Hovedstaden i Sultanatet Oman heter Muscat, og er også landets største by. Klemt mellom hav og fjell, er dette på mange måter en av de mest billedskjønne byene i Midtøsten. Selve navnet er dessuten av de mer eksotiske jeg har hørt. Er du ikke enig?

Muscat ligger ved Arabiahavet, og er ganske stor i utstrekning. Byen består egentlig av tre byer, Muscat, Muttrah og Ruwi, som er vokst sammen langs landets nordøstlige kyst. Navnet Muscat betyr «trygg havn» og byen har lenge vært en viktig havneby mellom øst og vest, og har blitt styrt av både persere, portugisere og osmanere.

De større byene i Midtøsten, og da spesielt på Den arabiske halvøy, er gjerne preget av glitter, glamour og høyreiste moderne skyskrapere. Her skiller Muscat seg ut, for i denne byen er høyhus valgt bort. Mange av bygningene er nye, men reist i en tradisjonell stil. Byen virker derfor mer autentisk, på flere måter. Likevel skjærer en seksfelts motorvei gjennom Muscat, flankert av topp moderne kjøpesentre hvor det ikke mangler på noe. Litt glamour må de vel ha her også.

Muscat ligger mellom de vestlige Al Hajar-fjellene og havet og strendene i Oman-bukten. Det gjør veien kort til både fjellturer, flotte utsikter, innbydende strender og spennende båtturer. Selv holdt jeg meg for det meste i Muttrah, før jeg satte ut på bilreise gjennom landet et par dager senere.

Al Alam-palasset og fortene

Jeg startet mitt besøk i byen ved å kjøre helt til gamle Muscat. Denne delen av byen ligger i en egen bukt, og tok meg over et lite fjellpass og gjennom moderne Muscat Gate før jeg kom fram. Det første som slo meg var at navnet på kartet måtte være feil. Gamle Muscat liksom? De fleste bygningene jeg så rundt meg var moderne, separert av stort sett brede gater og større områder tilegnet parkering. Her ligger også flere museum, men de var stengt siden det var fredag. Muslimenes hellige dag.

Etter å ha parkert bilen fant jeg veien gjennom gatene til Al Alam-palasset. En spennende og annerledes kreasjon i gull og kongeblått. Palasset er ikke åpent for offentligheten, men kan likevel beundres fra utsiden.

Sultan Qaboos, som fikk reist palasset, gikk bort den 10. januar i år. Mannen som siden 70-tallet har forflyttet Oman fra middelalderen og inn i den moderne tidsalder. Før han kom til makten i 1970, hadde landet bare et par skoler, to sykehus og magre 10 km asfaltert vei. Transport foregikk med kamel eller til fots, og alt av medier som TV, radio og aviser var forbudt. Det var heller ikke før han kom til makten at slaveri ble ulovlig.

Innbyggerne i Oman var før 70-tallet fattige, stort sett analfabeter og hadde svært begrenset tilgang til helsehjelp. Sultan Said bin Taimur, Qaboos far, hadde styrt landet med jernhånd, og stort sett isolert landet fra omverdenen. Sultan Qaboos fikk derfor støtte fra britene til å styrte faren i et kupp. Faren tilbrakte sine siste år på et fancy hotell i London, mens sønnen ved hjelp av oljepenger startet arbeidet med å modernisere landet.

Siden sultan Qaboos døde barnløs, var det lenge spekulert i hvem som skulle ta over tronen. Dagen etter dødsfallet viste det seg at det var nevøen til Qaboos, og landets tidligere kulturminister, Haitham bin Tariq, som skulle bli landets nye regent. Mange er nå spente på hvordan Oman eventuelt vil forandre seg inn i framtiden.

På hver side av bukten nedenfor palasset kom mer gammel historie til syne. På en fjellknaus bak en blåkuplet moské ligger det pepperkakelignende Al Mirani-fortet plassert. På andre siden av bukten befinner Al Jalali-fortet seg. Begge stammer tilbake til nord portugiserne la til havn her i Muscat på 1580-tallet. Dessverre er begge forbudt for hvermansen å besøke. Derfor gikk jeg tilbake til bilen og vendte snuten mot Muttrah.

Muttrah fort

I den østlige enden av havnepromenaden, i bydelen Muttrah, ligger et gammelt fort på en klippe. Muttrah fort ble, i likhet med mange av de andre fortene i og rundt Muscat, bygget av portugiserne på 1580-tallet. Men det skal ha ligget et annet fort der oppe fra enda lenger tid tilbake.

Dette er et av de få fortene du faktisk kan besøke og bestige, selv om det ikke er så voldsomt mye igjen av det idag. Flere trappetrinn tok meg opp til toppen, og en fantastisk utsikt ut over Muttrah, havnen, promenaden, og fjellene rundt. Spesielt interessant var det at på så og si alle fjelltoppene jeg så rundt meg, dukket restene av gamle vakttårn opp.

Jeg hadde lest på forhånd at det kostet 0,5 OMR å besøke fortet, men da jeg ankom var det festet en håndskrevet lapp nederst i trappen der det stod «free entrance». Kjekt det!

Muttrah Corniche

De fleste bildene du kanskje har sett fra Muscat, har mest sannsynligvis vært tatt i bydelen Muttrah og gjerne fra cornichen, eller havnepromenaden. Dette er et naturlig samlingspunkt for byens innbyggere, spesielt ved solnedgang og på kvelden. Når temperaturen blir kjøligere trekker innbyggerne ut i gatene, promenerer sammen eller finner seg en kafé å sitte ned på. Unge menn kastet brødsmuler til måsene som flakset over hodene på oss, og et eldre par i tradisjonelle antrekk stod sammen og så på mylderet.

Bygningene langs havnepromenaden består for det meste av hvitmalte hus med vakre forseggjorte balkonger, og man kan ikke unngå å la øynene hvile på den blå kuppelen til Al Rasool Al A’dham-moskeen. Med de taggete fjellene bak, blir det et ekstra vakkert skue når solen er på vei ned.

Ute i havnen trodde jeg først det lå to cruiseskip til kai, men det viste seg å være sultanens private yacht samt et av landets marinefartøy. Ikke småtteri akkurat.

Jeg fant meg et bord hos en jusforselger i nærheten av inngangen til souken, og bestilte den største mangojusen de hadde. Den var ikke liten akkurat… Men det var vanvittig god. Generelt var det svært mye god ferskpresset jus å finne i Muscat, og ellers i Oman.

PS. Når det gjelder parkering var det god plass utenfor det store fiskemarkedet, hvor man står gratis. Ellers er det parkering langs hele havnepromenaden, men disse må man betale for.

Muttrah souq

Etter solnedgang begynte også Muttrah souq å livne til. Siden det var fredag ble det fort livlig inne i de trange, tømmerdekte markedsgatene. Det var ikke bare enkelt å finne fram i soukens labyrintiske ferdselsårer og det generelle mylderet. Å omtale souken som en labyrint er ganske beskrivende. Den var dessuten langt større enn jeg først trodde.

Her blir det solgt alt fra gull, klær og rosevann til krydder, tepper og røkelse. Dekorerte kister, tekanner, smykker og lanterner. Keramikk, skjerf og lærvarer. Souken var svært stemningsfull og minte veldig om tusen og en natt. Jeg gikk rundt med stjerner i øynene.

Dessuten fant jeg meg en nydelig dekorert sort abaya, som jeg skulle ha med meg til Saudi-Arabia. Den var litt dyr, men heldigvis gikk det greit å betale med kort. Litt pruting måtte selvfølgelig også til.

PS. Visste du forresten av røkelsen de bruker i Oman (og mange av de andre arabiske landene) kommer fra trær? Og da mener jeg ikke barken eller bladene. Røkelsen er egentlig kvae, eller harpiks, og ser ut som små, lyse steiner. Den kommer i tre ulike kvaliteter. Den beste kan man til og med spise. Den nest beste kan man legge i varmt vann og drikke som te, og den tredje brukes bare til å brennes i røkelseskar. Luften som omringet meg i souken var tykk av den intense lukten.

Sultan Qaboos Grand Mosque

Den største og mest imponerende moskeen i hele Oman er Sultan Qaboos Grand Mosque. Oppkalt etter landets sultan med samme navn. Moskeen stod ferdig i 2001, og er altså bare 19 år gammel. Den ble gitt i gave til folket av sultanen for å feire hans 30 år på tronen.

Moskeen er gigantisk, og omringet av en vakker, frodig hage. Den er stengt for besøkende på fredager, men alle andre dager kan turister ankomme mellom kl. 08.30 og 11.00. Jeg sørget derfor for å være der så snart moskeen åpnet. Det kan være greit, for det ble fort folksomt.

Stormoskeen er bygget av indisk sandstein, som gir et lyst, gyllent preg. Den ser nesten helt hvit ut i sterk solskinn. Moskeen har også en gigantisk skinnende gullkuppel på toppen, og innenfor ligger bederommet for menn. Det kan huse så mange som 7,000 mennesker, så det er ganske romslig. I taket henger dessuten den største lysekronen jeg har sett, og det er kanskje ikke så rart. Den er faktisk en av de største i hele verden. Faktisk hele 14 meter høy, det vil si omtrent like høy som en semitrailer er lang. Lysekronen er laget av både gull og krystaller og veier hele 8,5 tonn. Den tar nok sin tid å tørke støv av.

På gulvet under ligger dessuten det nest største persiske teppet i verden. Det tok 600 kvinner hele fire år å lage. Meget imponerende.

PS. Siden dette er en moské som er i vanlig bruk, gjelder det strenge regler for bekledning. Menn må sørge for å bruke lang bukse samt overdel med lange ermer. Det samme gjelder kvinner, som dessuten må dekke til håret med et sjal. Ankommer du i for avslørende klær, er du nødt til å leie en kjortel/abaya/hijab ved inngangen.

Inngang til moskeen er gratis og det finnes rikelig med parkering utenfor.

Restauranten Kargeen

Jeg hadde lyst til å spise på et skikkelig trivelig og tradisjonelt sted mens jeg var i byen, og leste om restauranten Kargeen. Stedet ligger gjemt bak et gammelt, lite kjøpesenter, og jeg gikk feil to ganger før jeg fant fram til inngangen. Det var som å oppdage en vakker oase når jeg endelig kom fram. Navnet Kargeen betyr «liten hytte av tre», og passer ganske godt.

Det vil si, restauranten er ikke liten akkurat, men den er delt inn i flere rom, både inne og ute, som skaper en helt spesiell og intim atmosfære. Stoler og bord er i tradisjonell stil, dekorert med beduintekstiler, og i trærne henger store mengder vakre lanterner.

Selv om jeg ankom ut på formiddagen, var det stedets tradisjonelle frokost jeg hadde lyst til å smake på, og det gikk helt fint å bestille tross tidspunktet. Etter en stund kom en nydelig mint lemonade på bordet, og ikke lenge etter en etterlengtet arabisk frokost med omansk vri. Blant annet bestående av foul madammas (en slags bønnegryte), ost, oliven og grønnsaker, zatar-brød (et slags flatbrød med urter på), labneh (en tykk yoghurt), og tynt brød til. Utrolig godt, og en fin innføring til landet og dets spennende smaker.

Praktisk informasjon om Muscat

Innreise

De fleste ankommer Muscat med fly til Seeb internasjonale flyplass. Selv fløy jeg Pegasus Airlines fra Oslo via Istanbul, men det er også en rekke andre flyselskaper som flyr hit fra Norge via et annet land i Europa eller Midtøsten.

Det er også mulig å fly til Dubai, og ta buss derfra til Muscat. Dette tar rundt fire timer.

Visum

Du kan søke visum på forhånd eller ved ankomst på flyplassen (sistnevnte skal derimot fases ut, så det er tryggest å gjøre det på forhånd). Avhengig av hvor lenge du skal være i Oman, kan du enten søke et 5-dagers turistvisum (for 5 OMR) eller et 30-dagers turistvisum (for ca. 40 OMR).

Å søke visum på forhånd gjør du her. Behandlingstiden er kort, men må sendes inn senest én uke før innreise. Søk derimot heller ikke for tidlig, da du er nødt til å reise inn maks 30 dager etter visumet er utstedt. Å sende inn søknaden 20-14 dager før avreise er derfor optimalt.

Hvordan komme seg rundt

Taxi er dyrt og busser en mangelvare. Det finnes faktisk en sightseeing buss, men den er ganske dyr og har begrenset med stoppesteder. De fleste velger derfor å leie bil når de ankommer Oman og Muscat, noe jeg også gjorde. Du finner de fleste bilutleiefirmaene på flyplassen, og det er greit å skaffe leiebilen allerede der. Noen utleiefirma kan dessuten levere (og hente) bilen til deg på hotellet dit. Veiene er gode og Google Maps fungerte supert som GPS.

Mer om bilkjøring og det å leie bil kommer i neste innlegg om Oman.

Hva skal man ha på seg?

Statsreligionen i Oman er islam, og det er derfor viktig at man som turist følger de konservative kleskodene. Både kvinner og menn må dekke til skuldre og knær, og det er ikke lov å bade i bare bikini på de offentlige strendene (det kan man derimot på hotellene man bor på, som regel).

Overnatting

Det finnes en rekke overnattingssteder i Muscat. Selv overnattet jeg på The Secure Inn Hotel Muscat. Hotellet ligger bare 10-15 minutters kjøring fra flyplassen i Seeb, og det tok omtrent 30 minutter å kjøre til Muttrah og gamle Muscat. Veldig greit og hyggelig hotell til en rimelig penge (for Muscat å være), med fantastisk frokost inkludert. Gratis parkering er det også. Skal du bo her, er leiebil å foretrekke, da taxi i byen er ganske dyrt og det er lite offentlig transport tilgjengelig.

Å reise alene som kvinne

Jeg reiste til Oman på egenhånd. På forhånd hadde jeg lest at mange som hadde vært der mente Oman var en av de tryggeste stedene de hadde besøkt i Midtøsten, og kanskje hele verden. Det inntrykket fikk jeg også. Foruten en del blikk, spesielt fra gjestearbeiderne fra Asia, var det ingenting å sette fingeren på.

Et tips er å uansett kle seg enda mer konservativt når man reiser alene som kvinne, enn man kanskje ville gjort dersom man reiste sammen med andre, for å unngå uønsket oppmerksomhet der det er mulig.

Kunne du tenke deg å reise til Oman og Muscat, eller har du allerede vært der?