Morgenmagi i Bagan

Herregud! Er det MULIG?! Kan et sted bli vakrere enn Bagan?

Det har jeg vanskelig for å tro.

Det er nesten som jeg må ha dødd på nattbussen hit for et føles ut som jeg er kommet til himmelen…

(overdriver ikke!)

Dagen startet med at nattbussen kom inn hit i 5.30-tiden i dag tidlig. Bra buss! Store seter, og bare tre i bredden, så jeg satt for meg selv. Vi fikk også vann, en matbit, pledd og masse smil. Da vi gikk av bussen i nattemørket ble vi møtt av en gjeng mannfolk som spurte om vi trengte skyss, and we did. Jeg slo meg sammen med ei fra Korea som skulle til samme hotell som meg. Drosjen vår var en hest og vogn! Det er slik det funker her. Da vi trippet avgårde til hotellet var jeg allerede forelsket i stedet.

Vi sjekket inn på hotellet, kastet sekkene våre inn i resepsjonen og trasket avgårde til et tempel like ved her for å se soloppgangen. Himmelen begynte sakte men sikkert å lyses opp mens vi gikk, og da vi klatret opp måpet jeg av synet som utfoldet seg rundt oss. Tusenvis av templer og pagodaer som stakk opp i vegetasjonen gjennom morgentåken så langt øyet kunne se.

Bare se på dette liksom:

Kameraet fikk kjørt seg for å si det sånn…

Etterhvert kom det noen varmluftsballonger flygende forbi oss, og til slutt stakk solen også opp av horisonten – flammende rød.

Jeg har liksom ikke ord.

Er ufattelig glad for at jeg har tre dager her, og jeg skal virkelig utnytte de til det fulle. Nå skal jeg leie meg sykkel og se hva som dukker opp der ute!