Det var hardt å forlate Peru, og det var MINST like hardt å forlate Bolivia.
Den siste kvelden i La Paz dro vi til en restaurant like i nærheten av hotellet (og heksemarkedet) og drakk vin og spiste god mat. Jeg bestilte lama-lasagne. Den var utrooolig god, disse kokkene kunne kunstene sine.
Deretter skulle det bli pakking siden vi skulle opp klokken 4 morgenen etter, men vi var så trøtte og vi la oss og tok pakkingen morgenen etterpå.
Etter pakkingen bar det til flyplassen i La Paz. Heldigivs fikk vi se de millionene av lysene til storbyen en siste gang. De er virkelig helt fantastisk. Det føltes ut som man ser ned på stjernehimmelen istedet for opp. Man blir blown away!
Flyplassen var overraskende fin, og flyturen til Santa Cruz overraskende smidig. Bolivia var landet jeg var mest skeptisk til angående tidsplanene våre, men alt har vært just on time. Ingen blokkader eller forsinkelser! Lucky us.
Under flyturen (spesielt å ta av fra 4000 meters høyde), forandret landskapet seg drastisk. Snøkledde fjell rundt La Paz ble byttet ut med flatmark, frodige grønne skogområder og brune elver som slynget seg som slanger gjennom skogene.
Vi fikk en taxi til buss/togstasjonen i Santa Cruz og fikk en liten smakebit på hvordan det ser ut her i lavlandet, og det virker som et helt annet land. Kulturen er annerledes, folkene annerledes, bilene, husene, naturen.. alt.
Busstasjonen var CREEPY, folk oppførte seg utrolig sære, og vi ville egentlig bare komme oss bort derfra, haha. Etter noe styr fant vi togselskapet og fikk kjøpt togbillettene for kveldstoget og lagret sekkene våre for hele 3 bolivanos pr. sekk (ca 2 kroner).
Main plaza var neste stopp. Her satte vi oss på en benk mellom trærne utenfor kirken og nøt den herlige brisen i varmen. Hardt å gå fra ca. 10 plussgrader til nesten 30!
Vi hadde hørt at det finnes dovendyr i trærne i denne parken, men vi så ingen… too bad. Dovendyr er awesome. Vi tok en titt inne i kirken, og gikk så å satt oss inne på en kafe som hadde internett, og satt der i noen timer og bestilte massssse good stuffs.
Klokken 16 skulle toget gå, så etter hvert var vi nødt til å komme oss tilbake til togstasjonen. Kommer til å savne taxiturer til 10 NOK…
Toget vi skulle ta kalles «dødstoget» for some reason. Noen mener det er fordi det rister så at før i tiden når folk satt på taket ristet de av toget og døde.. Andre tror det har noe med at under gulfeberepidemien ble de døde fraktet langs disse skinnene. Man blir uansett litt skeptisk angående navnet (ehehehhehe). No need. Det ristet en del (og det var en stor utfordring å gå, spesielt til matvognen…), men setene var utrolig behagelige og vi sov godt gjennom natten til Quiarro på grensen til Brasil.
Ikke bare overlevde vi dødsveien, men nå også dødstoget! Not bad Bolivia.
