Samarbeid med SibillaTravel
Langs den italienske Adriaterhavskysten ligger byen Fano. Langstrakte strender skiller byen fra havet, som siden romertiden har vært et populært tilholdssted langs kysten. De fleste kommer hit for å bade, men det som gjør Fano til Fano, ligger innenfor de augustinske bymurene.
Dersom du for to tusen år siden skulle reise fra Roma til Adriaterhavet, måtte du følge veien Via Flaminia. Når du ankom de flere meter høye murene til byen Fanum Fortunae, visste du at du var framme. Da var det bare å stige gjennom den mektige porten Arco di Augusto, og stoppe innom tempelet til gudinnen Fortuna for å takke for at du ankom trygt og velberget, før du gikk for å skue ut over havet.
Julius Cæsar skal ha grunnlagt Fanum Fortunae allerede i år 49 f.Kr., navngitt etter tempelet til lykkegudinnen Fortuna som lå her. Senere anla keiser Augustus en koloni her, reiste de mektige bymurene og porten som fortsatt bærer hans navn. Dette var i sin tid den største romerske bosetningen langs Adriaterhavet.
Historiske Fano
I dag kjenner man Fanum Fortunae som byen Fano. Den har i overkant av 60,000 innbyggere, noe som gjør byen til den tredje største i Marche. Fortsatt kan man ankomme byen som romerne gjorde, gjennom keiser Augustus port, for så dra på utforsking gjennom de mange, trange og historiske gatene (vicolo på italiensk) byen er full av.
I middelalderen var det den mektige familien Malatesta som regjerte over blant annet Marche og nærliggende Rimini, og de har satt sine preg på store deler av regionen. I Fano finner du blant annet Palazzo Malatestiano, palasset hvor de bodde, med borggården Corte Malatesta, utenfor. Den eldste delen av palasset er fra 1300-tallet. I dag huser palasset byens arkeologiske museum samt billedgalleri. Det anbefales å ta turen innom museet, men har du ikke tid, burde du uansett stoppe innom Corte Malatesta og se den flotte borggården.
Like utenfor ligger det fargerike torget Piazza XX Settembre. Her ligger spisesteder, butikker og byens turistkontor (med romerske ruiner i underetasjen!). Her ligger også byens vakre teater, Teatro della Fortuna og en fontene med en statue av gudinnen Fortuna i midten.
Fortsetter du videre langs Via Marino Francini og tar til venstre på Via San Francesco d’Assisi, kommer du til San Francesco-kirken. De eldste delene er fra 1200-tallet, og Malatesta-familien dekket gjennom årene mange av kostnadene for å bygge og vedlikeholde kirken. På grunn av dette ble flere av familiens medlemmer gravlagt i kirken, først i koret og deretter flyttet til framsiden av kirken, på verandaen ved hovedinngangen. Her kan du fortsatt se gravene til Pandolfo III Malatesta og kona hans. Kirken, og dens staselige interiør, er et fascinerende skue. Kanskje aller mest fordi kirken mangler tak! Det ble skadet i et jordskjelv på 1930-tallet, og ble fjernet før restaurering. Det ble derimot aldri gjort… Kirken er likevel fortsatt i bruk som konsertlokale. Det må være litt av en opplevelse å overvære en forestilling her med stjernene som eneste tak.
En annen imponerende kirke i Fano (som har beholdt taket) er Santa Maria Nouva. Det hvite renessanseinteriøret huser mange sidealtre, og et av disse skiller seg ut. På høyresiden er maleriet Madonna med barn og helgener av Perugino, som hadde den senere berømte kunstneren Rafael som elev. Rafael er i likhet med blant annet Leonardo da Vinci og Michelangelo en av de viktigste kunstnerne i den italienske høyrenessansen. Man mener derfor at Rafael kanskje har bidratt på dette maleriet. På venstresiden av kirken er det også et bilde malt av Rafaels berømte far, Giovanni Santi.
Reiser du til Fano i februar kan du være så heldig å overvære byens karneval. Karnevalet i Fano er faktisk landets eldste, og startet opp allerede i 1347. Historien om karneval i seg selv er enda eldre, og man mener det stammer fra den romerske høytiden Saturnalia. I dagene karnevalet pågår fylles de historiske gatene i Fano med store, imponerende paradeflåter hvor det blant annet kastes søtsaker ut over massene som ser på.
Andre godbiter kan du smake året rundt i Fano. Mer om det nedenfor.
Smaker av Fano
Moretta
Fano har flere egne, spennende varianter av både mat og drikke å tilby. Kaffedrikken Moretta fanese er noe av det du burde prøve når du besøker byen. Drikken er varm, sterk og søt og ble opprinnelig drukket av fiskere for å holde varmen i årets kalde måneder. I dag drikkes den gjerne etter måltider eller på kjølige formiddager.
Moretta er en blanding av varm kaffe, anis, rom og brandy, i omtrent like store deler. Den blir servert i et gjennomsiktig glass, slik at du kan se hvordan drikken er oppdelt (alkoholen, kaffen og skummet på toppen). På grunn av drikkens opprinnelse finner du de beste stedene for å teste den ut nede ved havnen hvor fiskebåtene ligger.
Brodetto Fanese
Brodetto er en italiensk fiskesuppe (egentlig mer som en gryte, synes jeg), og Brodetto fanese er Fanos egen variant av denne deilige retten. Denne har også, i likhet med moretta, sin opprinnelse hos fiskerne og deres familier, hvor det gjerne var vanlig å selge den beste fisken man fanget. Restene brukte man selv, og koket opp denne gryten hvor man helst skal ha så mange typer skalldyr og fisk som mulig.
Brodetto fanese lages av en kombinasjon av løk, tomat, hvitvinseddik, salt, pepper, olivenolje og sjømat. Jeg fikk følge hele prosessen, fra å besøke fiskemarkedet tidlig på morgenen med lokale mamma Ivana, til å komme hjem til henne og se gryten bli laget og senere servert ute i hagen i skyggen fra trærne.
Ivana og ektemannen bor i et gårdshus utenfor Fano, omringet av rullende åser fulle av drueranker og 500 år gamle oliventrær. De dyrker egne grønnsaker og presser egen olivenolje. Hjemmelaget vin kjøper de rimelig hos naboen, og vi fikk nyte et (og flere) glass Verdicchio til maten. Før vi fikk smake på brodettoen (som trenger å koke et par timer før den er ferdig) spiste vi en utrolig god spaghetti vongole, leket med hunden Pepe og utforsket gården deres.
Det hele ble en fantastisk dag hjemme hos familien til Ivana, med godt selskap og utrolig mye god mat og drikke (og morsomme sprell fra hunden deres Pepe).
Innkvartering på slott
En by som Fano har naturlig nok mange overnattingsmuligheter. Alt fra hosteller og gjestehus til boutiquehoteller og slott – og nettopp slott var det vi overnattet på. Slottet ligger en kort kjøretur utenfor Fano, oppe i åsene med utsikt ned mot byen og havet. Jeg ble innkvartert i det åttekantede tårnrommet, med himmelseng og utsikt mot bassenget, Adriaterhavet, og den lille vollgraven med gullfisk.
Slottet var opprinnelig en tradisjonell gårdsbygning, som ble påkostet og påbygd av dets eiere i begynnelsen av forrige århundre. Bygningen ligger i en stor park, med både store løvtrær, gamle oliventrær og en liten golfbane. Slottet har egen restaurant og serverer både frokost og middag, og er været bra kan man spise ute i borggården, opplyst av lyslenker når mørket senker seg. Til middag spiste vi alt fra pasta med trøfler til kalkun med rød pepper og rataouille. Desserten var en deilig cremoso med jordbær og et glass Meletti til. Alt i alt var det en storslått opplevelse.
Jeg var invitert av det norsk-italienske reiseselskapet SibillaTravel for å oppleve Fano og regionen Marche i august 2021. Reisen var sponset, men jeg har ikke fått noen føringer på hva jeg skal skrive. Flere av opplevelsene som skrives om i dette innlegget kan bare gjennomføres gjennom SibillaTravel. Ta derfor gjerne kontakt med dem for å få mer informasjon.
Les mer om mine andre reiser i Italia her.
Har du besøkt Fano eller Marche selv? Er det noen av disse opplevelsene som frister?
