Midtsommer i hjertet av Sverige

Folkedrakter, flagg, parader, taler, musikk, dans og bløtkake med jordbær – nei, det er ikke 17. mai jeg snakker om, men svensk midtsommer. Mens vi brenner bål på Sankthans, heiser svenskene maistangen, skåler i dram og danser til langt på natt. For mange svensker er ikke dette bare den lengste dagen i året, men også den beste.

Sveriges kulturelle hjerte er Dalarna, og det er nettopp her midtsommerfeiringen som vi kjenner den stammer fra. En folkefest med urgamle tradisjoner. Det sies at midtsommer er den nest viktigste festdagen i året for svenskene etter julaften, men for enkelte kommer midtsommer først. De har en helt unik måte å feire de lyseste og lengste dagene i året på.

Den lengste dagen i året regnes som 20-21 juni, men svenskene legger alltid midtsommerfeiringen til den nærmeste fredagen. Det er praktisk sånn sett. Dette er for dem en helligdag, hvor alle har fri fra skole og jobb. Da skal hus, hager og biler pyntes i bjørkeris. Blomsterkranser skal bindes, og finstasen skal på. Sommerens fremste festdag, forberedes nemlig godt.

Maistangen

Det blir ingen midtsommer uten maistangen, også kalt midtsommerstangen, som bokstavelig talt er festens midtpunkt. Hvorfor heter det maistang når feiringen er i juni, tenker du kanskje? Vel, stangen er ikke oppkalt etter måneden mai, men verbet å maie. Det betyr å pynte med løv. Dette løvet består oftest av bjørk, og gir maistangen sitt frodige, grønne utseende.

Maistangen ser gjerne litt forskjellig ut fra sted til sted i Sverige, og dekorasjonene man bruker er fulle av symbolikk. De runde kransene betyr for eksempel enighet og sammenhold i byen, pilene i kryss står for frihet, og hanen i toppen av stangen står for årvåkenhet.

Skikken med maistang sies å være eldgammel, og har røtter i hedensk mytologi. Kanskje inspirert av verdenstreet Yggdrasil, eller rett og slett en gigantisk fallos. Det er jo tross alt sommeren og fruktbarheten man feirer.

Maistangen reises av de sterkeste mennene i bygda, og kan være en skikkelig styrkeprøve. Stangen løftes nemlig opp på gamlemåten, med bare stokker til hjelp. Det kan altså ta en stund å få stangen opp, men i mellomtiden spilles det folkemusikk, og publikum får hjelpe til med muntlig motivasjon. Når stangen er kommet opp synges nasjonalsangen, og deretter spretter alle rundt stangen mens de synger «Små grodorna, små grodorna är lustiga att se …».

Etter at stangen er reist på midtsommeraften (eller dagene før/etter) blir den stående helt til neste juni. Omtrent én uke før midtsommer og stangen skal reises igjen, tas den ned og klargjøres for en ny sesong.

Blomster og krans

Maistangen dekoreres gjerne med blomster, og det gjør svenskene selv også. Rundt midtsommer er engene og jordene fulle av markblomster i alle verdens farger. Hvite prestekrager, rød kløver, blåklokker, gule smørblomster og ikke minst lilla og blå lupiner. Felles for de alle er at de gjør seg godt i en blomsterkrans.

Det blir ikke helt det samme å feire midtsommer uten en vakker blomsterkrans på hodet, derfor dro vi til Gjärdebyen for å ordne oss kranser i godt selskap. Nærmest hele bygda møtte opp for å plukke blomster som skulle dekorere maistangen, og vi andre satt oss ned for å lage krans for første gang. Med bjørkeris i bunnen og ståltråd til hjelp, gikk det ganske bra for oss alle.

Opprinnelig skulle blomsterkransen spares helt til man skulle bade før jul. Folk trodde at de tørkede blomsterne fra midtsommer inneholdt krefter som skulle gi deg kraft til å holde ut vinteren. Man la derfor litt av blomsterne i vannet når man skulle bade, og sparte litt som man kunne gi til dyrene om de ble syke.

Blomster spiller også en helt spesiell rolle for ugifte på selve midtsommeraften. Det sies at dersom man ønsker å vite hvem sin tilkommende er, skal man i stillhet plukke syv sorter blomster i et veikryss på kvelden, og legge de under hodeputen sin. Om natten vil man drømme om sin fremtidige make. Det måtte jeg selvfølgelig teste ut, men våknet ganske skuffet morgenen etterpå når jeg ikke hadde drømt om noen som helst, haha. Har du kanskje testet det ut selv?

Sild, snaps og bløtkake

Maten er et viktig element i den svenske midtsommerfeiringen. Hvor vi nordmenn gjerne spiser forskjellig mat til forskjellige høytider og anledninger, holder svenskene seg helst til de samme rettene. Sild er en av de viktigste elementene på matbordet disse dagene, og den finnes i uendelige varianter. Laks og nypotet er også godt representert på bordet. Desserten består gjerne av bløtkake som bugner over med jordbær og bringebær, og i glasset skal det helst være snaps.

Ut over kvelden synger man ulike vers for hver av snapsene man tar, og det sies at enkelte viser har så mange som 18 vers (!). Det er med andre ord bare å henge i.

Hvor i Dalarna er det best å feire?

Det beste med svensk midtsommer i Dalarna er at man kan feire flere dager til ende. Hver lille, store by og bygd har nemlig sine egne feiringer – som gjerne faller på dagene både før og etter selve midtsommerdagen. Dermed trenger man ikke være lei seg dersom man ikke har mulighet til å overvære feiringen på selve midtsommeraften. Selv fikk jeg muligheten til å feire midtsommer på de tre stedene nevnt under, og alle bød på ulike, og gøyale opplevelser.

Bygden Tibble

Tibble er en liten grend mellom Tällberg og Leksand, og her skulle jeg få overvære min aller første midtsommerfeiring. Vi møtte opp ved bystugan, hvor flere lokale allerede hadde samlet seg. Herfra kjørte en blomsterdekorert traktor med henger maistangdekorasjonene og bygdas barn til sentrum av landsbyen, mens spellmenn og lokale i folkedrakter kom vandrende bak med resten av dekorasjonene.

Maistangen skal etter tradisjonen heises ved et tredelt kryss, og akkurat det har de her i Tibble. Dekorasjonene ble bundet fast på stangen, mens spillemenn spilte opp med fiolinmusikk. Deretter ble stangen heiset av bygdas sterkeste menn, centimeter for centimeter, før den til slutt stod vertikalt foran oss. Det har visst skjedd tidligere at stangen har tippet over i vinden, så det gjelder å holde avstand før den er heiset opp og festet ordentlig. Deretter kan dansingen begynne.

Hembygdsgården Dössberget

Ønsker man en midtsommerfeiring i skikkelig tradisjonelle og historiske omgivelser, burde man ta turen opp til Dössberget. Til dette folkemuseet fra 1917, som er det eldste i regionen, er det hentet gamle tømmerbygninger fra hele Dalarna. Midtsommer har blitt feiret her siden 1921, og kan trygt sies å ha blitt en sterk tradisjon.

Dössberget er unektelig idyllisk med gamle hus med roser oppover veggene, utsalgsboder, husdyr og hesteridning for barna. Her starter man gjerne midtsommerfeiringen med midtsommerlunsj på Dössberget Värdshus, før man går videre inn på hembygdsområdet og ser spillemennene og festkledde med maistangdekorasjonene gå i parade ned til maistangen, som reises midt på en stor eng.

Gropen i Leksand

Den største midtsommerfeiringen i Sverige, og dermed verden, er den i Leksand. Her samles det gjerne 20,000 mennesker hver midtsommeraften med piknikkurv og blomster i håret. Det hele starter rundt klokken syv på kvelden, når kirkebåtene med maistangsdekorasjonene, koret og spillemennene kommer til byen og legger til kai ved broen i Leksand. Derfra vandrer de i samlet flokk fram til Gropen (en svær dødisgrop dannet under siste istid), i noe som minner veldig om et norsk 17. maitog.

På verdens største feiring, er det kanskje også naturlig å ha verdens største maistang. Maistangen i gropen er 26 meter lang, og veier hele 400 kilo. Det er derfor kanskje ikke så rart at det er denne maistangen det tar lengst tid å reise. Her får konferansieren alle til å hjelpe til med å rope «Ååååå hej!» hver gang stangen flyttes ett hakk oppover, og det høres godt i det store, naturlige amfiteateret.

Til slutt danser tusenvis av mennesker samtidig rundt den store stangen, før man trekker seg tilbake til hembygdsgårdarna i byen, og danser på låven og skåler i snaps til langt på natt.

Andre steder å feire midtsommer i Dalarna

Det finnes mange muligheter dersom man ønsker å feire midtsommer flere dager til ende. Gjør for eksempel gjerne en langhelg ut av det, hvor man starter feiringen i Tibble på torsdag, fortsetter på Dössberget og i Gropen på fredag, og avslutter feiringen i Tällberg på lørdag. Hver lille by og tettsted heiser sin egen stang, så det skal vanskelig gjøre å slippe opp for steder å slenge seg med på festen.

Innimellom alle maistangheisingene kan man lage blomsterkranser, male dalahester, dra på loppis, bade i Siljan (om været er bra nok), besøke gamle kunstnergårder, fika og spise deilige midtsommerlunsjer.

• Flere tips til Dalarna generelt får du i dette innlegget.

Hvor skal man bo?

Tällberg er et bra sted å legge basen sin for alle feiringene. Landsbyen med de mange søte og røde tømmerhusene ligger med utsikt over Siljan, mellom Leksand og Rättvik, og i nærheten av alle stedene nevnt ovenfor.

Jeg overnattet på tradisjonsrike Green Hotel i Tällberg (uttales på svensk, ikke engelsk), som i likhet med de fleste hotellene i Dalarna, også har en egen maistang i hagen. Etter all feiringen på midtsommeraften, var det deilig å kunne synke seg tilbake i hotellets boblebad med solnedgangen foran seg, og noe godt i glasset.

Midtsommer er mye mer enn hva jeg forestilte meg før jeg dro. Det er en stor feiring som samler både unge og gamle i lystig lag. Det er rett og slett som å feire 17. mai og julaften på samme gang. Ønsker man å feire på så tradisjonelt vis som mulig, er Dalarna det rette stedet å dra. Så da er det er bare å begynne å øve på «små grodorna» og legge kursen mot vakre Dalarna neste juni.

Jeg var invitert til regionen av VisitSweden og VisitDalarna, som sponset oppholdet. 

Kunne du tenke deg å oppleve midtsommer i Dalarna selv? Jeg funderer nesten på å gjøre det til en ny tradisjon!