gjerne noe annet enn hva vi tror, og ønsker vi egentlig å stå i stampe, vandre i kø og betale 1,000 kroner for lunsj fordi prisene hele tiden presses opp på reisemålet, bare for å poste en selfie på instagram og si at «her har jeg også vært»? Må vi egentlig reise dit alle andre reiser?
Det finnes heldigvis andre muligheter. Jorden et jo et temmelig stort sted. Bare i Europa alene finnes det mange land, og enda flere steder, som bare venter på å bli oppdaget. Mange land i Øst-Europa, som Makedonia, Ukraina, Montenegro og Albania, ønsker for eksempel turister velkomne med åpne armer. Eller hva med å teste ut storbyferie i Tbilisi i Georgia, Jerevan i Armenia eller Baku i Aserbajdsjan neste gang?
Uansett hvor man drar, er det enkelte ting man kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen (spesielt dersom man likevel ønsker å reise til f.eks. Barcelona, Dubrovnik, Mallorca og Venezia).
- Reis utenom høysesongen – det vil være en fordel både for deg selv og for stedene du skal besøke (jeg besøkte for eksempel Barcelona i oktober, Venezia i november og Dubrovnik i mai, og synes det fungerte bra).
- Beveg deg utenfor de mest populære områdene i disse byene, gå f.eks. vekk fra Markusplassen i Venezia og fra La Rambla i Barcelona. Her er både antallet turister færre, prisene lavere og atmosfæren mer autentisk.
- Bo på hoteller eller gjestehus, og ikke på Airbnb i populære områder som dette uten å undersøke at alt går rett for seg (det har vært store problemer med steder som leier ut ulovlig, og som skaper uredelig konkurranse).
- Besøk helst ikke byene med cruiseskip – men har du «havnet» på et likevel, så støtt hvertfall stedene du besøker økonomisk.
- Unngå å bo på «all inclusive» hoteller, som gjerne eies av utenlandske selskaper, og sender pengene du bruker rett ut av landet igjen.
- Gjør litt research før du drar, og vær klar over hvilken innvirkning reisen din vil ha.
- Sist, men ikke minst – respekter landet, byen og kulturen du møter! Glem ikke at du er en gjest, og oppfør deg deretter. Klarer du ikke å pakke med deg folkeskikken, får du gjøre alle en tjeneste og holde deg hjemme.
Jeg er kanskje litt krass i dette innlegget, og høres sikkert også dobbelmoralsk ut – jeg reiser tross alt selv mer enn gjennomsnittsmannen, og bidrar til at turistantallet øker på steder som dette. Jeg har ingenting imot turisme, så lenge det foregår på en respektfull og relativt kontrollert måte. Å reise er ingen menneskerett, det er et privilegium vi har, og som vi må forvalte på en fornuftig måte. Det er fantastisk å ha muligheten til å se og oppleve verden, men når vi reiser mener jeg vi burde vi fungere som en ressurs for stedene vi besøker, og ikke en parasitt.
Ofte virker det som alle vil til de samme stedene, og det er gjerne en grunn til det. Byer som Venezia, Dubrovnik og Barcelona er alle unike på hver sin måte, og hvem vil ikke se den fantastiske naturen i Geiranger og Lofoten med egne øyne? Mye av det som gjør disse stedene spesielle finner man rett og slett ingen andre steder. Likevel er verden stor, og det finnes uendelig mye å se og oppleve der ute. Jeg tror vi alle tjener på å tenke nytt neste gang vi skal velge reisemål. Eller hva tenker du?
Hva er dine tanker om overturisme og denne problematikken?
Hei renate,
Flott innlegg og en interessant problemstilling. Overturisme er ingen god ting og jeg er på mange måter enig med deg. Likevel så ser jeg at mange byer og tettsteder har jobbet for å få f.eks. cruise-skip til å anløpe ved akkurat deres byer, eller jobbet aktivt for å sette deres sted på destinasjonslisten. Profilering i sosiale medier spiller også en stor rolle selvfølgelig. Mange byer og tettsteder lever av turismen. Vi har hytte på sørlandet og både Risør og Kragerø er helt «døde», bortsett fra i sommermånedene. Arbeidsmarkedet er lite, da det er få arbeidplasser bortsett fra kommune, restaurantnæring og butikker. Uten turister/hyttefolk ville nok enda flere butikker vært nedlagt, da mange overlever resten av året på inntekter ervervet i sommermånedene. Hva ville skjedd med alle disse byene hvis turistene forsvant? Jeg vil tro det er opprettet mange arbeidsplasser på grunn av turismen. Etter OL på Lillehammer mener jeg at det var mange som gikk konkurs fordi turistene sviktet.
Jeg er som sagt enig med deg at det er et stort problem. Det man kan gjøre er jo å begrense antallet anløp av cruise-skip og ha strengere regler på forurensing fra disse. (Trist når Geirangerfjorden ligger i en tåke). Strenge bøter for å kaste søppel på gata, kan også være en løsning. Stenge utesteder tidligere på kvelden og strengere regler på å opptre alkoholpåvirket (ref. Barcelona). Dette er jo byer og steder og jeg ser ikke helt for meg hvordan man skal kunne nekte folk å komme. I Venezia mener jeg at det var forbudt å trille kofferten i gatene på grunn av støy. Man måtte bære den.
Jeg var forøvring i Nepal i sommer og ble sjokkert av all søppel, som lå over alt. Selv på trekking i Annapurna flommet det over og gleden over å stå ved foten av en vakker foss forsvinner, når du ser en haug med søppel i bunnen av fossen. Eller plastflasker og godteposer ligger bortover stiene. Vi prøvde å ta dette opp med guiden vår men han hadde liten forståelse. Her virket det som turistene var flinke men nepaleserne virket som de ikke brydde seg. Trenger man det ikke kaster man det. Det ødela i vertfall litt av gleden for meg.
Håper disse stedene klarer å begrense antallet besøkende. Lettest klarer man det vel ved å begrense antalle cruise-skip som får lov å legge til.
Heisann Laila, og tusen takk for innspill! Det er mange steder som er avhengig av turisme, og har basert sin økonomi på nettopp dette. Steder som Kragerø og Risør bør absolutt få sin andel turister, og jeg tenker ikke slik at man skal fjerne turisme i det hele og det store. Bare at enkelte steder mottar så store kvanta turister, at de selv bukker under for sin egen suksess. Steder som f.eks. Geiranger, eller Barcelona og Venezia, hvor turistantallet er så svimlende stort, at det nesten er umulig å forestille seg. Jeg synes også det er fryktelig trist at steder som Geiranger, som nettopp markedsfører seg som en naturperle, skal ødelegges av forurensning på grunn av enorme cruiseskip fulle av turister som ofte nesten ikke vet hvor de er engang (kanskje litt overdrevet, men likevel).
Det er mange gode tips og løsninger du kommer med! Det med å begrense antall turister enkelte steder, tror jeg nesten blir en nødvendighet etterhvert. Det gjøres for eksempel allerede i Cinque Terre i Italia og langs Inkastien til Machu Picchu i Peru, og vil nok bli mer vanlig også andre steder etterhvert for at turismen skal holdes bærekraftig. I større byer, hvor akkurat dette blir mer vanskelig, må turister kanskje etterhvert begynne å betale turistskatter, for at myndighetene skal ha råd til å sørge for både avfallshåndering, vedlikehold av vann og avløp, tilrettelegging og vedlikehold generelt.
Synd å høre om søppelhånderingen i Nepal. Husker også at det fløt søppel overalt da jeg besøkte landet i 2012. Det samme gjaldt i India. Helt tragisk! På steder som dette har dessverre de lokale mye å lære. Det samme så jeg i deler av Albania også. Men det var værre sist jeg besøkte landet. Forhåpentligvis skjønner myndighetene i disse landene at ting må gjøres så landene ikke oversvømmes av søppel.. Vi som turister får bare prøve å plukke det vi kan, og opplyse de vi møter om viktigheten av dette. Det er ikke alltid lett å endre noe som har blitt gjort på en spesiell måte i så lang tid, men man må bare prøve.
Veldig aktuelt og bra at du tar opp temaet.
Min foreleser på ulandsstudiet stlte oss spørsmål og hvem vi trodde ødela mest for nærmiljøet;
1-«bobleturisten» (kommer reisende i sin egen avkjermede turistboble/pakkereise 🙂 som kommer i busser, bor på sine tildelte hoteller, kjøper suvernirer på henviset plasser og kun bevereg seg innenfor «turistområdet».
2- backpackeren som tror han er mer intellgenst og «kulturrrelativ» enn bobleturisten, fori han e rmer interersret i å oppdage det genuine livet bak kulissene.
Læreren mente det var den siste kategorien som var mest ødeleggende, ettersom backpackeren stadig utvider sitt territoriet for å nå ut til nye, «urørte» plasser. Bobleturisten holder seg derimot innenfor sitt ansviste, godt oppgåtte og trygge territorie 🙂
Vi ble ganske overrasket, og ikke fornærma! Vi så jo på oss selv som superfornuftige turister. Og det som var eksotisk på 1990-tallet er jo allemannseie i dag ( efeks Laos, Balkan etc.)
Deler av Vitenam er jo blitt masseturismes-destinasjoner i dag, men var kun delvis eksotsik for 30 år siden.
Men så er det jo stor forskjell på hvordam man reiser og oppfører seg.
At Venezia ikke har flere innbyggere enn Bodø var jeg ikke klar over, og det sier litt.
Med hytte på Kvaløya i Troms ser jeg jo de samme tendeseene som i Lofoten. Folk går nesten inn på verandene vår uten å spørre om lov for å fotografere reien som beiter utenfor mens vi sitter der, og de slenger nesten daglig fra seg søppelet sitt i innkjørselsen vår. Da blir man forbanna, og det er lett å bli kynisk.
I år har vi valgt å ta ferie i septemer, for å kunne «kommer frem» i Lofoten uten alle de negative tingene som du beskriver..
Jeg mener man burde en fast turistskatt ved innkjøring til Norge , som kunne hjelpe hardt prøvede kommunene til å å bygge ut serviceanlegg mm. kanskje jun 200 kr. Det er ikke mye per snute, og tror ikke noen vil regaere på dette.
Takk for det Linn, og takk for at du kommer med innspill! Det er veldig interessant det du sier. Jeg er vel kanskje den snobbete backpackeren i dette innlegget, haha. 😉 Å bane nye veier på lite utforskede steder, vil jo gjerne bane vei for flere og gjøre et stort inntrykk på stedene man møter. Mange av disse stedene ønsker jo gjerne turister og gevinsten disse gjerne bringer med seg, og mange vet kanskje ikke helt at de burde være forsiktige med hva de ønsker seg. Det at flesteparten av jordens turister drar til resorts og steder som er tilrettelagt for masseturisme, er selvfølgelig en bra ting. Det letter trykket andre steder. Likevel finnes det mange slike steder å velge mellom, og det trenger ikke være slik at alle må dra til akkurat de samme stedene. Dessuten er det jo også viktig som du sier, at det er stor forskjell på hvordan man reiser og hvordan man oppfører seg. Greit nok at mange norske ungdommer reiser til øya Kos i Hellas, og så lenge man oppfører seg er man sikkert hjertelig velkommen. Men når man begynner å skape unødig støy og hendelser med overdreven festing og vold, da burde man heller bare holdt seg hjemme. Selv om man betaler for ferien sin, betyr det ikke at man får lov til å oppføre seg akkurat slik man selv vil, på bekostning av andre.
Ja, det er synd at mange turister ikke ser lengre enn sin egen nesetipp, og beveger seg rundt i hager og utenfor hus som for oss er tydelig private hjem – som i f.eks. Lofoten eller på mange av turistperlene sørpå. For mange blir det nok litt sånn at «fordi andre gjør det, så går det sikkert greit om vi også gjør det». Dessverre! Jeg stemmer også for å innføre en slags turistskatt, hvor pengene går til tilrettelegging og vedlikehold, slik at situasjonen blir bedre for både de lokale og de reisende.
Veldig enig i det du skriver. Viktig å oppføre seg, selv når (eller kanskje spesielt når?) man ikke er her hjemme.
Det virker som om mange ikke tenker på at man jo både representerer gruppa «turister» og gruppa «nordmenn» når man er ute, i tillegg til å representere seg selv.
Det å besøke steder som ikke er stappfull av turister er noe jeg selv er glad i. Nå kommer de fleste på jobben tilbake fra ferie – så da starter jeg snart min. 🙂
Tusen takk for innspill, Desirée! Ja, å respektere stedene man besøker (selv om man kanskje ikke alltid er enig) synes jeg er svært viktig. Hvordan skal man ellers forvente at de reisende som kommer hit respektere oss og hvordan vi gjør ting her? Reisende skal ikke være en belastning på stedene de besøker, og man vil jo helst ikke bli møtt med sinte lokale som roper «tourists are not welcome» når man reiser på ferie for å kose seg. Så da er nok ting nødt til å endres en del. Jeg tror du gjør veldig rett i å reise utenom høysesongen, det får man mye igjen for (på mange måter)! 🙂
Spændende, skræmmende og gode tanker Renate. Et super aktuelt indlæg og jeg giver dig ret i dine bekymringer. Men som rejsende over gennemsnittet, er det jo også dobbeltmoral for jeg er jo også turist og turist flere steder end gennemsnittet. Jeg er selv en af dem, der viser andre de smukke steder på SoMe med håbet om at andre også får lyst til at rejse.
Vi er fuldkommen enig om, at der mange steder er overturisme pga. de billige flybilletter og især når krydstogtskibene invaderer en by. Byer som Vending og Barcelona ville jeg gerne gense men orker ikke mængden af turister.
Det er også lidt svært for mange lande vil gerne have turisternes penge og ville gå til grunde hvis de ikke havde den indtægt.
Når det så er sagt, mener jeg at vi som bloggere kan tage et medansvar sammen med de enkelte lande og vise dem andre områder at lande, som er lige så spændende som de overrendte steder. Som du selv er inde på f.eks. Stan-landene. Jeg har desuden også været på en del presserejser, hvor lande prøver at sætte fokus på ukendte områder at et land.
Ingen tvivl om at turismen vil accelerere og det er da et stort problem. Måske kommer der med tid restriktioner omkring besøgende som f.eks. i Bhutan for at beskytte områder. I Bhutan lukker de kun få ind om året og du skal betale 250 dollars om dagen for at være i landet.
Men selvfølgelig skal vi alle opføre os ordentlig, værne om de steder vi besøger og have respekt.
Tak for et godt indlæg, Renate
/Annette
Ja, ved å reise så er vi jo en del av det som skaper dette problemet. Vi vil jo gjerne dele bilder av stedene vi besøker, og vi som blogger skriver jo om dem også. Vi får bare være flinke til å opplyse om hvordan situasjonen egentlig er på stedene man besøker, og kanskje inspirere flere til å reise til litt andre steder enn hvor «alle andre» drar. Eller hvertfall å helst reise ansvarlig og bærekraftig.
Jeg synes dere er flinke til nettopp dette, og belyser ofte spennende steder, hvor det ikke er oversvømt av turister enda. Det finnes jo også, som du sier, muligheter for å besøke andre steder på de mest populære byene/øyene hvor ikke alle andre drar. Jeg tror også å kreve turistskatter og sette bengrensninger for antall besøkende kommer til å bli mer og mer vanlig med tiden. Bhutan er jo et godt eksempel på et land som har gjort dette helt fra starten, og som med det ønsker å verne om sin kultur. Det respekterer jeg.
Tusen takk for kommentar og innspill, Annette! 🙂
Spennende lesing, og synes ikke du er krass i det hele tatt. Det er et økende problem og noe som må belyses. Selv om en del turister hadde hatt godt av et lite oppfriskningskurs i folkeskikk synes jeg ofte byene som er «offer» for overturisme har mye ansvar også, både i utlandet og hjemme. Det reklameres ganske uhemmet for steder og de vises frem som om det ikke fantes andre turister der. Det setter forventningene helt feil. I tillegg nevnes det sjeldent eller aldri noen om hva man bør forholde seg til på forhånd. At det står advarselsskilt ved parkeringen på Trolltunga og ved inngangen til Venezia er jo ikke negativt, men forventes det virkelig at folk skal snu på dette tidspunktet, når folk allerede har betalt tusenvis av kroner for å komme seg dit og satt av to uker av ferien? Dersom byer forventer mer fornuftig turisme må de også reklamere på en måte som setter forventninger korrekt. Det fraskriver selvfølgelig ikke turistene ansvaret å lese seg opp på lokal kultur og skikk på forhånd, men jeg synes ofte byer klager over situasjoner de i stor grad har skapt selv.
Et positivt aspekt ved overturisme tror jeg er at folk begynner å gå lei og ser etter mer skjulte steder å besøke. Det hjelper til å fordele strømmen av turisme og gi inntekter til nye steder som tidligere ikke mottok mye fra turisme. Nå ser jeg i kommentarer over her at det også kan bli sett på som mer ukontrollert og skadelig, men jeg synes fortsatt det er bedre å fordele turisme litt enn at enkelte steder skal blir totalt overkjørt. 🙂
Tusen takk for hyggelig kommentar og innspill, Jørn!
Jeg er enig i det du skriver angående hva reisemålene reklamerer for, og hvor nært det egentlig ligger realiteten. Som du sier skal det svært mye til for at noen som har betalt mye og brukt mye tid på å komme seg nettopp dit, plutselig skulle snu bare fordi et skilt advarer mot det. Et godt eksempel er kanskje fjellet Reinebringen i Lofoten, som har tatt menneskeliv fordi stien opp er i så dårlig forfatning. Det står et skilt i bunnen som advarer folk mot å gå opp dit, og i fjor var det vel til og med skrevet at stien var «stengt». Likevel blir folk fristet av de fantastiske bildene som blir tatt der oppe, og mange har sikkert valgt å legge ferien til Lofoten nettopp derfor. De lar seg derfor ikke stoppe bare fordi at det står et skilt ved bunnen som advarer mot å vandre opp. Akkurat når det gjelder steder som dette er det vel andre turister som har «overtatt» markedsføringen fra destinasjonene, siden bilder på instagram er i vinden som aldri før. Disse viser jo heller det perfekte panoramaet man ser fra toppen, enn den livsfarlige veien opp dit – og misleder i grunn de som ser bildene på den måten. Vi var vel i grunn alle et ansvar for å forsøkte å vise realiteten når vi formidler bilder/tekst fra reisemål, og ikke bare glansbildene (noe jeg selv kjenner meg ganske truffet av å gjøre av og til). På en annen side, burde jo turister også ta litt ansvar selv, og undersøke reisemålene de lar seg friste av – for de betaler i dyre dommer og setter seg på flyet dit. Summa summarum, har vi vel alle et ansvar, både destinasjonene selv, turistene og vi andre som formidler reisemål.