Ohrid – Balkans perle

Det kan ikke finnes mange steder i verden som Ohrid. Den lille historiske makedonske byen ligger ved Ohridsjøens bredder, som regnes å være den eldste innsjøen i Europa. Kanskje oppimot 10 millioner år gammel. Ovenfor byen stiger høye fjell opp til 2,800 meter, som dekkes av snø på vinteren. Selve Ohrid er nydelig, men omgivelsene gjør stedet til noe helt spesielt.

Det var ikke før jeg så et bilde av St. John of Kaneo-kirken trone over innsjøen, at jeg bestemte meg for at Makedonia er et land jeg må besøke. Akkurat dette bildet bet seg fast i underbevisstheten min, og forsvant ikke før jeg endelig fikk sett det vakre synet av kirken utfolde seg foran meg på ordentlig, og bildet ble byttet ut med mitt eget. Scenen var jo selvsagt mye vakrere i virkeligheten enn hva jeg kunne forestille meg fra bilder.

For å forsøke å forklare nærmere hvor spesiell og vakker Ohrid er så kan jeg nevnte at Ohrid er en UNESCO-by. UNESCO velger ut sine sites etter kulturell betydning eller ekstraordinær natur, og Ohrid er en av de få stedene i verden som faktisk har fått UNESCO-status for begge. Ohridsjøen og dens omgivelser ble satt på UNESCOs verdensarvliste allerede i 1979.

Den lille byen hadde engang 365 kirker – en for hver dag i året. På grunn av dette ble Ohrid kaldt «Balkans Jerusalem». Fremdeles er det haugevis med kirker i byen, men mange har også forsvunnet. Enkelte, som St. Sophia, er ganske store – mens andre er små, veldig små – som den lille St. Clement-kirken rett utenfor døren til gjestehuset (Mal Sveti Kliment) jeg bodde på. Alle gatene i gammelbyen er av brostein, og enkelte er skjeve og preget av tidens tann. Ovenfor byen dominerer Samuil’s fort oppe på en bakketopp. Et makedonsk sol-flagg blafrer i vinden. Nedenfor ligger et 2,000 år gammelt gresk amfiteater, som fremdeles brukes på sommeren. Innimellom består bygningene for det meste av osmanske hvite hus, som minner meg om de i Berat, Albania og i gammelbyen i Antalya. Små fargerike, gamle biler står parkerte utenfor enkelte av husene. Mange av de ser ut som de fortsatt er i bruk.

Nede ved vannet ligger de fleste båtene på land etter en lang sommersesong. En duft av sjø breer seg mot meg. Hvite svaner ligger og dupper i vannet. Bebyggelsen stiger oppover mot festningen på toppen. Der oppe har det vært bebyggelse i lange tider. På vei ned fra festningen til St. John Kaneo-kirken kommer man til den nyrestaurerte kirken St. Panteleimon, som ligger midt i et stort arkeologisk område hvor utgravninger er blitt gjort gjennom mange år. Ohrid har med andre ord en lang historie, hvor mye fortsatt ikke har blitt fortalt.

Nå på høsten er tempoet rolig her, og restaurantene har mange tomme bord. På sommeren er historien en annen. Ohrid kalles også «Makedonias Ibiza» på grunn av alle barene, klubbene og menneskene som preger byen i sommermånedene. Siden landet ikke har noe kyst mot havet, fungerer Ohrid som makedonernes fremste ferieby. Nå har jeg derimot en av restaurantene i vannkanten nesten for meg selv. For meg virker dette som den perfekte tiden på året å reise hit. I det solen synker lavere på himmelen faller også temperaturen noe, men ikke noe en varm genser ikke kan fikse på.

Jeg går tilbake til St. John of Kaneo-kirken rundt solnedgang. Alle de vakre scenene rundt meg gjør at jeg mister øyeblikket hvor solen forsvinner bak fjellene på Albanias side av innsjøen. Men det gjør ikke noe. Himmelen er et vakkert syn likevel. Vannet nedenfor ligger stille, og bare en båt kjører forbi. Det sitter et par mennesker på en benk nede ved kirken, men ellers nyter jeg øyeblikket alene. Hadde jeg sittet her på samme tidspunkt midt på sommeren, hadde vi nok vært fler.

I det mørket kryper på, og lysene på kirken tennes, setter jeg kursen mot gjestehuset. Dagen nærmer seg over, og morgendagen byr på nye, spennende opplevelser i denne vakre delen av Balkan.

Fakta om Ohrid

– Byen har ca. 50,000 innbyggere, men på sommeren dobles eller kanskje triples tallet på grunn av sommergjester og turister.

– Byen er såpass liten og kompakt at den sees best til fots, og man kan se alt på en dag dersom man ønsker – selv om det er godt å ha mer tid på seg til å bare nyte atmosfæren, eller kanskje ligge på stranden når været tillater det.

– Letteste måten å komme seg til Ohrid er med buss fra Skopje. Reisen tar ca. 3,5 timer og koster rundt 50 NOK. Fra Albania har jeg tidligere skrevet hvordan jeg reiste til Ohrid.

Kunne du tenke deg å besøke Makedona, eller har du kanskje allerede vært der?