Mellom fjord og fjell i Herceg Novi

Dersom du er nysgjerrig på Montenegro har du sikkert hørt om Kotor, og kanskje Budva også. Men hva med Herceg Novi? Denne byen ligger nærmest midt mellom Dubrovnik og Kotor, og byr på mindre turister og et lavere prisnivå.

Jeg hadde nylig æren av å bli invitert tilbake til Montenegro av turistkontoret i Herceg Novi, for å bli bedre kjent med denne delen av landet. Sist jeg besøkte landet kjørte vi rett forbi denne byen, fordi vi ikke visste noe om den, så jeg hadde ærlig talt ikke så store forventninger. Nettopp derfor ble vel overraskelsen større.

Herceg Novi regnes som den yngste av de gamle byene i Montenegro. Fra hovedveien ser man gjerne bare de store leilighetskompleksene man kjenner igjen fra store deler av gamle Jugoslavia, og det ser derfor lite spennende ut. Drar man derimot ned til havet og inn i gamlebyen, åpenbarer en helt annen verden seg.

Ovenfor de vakre steinstrendene finner man trange smug og trapper av stein man kan følge opp og ned, og over små og store torg. Gamle sjarmerende kirker og rester av den gamle bymuren åpenbarer seg rundt hjørnene man runder, mens man hører lyden av piano strømme ut av vinduene på byens musikkskole. En pause på en av de mange barene og restaurantene i skyggen under palmene med et glass forfriskende må nesten også til, før man vandrer videre til de gamle festningene som fortsatt står igjen i Herceg Novi, for å nyte utsikten ut over oransje teglsteinstak, eller føle på historiens sus.

Det høres jo litt ut som en Middelhavsdrøm, eller hva?

Inn i Stari Grad

Stari Grad betyr gamlebyen, og selv om Herceg Novi som nevnt regnes som ung i forhold til Montenegros eldste byer, er den fortsatt over 600 år gammel. Byen ble grunnlagt i 1382, av den bosniske kongen Tvrtko I, som et viktig stopp langs salthandelsruten mellom innlandet, kysten og resten av verden.

Navnet Herceg (slik som Hercegovina-området av Bosnia) fikk byen av hertugen Stjepan Vukšić Kosača rundt hundre år senere. Herceg betyr altså hertug, mens Novi, betyr ny.

Med byens plassering ved inngangen til Kotorbukten fra Adriaterhavet, har naturlig nok mange folk og kulturer satt sitt preg på Herceg Novi gjennom årene, selv før stedet fikk bystatus. Her har det bodd illyrere, romere og bysantinere. Her har osmanerne erobret og ødelagt, og spanjoler og venetianere regjert. Herceg Novi har også vært under både østerrikere, russere og franskmenn, før byen havnet under tysk og italiensk kontroll fram til etter andre verdenskrig.

– Tenk hvor mange mennesker som har gått i disse gatene før oss? Jeg overhører en britisk turist på torget Belavista i gamlebyen, og utsagnet gjør inntrykk.

Et lite innblikk i historien kan man få i det lille bymuseet, som ligger i et gammelt bostedshus som engang tilhørte Mirko Komnenovic. Her er møblene fra 1800-tallet, her er nasjonalkostymene utstilt, her finner man antikke amfora hentet opp fra vrak på havbunnen og her er gamle navigasjonssystemer og utstyr utstilt. Dessuten er den botaniske hagen utenfor et flott skue, og ikke minst utsikten ut over havet.

Andre steder med flott utsikt er festningene Forte Mare nede ved havet, og Kanli Kula litt lenger opp i byen. Her kan man se ut over havnen, de oransje takene og inngangen til Kotorbukta. Spesielt på Kanli Kula, hvor man kan gå rundt på borgmurene, føles det av og til som man befinner seg i en slags mini-Dubrovnik, bare med langt færre andre turister.

Den opprinnelige inngangen til gamlebyen er under det gamle klokketårnet, bygget i 1667 av de da regjerende osmanerne. De to ovenfor nevnte festningene var engang knyttet sammen med hverandre, klokketårnet og de andre festningene som fortsatt står rundt i byen av en bymur. Et jordskjelv på 70-tallet ødela dessverre mye, både en av festningene nede ved havet, bymuren og flere av bostedshusene. Borgerkrigen i Jugoslavia gjorde også sitt. Mange av de tilsynelatende gamle bygningene er derfor bare rundt 50 år gamle, men  restaurerte i sin opprinnelige stil.

Det kan forresten også være greit å ikke være allergisk mot trapper dersom man besøker byen. Herceg Novi skal visst ha hele 100,001 trappetrinn, og det er langt flere trapper enn gater. Det føles likevel ikke som noen hindring for å utforske byen. Det er mye vakkert å se, eller lukte, underveis. Store busker med oleander eller sjasmin henger tungt over de fleste trappene jeg går i, og er en god unnskyldning til å stoppe, lukte og nyte.

Langs havnepromenaden

Herceg Novi har en imponerende havnepromenade, som strekker seg langs hele byen – og enda et stykke. Havnepromenaden heter Pet Danica på lokalspråket, som betyr «de fem Danica». Disse var fem unge kvinner med navnet Danica som tappert kjempet, og døde, under andre verdenskrig.

Promenaden går langs det tidligere sporet til en jernbanelinje som engang knyttet Sarajevo sammen med den montenegrinske kysten. Her vandrer man gjennom gamle tunneler, forbi lekre strender, badeplattformer og utallige små butikker, restauranter og barer. Både lokale og turister trekker ut på promenaden på kvelden når solen går ned, på vei til og fra stranden, hoteller og kveldens spisesteder.

Når man vandrer langs havnepromenaden og ellers rundt i Herceg Novi, legger man kanskje merke til byens mange spennende og eksotiske blomster og planter generelt. Plantene ble innført til byen gjennom århundrende av lokale sjømenn som tok med seg frø og stiklinger fra de eksotiske stedene de besøkte på sine reiser. Gule mimosatrær er en av disse plantene. Trærne er opprinnelig fra Australia, men finnes nå over store deler av Herceg Novi. Om våren blomstrer de så overdådig at hendelsen har fått sin egen festival, Praznik Mimosa, som feires to uker til ende i februar.

Helsebyen Herceg Novi

Følger man havnepromenaden 30 minutter nord fra gamlebyen i Herceg Novi til mer moderne Igalo, kommer man til et sted som mange nordmenn kanskje kjenner til. Igalo er mest kjent for sin terapautiske gjørme, som man finner på stranden Blatna ved utløpet av elva Sutorina, og det enorme helsesenteret Institute Igalo like ved. Dette stedet har kanskje mange nordmenn kjennskap til som det fremste helsestedet ved Adriaterhavet.

Selv Tito valgte å bygge en storslagen sommervilla her, som ligger vegg i vegg med Igalo-instituttet, bare adskilt av noen trær.

Igalo-instituttet tilbyr både helseopphold og spaopplevelser, og mange nordmenn med helseplager har blitt sendt på blåresept nettopp hit. Her kan man få opptrening og rehabilitering (bygningene har et enormt innendørs basseng og treningsstudio), i tillegg til massasje, tannbehandling, hårklipp og diverse spaopplevelser.

Prisene på disse behandlingene er dessuten gjerne bare 1/3 eller mindre av de i Norge. Mer informasjon om disse finner du her.

Vingården Savina

Vin er vel også godt for helsen? Vi sier det.

Det flotte ortodokse klosteret Savina 2 km øst for Herceg Novi, er et vakkert og interessant sted å besøke mens man er i byen. Det er viet Sveti Sava, grunnleggeren og den første erkebiskopen av den serbiske ortodokse kirken. Like ved det store klosterkomplekset med sine tre kirker, ligger også vingården med samme navn. Den ligger høyt over byen, og er vanskelig å se fra veien. Dette ble en av mine favorittsteder i Herceg Novi.

Familien Obradovic som driver vingården, kjøpte eiendommen for noen tiår siden. De er glad i å plante, og elsker å ha det grønt og ryddig rundt seg. De visste ikke helt hva de skulle gjøre med den store tomten deres, før de tilfeldigvis kom over et gammelt kart som viste at dette området opprinnelig var dekket av vingårder. Plutselig var alt klart for dem, og for rundt 20 år siden begynte de derfor å plante drueplanter.

De har nå fem sorter planter; Merlot, Shiraz, Chardonnay, Grenache og Sauvignon Blanc, og produserer rundt 18,000 flasker i året. De driver fortsatt i småskala i forhold til de største vinprodusentene i landet (det statseide selskapet Plantaže produserer for eksempel flere millioner flasker i året), men det er akkurat slik de vil ha det. Kvalitet over kvantitet.

Det virker som det lønner seg, for nylig vant Savina Decanterpris i London for to av vinene sine, Merlot og Chardonnay. De selger mesteparten av vinproduksjonen sin til restauranter rundt i Montenegro, og det samme gjelder olivenoljen de også produserer.

Hit kommer ingen busslaster med turister. Vingården er hjemmet deres om sommeren, og familien liker å ha det privat rundt seg. Men de tar gjerne i mot gjester som har lyst til å smake på vinene deres og lære om stedets historie, bare man tar kontakt på forhånd. Utsikten er spektakulær, og gården er et perfekt sted å lene seg tilbake med et glass forfriskende vin og noe godt på fatet.

Mer informasjon om vingården Savina finner du på hjemmesiden deres, og der kan du dessuten reservere tid for et besøk på gården og vinsmaking.

Restauranter

Herceg Novi har mange spisesteder, og mange av disse er lokaliserte inne i gamlebyen. Den første dagen endte jeg opp på Tri Lipe, like ved trappene fra havnen opp til stortorget i byen, hvor det var god mat, rimelige priser og trivelig stemning.

Restauranten med unektelig best plassering i byen, og kanskje også mat, er Admiral Café & Restaurant nede på selve havnen. Her burde man helst bestille fisk, som gjerne er så fersk at den nesten ikke er kommet av fiskebåten før den havner på tallerkenen din. Her er gjerne prisene noe høyere, men med slike omgivelser er det verdt det.

Ellers ligger de fleste restaurantene på torgene i gamlebyen, eller langs havnepromenaden til Igalo. Jeg ble anbefalt Konoba Feral av flere, både turister og lokale, men jeg kom meg dessverre aldri dit selv.

Uteliv

Byen har et overraskende livlig uteliv, spesielt i sommermånedene. Herceg Novi regnes likevel ikke som noe storskala partyby, slik som for eksempel Budva lenger øst langs kysten. Stedene som er hetest for øyeblikket er puben Got og utestedet Prostoria i gamlebyen, og utestedet Casa i Igalo. Mange av utestedene og barene befinner seg generelt i Igalo eller langs havnepromenaden.

Her går man gjerne ut sent, slik som i Norge, selv om utestedene gjerne åpner så snart det blir mørkt ute. Prisene er dessuten nesten helt latterlig lave i forhold til i Norge, så noe vorspiel hjemme er det ikke behov for.

Overnatting

Overnattingssteder mangler det heller ikke på. Her finner man hoteller, gjestehus og leiligheter for alle lommebøker. For øyeblikket er det dessuten stor byggeaktivitet i og rundt Herceg Novi, hvor mange nye hoteller holder på å bli reist. Blant annet boutiquehotellet Lazure, og luksusmarinaen Portonovi, like øst for byen, som også skal inneholde hotell.

Jeg bestiller alltid overnattingene mine på booking.com.

Selv bodde jeg på kolossen Igalo-instituttet, et par kilometer vest for gamlebyen i Herceg Novi. Bygningen bærer preg av at sin storhetstid er langt forbi, og det er litt fascinerende å vandre rundt i de lange gangene og enorme fellesarealene, som sikkert var fremste mote dengang bygningen ble reist i gamle Jugoslavia. Rommene er likevel romslige, rene og utsikten fra hotellet er bare helt fantastisk. En stor frokostbuffé er inkludert i romprisen, og WIFI-en er god selv inne på rommene. Prisene starter på rundt 600 kroner for et dobbelrom dersom man er to, eller 400 kroner derson man er én, selv midt i august.

Utflukter fra Herceg Novi

Med sin plassering mellom Dubrovnik og Kotor, føles Herceg Novi på mange måter ut som det perfekte stedet å legge basen sin for ferien i dette området. Her kan man ta både leiebilen, båten eller beina fatt for å bli nærmere kjent med denne delen av Montenegro (og nabolandene dersom du også ønsker det).

Båttur på fjorden

Når man først besøker Montenegro og Kotorfjorden, er det nesten en skam å ikke komme seg ut på bøljane blå. Her finnes det mange muligheter, alt fra fancy yatchs med voldsomme hestekrefter til kajakker man padler for egen motor. Selv var jeg heldig nok til å bli med paret bak Montenegro Outdoors på seilbåten deres en hel dag på utsiden av Lustica-halvøya, hvor vi også gjorde badestopp og småturer i kajakk. Det var min første tur i liten seilbåt, og det var utrolig deilig å ha god fart på havet uten å måtte høre på en irriterende motordur hele tiden.

• Eget innlegg om seilbåtturen min kan du lese her.

Fjelltur i Orjen

Montenegro har ordet fjell i navnet sitt, og store deler av dette lille landet består av nettopp fjell. Fjellområdet rett ovenfor Herceg Novi kalles Orjen, og man kan faktisk ta på seg fjellskoene og sette avsted på fjelltur rett fra sentrum. Det er bare å følge de smale veiene oppover fra busstasjonen til man kommer til det store stinettet. Stiene er godt merket, og man trenger ikke bevege seg langt opp før man får lønn for strevet i form av fantastiske utsikter. Man kan i teorien telte hvor man vil (så lenge man er oppe i fjellet og vekk fra bebyggelse) og det finnes også tre fjellhytter man kan overnatte på, dersom man ønsker å dra på lengre vandringer. Selv ble jeg med fjellentusiasten Zeljko Starcevic på dagstur. Han driver PSD Subra Mountaineering Association som er ansvarlig for å merke og skilte stiene i dette området, og det ble en herlig opplevelse med noen gøyale overraskelser underveis.

• Eget innlegg om fjellturen min kan du lese her.

Utforsking av Kotorbukta

Herceg Novi ligger ved utløpet til Kotorbukta, som ligger på UNESCOs verdensarvliste og som mange kaller Montenegros svar på de norske fjordene. Her stuper bratte fjell ned i det turkise vannet, med små bosetninger som ligger på den smale stripen mellom hav og fjell. Mange av disse er svært trivelige og verdt et besøk, for eksempel Kumbor, Biljela, Dobrota, og velkjente Kotor og Perast. I stor kontrast til disse tradisjonelle og historiske stedene finner man moderne og fancy Porto Montenegro ved byen Tivat, hvor luksusyatchs i flermillionsklassen ligger på rekke og rad i havnen, og hotellene, restaurantene og butikkene frir til de med de tykkeste lommebøkene. Man kommer seg lettest rundt bukta med leiebil, selv om parkering kan være et problem, spesielt i sommermånedene. Andre alternativer er vanlig rutebuss, gruppeturbuss eller båt.

• Eget innlegg om turen min rundt Kotorbukta kan du lese her (snart).

Praktisk informasjon om reisen til Herceg Novi

Herceg Novi ligger ytterst i Kotorbukta, nesten på grensen til Kroatia. Byen har, sammen med nabobyen Igalo som den nærmest henger fast i, nesten 20,000 innbyggere. Med sin naturlige plassering mellom hav og fjell, er dette et flott sted å kombinere soling, bading, fjellturer, historie og kulturelle opplevelser.

Hvordan kommer man seg til Herceg Novi?

De nærmeste flyplassene inne i selve Montenegro, er i Podgorica og i Tivat. Sistnevnte går det direktefly til fra Norge på sommerhalvåret (blant annet med Norwegian), og flyplassen ligger ca. 20 km unna Herceg Novi. Hit lander også charterflyene fra Norge, dersom man ønsker å slenge seg på en restplass med bare flybilletter.

En annen måte å komme seg til byen på er å reise direkte med Norwegian til Dubrovnik, og derfra ta buss/drosje/leie bil, og kjøre til Herceg Novi som ligger ca. 45 minutter unna flyplassen. Forutenom i høysesongen (hvor man kanskje må belage seg på å vente litt) går grensekryssingen raskt og smertefritt.

Ellers kommer man seg enkelt og rimelig rundt i området og i landet med buss, selv om de fleste kanskje velger å leie seg bil med tanke på fleksibiliteten.

Når er den beste tiden å reise på?

Dette området har et mildt middelhavsklima, hvor sommeren er tørr og varm, og vinteren mild. Temperaturen i havet ligger gjerne på rundt 22 til 26 grader i sommerhalvåret, som gir en behagelig badetemperatur. De fleste turistene kommer i perioden mellom juni og august, men månedene mai og september er også svært behagelige værmessig. April og oktober regnes som skuldersesong, men kan også være flotte måneder. Sist besøkte jeg Montenegro i juni, men jeg merket at turismen har vokst en del siden den gang. Denne gang besøkte jeg landet i slutten av mai, og syntes det var en ypperlig tid. Ikke for mange turister, men alt var allerede åpent, været var nydelig og badetemperaturen allerede bra.

Prisnivå?

Prisnivået er noe høyere enn innlandet på Balkan, men rimeligere enn Kroatia i nord, og ikke minst resten av Middelhavet i vest.

I inngangspenger betalte jeg 2 euro for de ulike fortene i byen. 3 euro i inngang tok de hos bymuseet. En taxitur mellom Igalo (hvor jeg bodde) og gamlebyen betalte jeg 3,5 euro for, og inne i selve byen koster det aldri mer enn 2 euro. For en lunsj eller middag ute, betaler man alt fra 5 euro til 20 euro for hovedrett og drikke til, avhengig av hvor man ender opp.  Et svært stykke pizza betaler du bare 1-2 euro for. Alkohol, enten det er øl, vin eller sterkere drikker, er svært rimelig (1,5 euro for et glass øl er ikke uvanlig).

Og ja, selv om Montenegro ikke er en del av EU (enda), bruker de likevel euro.

Mer informasjon om byen, og om Montenegro generelt, finner du hos Herceg Novis offisielle turistkontor.

Turistkontoret inviterte meg til byen, og betalte for opphold og de fleste aktivitetene. De har derimot ikke lagt noen føringer på hva jeg skal skrive, og som vanlig i slike tilfeller, er det mine egne meninger jeg byr på her på bloggen.

Har du besøkt denne delen av Montenegro selv, eller er det et sted du kunne tenke deg å besøke?