Leka – en bit av Amerika i Norge 

Øya Leka ligger i Nord-Trøndelag, noen mil nord for Rørvik. Likevel forteller øyas unike geologi at den opprinnelig tilhørte en helt annen verdensdel, nemlig Nord-Amerika.

Det er dessuten nesten en hel Amerikareise å komme seg dit. Etter en hel arbeidsdag på fly fra Bodø (via Sandnessjøen, Brønnøysund og Trondheim) til Rørvik, 6-7 km vandring fra flyplassen fram til kaia i Rørvik, deretter hurtigbåten i omtrent én time derfra til Skei på Leka, og til slutt et par kilometers vandring til campingplassen på Leka – er jeg endelig framme og kan sette opp teltet mitt.

Solen skinner, det er nesten vindstille og varmt, og det er deilig å endelig kunne lage seg middag ute.

Neste morgen er derimot historien en annen.

Jeg hører regndråper hamre på teltduken hele nattmorgenen, og nekter i protest å stå opp.

Til slutt gir regnet seg, men tåken henger likevel lavt i fjellene. Noe pessimistisk begynner jeg vandringen tilbake til Skei og Lekamøya spiseri hvor jeg har forhåndsbestilt sykkel til oppholdet mitt på øya.

Jeg går inn og møter eierne av stedet som tok over for tre år siden, paret Granås og Martinsen. Før den tid var bygget ungdomshuset i bygda og hadde vært det i nesten hundre år. Nå til dags var det vakkert dekorert med eldre pynte- og bruksgjenstander paret hadde samlet inn selv.

– Ja, du skulle vært her i går! Sier de begge lattermildt når jeg kommenterer været. Typisk Renate-uflaks!

Jeg får utdelt sykkelen og starter den 30 km lange sykkelturen rundt øya. Mange sykler runden med klokka, men jeg velger å sykle mot. I begynnelsen ser øya ut som hvilken som helst koselig øy i midt/nord-Norge med gårder, jorder og skog, og hytter og hvitmalte hjem nede ved havet.

Det er ikke før jeg runder øya, og havner på yttersiden at det hele endrer seg. Jeg bråstopper sykkelen.

Befinner jeg meg på Mars eller i ville vesten? Er jeg i jordanske Wadi Rum eller har jeg havnet nedi Grand Canyon? Har jeg fått en gjesterolle i en episode av Bonanza med Ben og sønnene Cartwright?

Det er ikke helt til å bli klok av.

Det hele er så fjernt og annerledes fra resten av øya, at jeg nesten lurer på om de som bor på andre siden av Leka vet at dette stedet eksisterer. Det føles umulig at jeg fortsatt befinner meg i Norge. På den andre siden er det vel temmelig sjeldent været er såpass dårlig som dette i Arizona. Jeg må nok fortsatt være i Norge likevel.

En reise til Leka er som en reise mellom kontinenter, men det er også en reise til jordens indre.

Berggrunnen på Leka består av eldgammel havbunnskorpe som ble dannet på den amerikanske siden av havbunnen for nesten 500 millioner år siden. Under noe som heter den kaledonske fjellkjedefoldingen, ble en del av denne havbunnsskorpen dyttet over til den nå europeiske havbunnen og presset opp til overflaten. På grunn av dette finner man også alle bergartene fra mantelen (den delen som ligger mellom jordens kjerne og jordskorpen) på Leka. Stedet er med andre ord temmelig unikt, og det er nettopp derfor øya ble kåret til Norges Geologiske Nasjonalmonument i 2010 (noe som gikk meg fullstendig hus forbi).

Jeg parkerer sykkelen og begynner vandringen opp til Ørnerovet.

Litt lenger opp i lia, markert med rødt punkt i fjellsiden, er stedet hvor man i 1932 fant lille Svanhild på en fjellhylle. Den 3 år gamle jenta skal etter sigende blitt røvet avsted av en ørn opp på fjellet, og det ble igangsatt en stor leteaksjon for å finne henne. Utrolig nok ble hun funnet i live. Hendelsen vakte stor oppstand, og har blitt skildret på både film og i bøker. Om historien er sann eller ikke er en annen sak.

Jeg beveger meg framover i et utrolig fargerikt og spennende terreng. I sann westernstil skal de sorte stripene i det oransje fjellet inneholde blant annet gull og platina. Noen gullgruve blir det derimot aldri her. Annet enn for geologer da.

Utsikten her ovenfra er virkelig slående. Jeg setter cowboyhatten jeg kjøpte i Arizona på hodet, og later som jeg er tilbake in the far west. YEEEHAWW! I disse omgivelsene er det ganske lett å la seg rive med.

En annen turløype på øya går til Støypet,  og den følger i begynnelsen samme vei som til Ørnerovet, men de bryter ut av hverandre når man er nesten framme. De kan dermed fint kombineres i samme tur. Oppe blandt de røde klippene på støypet kan man dessuten vandre tilbake i tid. Her ligger rullesteinstranden steinaldermenneskene vandret på for 8-10,000 år siden. Enkelte strandblomster har til og med overlevd her oppe helt siden den tid (!).

På vei nedover til veien igjen beveger man seg 4-5 år framover i tid med hvert steg man tar. 80 høydemeter skiller strandlinjen her hoppe ved rullesteinen, fram til vår tids strandlinje lenger ned.

Naturen blir ikke særlig mindre imponerende etter hvert som sykkelen (som jeg har oppkalt Mustang Sally) ruller meg videre langs øyas veier. Jeg passerer rødmalte låver og kyr med farger tatt rett ut av en cowboy-film, og bobiler hvor passasjerene henger ut av vinduene med kameraene rundt halsen og store glis rundt munnen.

Jeg ender opp ved fjellformasjonen Løva, som rett og slett ser ut som en hvilende løve, og bestemmer meg for å klatre opp. Det er en kort tur, kanskje 30 min opp og ned inkludert fotostopp, men utsikten er virkelig flott den.

Litt lenger ned i veien kommer jeg til Solsem, hvor Solsemhula er den største attraksjonen. Dette var den første hula i Norge hvor man oppdaget hulemalerier! I dag kjenner man til rundt 10 slike, og det er fascinerende å tenke på menneskene som engang kom hit i små båter, gikk på rullesteinsstrendene og fant seg til rette i disse hulene. Her valgte de å etterlate seg avbildninger som kom til å bli funnet flere tusen år senere. Fascinerende.

Det er tydeligvis flere som har funnet Leka interessant gjennom årene. Det er oppdaget veldig mange kulturminner rundt på øya, inkludert den største gravhaugen i Nord-Norge hvor det er bevist at det er mennesker gravlagt inni – Herlandshaugen. Størrelsen på haugen (med sine 65 meter) viser at den kan ha rommet et skip større enn Osebergskipet, og rundt den store haugen ligger 50 mindre hauger. Det har med andre ord bodd noen med svært stor innflytelse her på øya for over tusen år siden.

Når jeg begynner å nærme meg veis ende, og naturen er blitt mer norsk igjen, sykler jeg forbi fjellformasjonen Lekamøya. Med fantasien i behold kan man se for seg formasjonen som en kvinne med sjal over seg, på vei sørover. Det er så vidt jeg ser henne der oppe i tåkeskyene, men hun har i alle år vært et kjent seilingsmerke. Hun er med i sagnet om de syv søstre (fjellene ved Sandnessjøen), sammen med de fleste kjente fjellformasjonene på Helgeland og i Salten. Les mer om det her.

Det skal mye til for å bergta meg (høhø) i slik vær som jeg våknet opp til, men det klarte likevel Leka. Norges Geologiske Nasjonalmonument. Stedet jeg ikke engang visste om for et par måneder siden. Ikke bare fikk jeg utforsket en ny del av Norge, men også deler av et annet kontinent – og ikke minst rester av jordas indre! Snakk om en dag.

Har du også lyst til å leke cowboy for en dag uten å måtte forlate Norge, synes USA-billettene er for dyre, eller rett og slett ønsker en riktig så fin sykkeltur rundt en av de flotteste og mest spesielle øyene i landet – så vet du herved hvor turen skal gå.

(Til Leka altså!)

Yeee-haw!

Praktisk informasjon om Leka

Man kommer seg lettest til Leka med bil, men dersom man tar fly er Rørvik den nærmeste flyplassen. Widerøe flyr direkte dit fra Namsos og Trondheim. Herfra gikk jeg inn til sentrum og tok hurtigbåten til Skei på Leka (tror ikke det går buss, men man kan ta taxi). Rutetabellen til hurtigbåten finner du her. Har man bil, kan man kjøre til Gutvik og ta ferga over til Skei derfra (ferga tar ca. 20 minutter og den går ca. hver time hele dagen).

Den fineste måten å se øya på er definitivt fra sykkelsetet (med en og annen fjelltur inkludert). Har du ikke med egen sykkel, får du leie hos Lekamøya Spiseri, enten ved å kontakte dem direkte, eller ved å bestille herfra. Jeg betalte 225,- per døgn, sykkelvesker og hjelm inkludert. De har også el-sykler og en tandemsykkel!

Turistinformasjonskontoret finner du på kaia på Skei (samme hus som politistasjonen) i et rødt hus.