Jeg kjørte ned en lang allé av vakre gamle trær, og hvite tregjerder på hver side. I øyenkroken kunne jeg se noen hvite elegante skapninger løpe forbi meg på venstre side. Plutselig var jeg på stedet hvor jentedrømmen endelig skulle komme i opplevelse. Lipica Stud Farm lå rett foran meg. Ikke ante jeg at dette stedet eksisterte da jeg var en 9-10 år, men lippizanerhestene har jeg alltid hatt et godt øye til.
Denne hvite majestetiske hesterasen som blant annet er kjent fra den Spanske Rideskolen i Wien kommer opprinnelig herfra. Lipica er faktisk den eldste «stud farm» i hele verden, da denne 300 hektar store gården hadde sin begynnelse allerede på 1500-tallet.
Erkehertugen Karl II av Habsurg, kjøpte gården for å avle fram sterke hester for bruk til militærforemål. Hester ble hentet inn fra Spania, hvor han opprinnelig kom fra, og ble blandet med blant annet araberhester og andre hardføre hesteraser (inkludert hester fra denne regionen), og etter to hundre år med avling var lipizzanerhesten et faktum. Den videre avlingen ble gjort på seks hingster og 11 hopper, som regnes som rasens stamforeldre. Hestene er svært intelligente, sterke, smidige og lever lenge. Selv om de ble avlet frem som militærhester, ble de etter hvert trenet i dressur – og regnes fortsatt som de beste dressurhestene som finnes. Det er helt utrolig hva de kan gjøre! Det er bare hingstene som brukes til dette. Hoppene tilbringer mesteparten av tiden sine ute på de enorme jordene med små føll på slep.
Nå til dags har de 350 hester på gården, og alle de trenger tak over hodet. Derfor finnes det nå seks stallhus på farmen. Hele komplekset er svært likt som det var for mange hundre år siden. Jeg besøkte blant annet den eldste stallen fra 1703. Her står de flotteste avlshingstene. Helt vanvittig vakre dyr! Navnene på forfedrene er fortsatt en del av navnet til dagens hester. De fulle navnene deres er temmelig kompliserte, men de har også kallenavn som for eksempel rytterne kan bruke under trening. Vanskelig å rope på Napolitano Monteaura XIX liksom (men steike for en flott skapning).
Fun fact: Lipizzanerføllene fødes svarte, men blir etterhvert hvite!
De fleste hestene er fullstendig hvite ved 6-7 års alder, men noen få forblir mørk i fargen. Før var det mer vanlig med all slags farger, men de avlet for det meste på de hvite hestene, da denne fargen var hva Habsburgerne mente var adelig.
Jeg ble vist rundt på gården av Tina, som elsker hester og hadde jobbet med dem lenge. For å få et bedre blikk på dyrene, gikk vi innfor gjerdene.
– Make sure you always have free space behind you, sier hun, på den måten kan du komme deg unna dersom de gjenger seg opp mot oss, ler hun.
De andre turistene bare så på oss med lengsel i øynene. Mange av hestene var nysgjerrige og kom bort for å sjekke hvem vi var, og bli klødd litt i panna. I den ene inhegningen befant alle hoppene som har føll seg. De mørke føllene ble født i vår, og hoppet og spratt lekende rundt, mens hoppene stod å viftet vekk fluer med manen sin.
Det finnes også et museum på stedet, Museum Lipikum, hvor man kan lære mer om lipizzaneren, og om gården historie (blant annet hvorfor stedet ble evakuert hele fem ganger opp igjennom historien og hvor de gjorde av dyrene da).
Er du hesteinteressert er dette definitivt et sted å stoppe innom. Det er også mulig å dra på tur med hest og vogn, eller se et dressurshow i den store hallen. Da får man se hvilke kunstner disse hestene har. Dessverre var det ikke oppsatt noe show den dagen jeg var der. Det er også mulig å være med på rideskole her om sommeren, dersom man kan tenke seg å lære å ri dressur. Det høres fristende ut!
Farmen ligger nesten bare meter fra den italienske grensen og Trieste, og 1 time på motorveien fra Ljubljana. Den nærmeste buss og togstasjonen finner du i Sežana, 5 km unna. Det finnes også et hotell og en restaurant på stedet. For mer informasjon om stedet og hvordan komme seg dit, trykk her.
Reisen til Slovenia er gjort i samarbeid med STB (den slovenske turistkontoret). Jeg har fortalt hvor jeg ønsker å dra, og de har hjulpet meg å sette det hele sammen. De sponser en del overnattinger, måltider og transport – men de har ingen føringer på hva jeg skal skrive om. Alle ord, tanker og meninger som jeg publiserer i bloggen er helt og holdent mine egne. #slovenia #ifeelslovenia
Wow, dette er faktisk en drøm! kjipt du ikke fikk sett et show da! Hestene er helt utrolig nydelig!
Ja, det var ganske synd! Hadde også vært gøy å prøve å ri en lipizzaner selv.. Får håpe det blir flere sjanser 🙂 De er utrolig flotte hester, ja!