Kroatia har over tusen øyer, så det er mange å velge mellom. En av de vakreste og mest solsikre av disse er den vakre øya Hvar, i skjærgården utenfor storbyen Split. Dette er også en av de mest populære øyene i landet, og det er kanskje ikke så rart.

Jeg og mamma bruker ta oss en mor- og datterreise en gang i året. Tidligere har vi blant annet besøkt Gdansk, Gran Canaria og vandret pilegrimsleden til Santiago de Compostela. I fjor valgte vi å rette snuten sørover mot Kroatia, et land som jeg har besøkt tidligere, og mamma alltid har drømt om.

Vi var litt usikre på hvor vi skulle dra, så vi valgte å reise litt rundt. Vi endte opp med å besøke Zadar, Sibenik og Split på fastlandet – og så øya Hvar, hvor vi tilbrakte mesteparten av tiden vår. Mange kommer hit på dagstur fra Split, andre blir et par dager. Selv ble vi på øya i fem dager, og brukte en av dagene til å dra på dagstur til vakre Brac.

Vi var egentlig litt skeptiske til å velge Hvar. Øya har et rykte på seg av å være den kroatiske øyverdenens partyhovedstad, og ingen av oss kan akkurat beskrives som utpregede nattelivsmennesker. Det som gjorde at vi likevel dro dit var at vi reiste i midten av september, og Hvar regnes som et av de beste og mest værsikre stedene i Kroatia på denne tiden av året. Hvordan gikk det da? Vel, vi fant ut at Hvar er mye mer enn sitt rykte.

Hvar by

Hvar er både navnet på selve øya og på øyas «hovedstad». Den vesle byen er med sine nesten 4,000 innbyggere den største bebyggelsen på øya, og den viktigste havnebyen. Her legger de fleste båtene til og fra fastlandet til, og det er også mulig å komme seg videre til flere av de andre øyene i skjærgården herfra.

Hvar by ligger i en vakker naturlig havn sør på øya, som har vært i bruk siden antikken. Sin nåværende utforming fikk den i middelalderen når Republikken Venezia annekterte øya, og gjorde byen til sin marinebase.

Dessverre ble store deler av den gamle byen ødelagt i 1571 av den tyrkiske flåten, og i 1579 slo lynet ned i fortets kruttmagasin, noe som førte til enda mer ødeleggelse. Store deler av Hvar by måtte gjenreises etter dette. Heldigvis blomstret økonomien og flere staselige bygninger ble reist på denne tiden, blant annet et av de første offentlige teatrene i Europa. Venetianerne bygde også byens murer, og en stor festning for å beskytte denne viktige havnen.

Hvar by har også det største torget (Pjaca på kroatisk) i Dalmatia, med sine 4500 km2, omringet av vakre bygninger fra renessansen og barokken. Blant annet St. Stephen-katedralen og biskop-palasset. Her står også teateret fra 1612 i andreetasjen over arsenalet og det som er igjen av guvernørens palass, blant annet klokketårnet og den vakre søylegangen som kalles Loza. Ved flaggstangen utenfor samles gjerne eldre lokale menn seg om kvelden og oppdaterer hverandre om dagens hendelser. Torget i seg selv ble steinlagt i 1780, når man fylte inn denne delen av havnen. Så når man tusler rundt på torget nå går man over det som engang var den indre havnen.

Den store naturlige havnen i Hvar by preges av små lokale fiskebåter, turistbåter som tar solhungrige over til de vakre Pakleni-øyene og svære riksmannsbåter som sikkert kunne rommet flere hundre mennesker om de bare ønsket å dele på godene. Flere ganger om dagen kommer dessuten store katamaraner fra fastlandet inn til land med nye reisende til øya, og nærmest tårevåte avskjeder for de som er nødt til å stige om bord og dra.

Ellers er kanskje den aller beste aktiviteten i Hvar å bare rusle rundt i de mange smale gatene, opp trapper og ned trapper, forbi vakre planter i fargerike krukker og forseggjorte dørportaler, og bare se hva som dukker opp rundt neste hjørne. Det er kanskje litt av en klisje, men gå deg vill!

Fortica

Bymurene som omringer byen ble reist på 1200-tallet av Venetianerne. De reiste også en festning på høyden over byen, men denne ble delvis ødelagt i kruttmagasinbrannen i 1579. En ny festning ble derfor reist på de samme murene. Den kalles Fortica, men er også kjent som det spanske fortet, siden spanske ingeniører var med på å reise festningen.

Man når festningen ved å følge de smale gatene opp fra gamlebyen, og deretter sikksakkveien videre helt til topps. Det tar ikke lange tiden, maks en halvtime og kostet 70 kuna i innngang (høsten 2022). Festningen er spennende å utforske, og inneholder også et lite museum og en kafé. Utsikten fra toppen er helt fantastisk, og har du sett bilder ut over havnen i Hvar, er det herfra de er tatt. Med den gode oversikten skjønner man godt at dette stedet ble valgt ut som festningssted for å kunne beskytte havnen best mulig. Man ser rett ut til Pakleni-øyene, og er sikten god kan man til og med se øya Vis i det fjerne.

Fra toppen ser man dessuten bort til en annen festning. Denne ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet under den korte tiden Kroatia var del av Det franske riket, og kalles Fort Napoleon. I dag huser det et observatorium.

Utsikten fra Fortica er om mulig enda bedre om kvelden like før solen går ned. Vi satte oss sammen med de mange andre turistene nedenfor festningsmurene om kvelden. Selve solskiven forsvant bak trærne et stykke til høyre for oss før den forsvant helt, men det glødende lyset som dekte de røde takene var utrolig vakkert. Fra innsiden av festningen er det godt mulig at man hadde sett hele solens ferd ned bak havet, men det var også fint å overvære hendelsen i fellesskap slik vi gjorde der vi satt.

Strandliv

Mange som besøker Hvar tar turen ut til de vakre Pakleni-øyene som ligger nærmest rett utenfor havna. De skal være som små paradisøyer, og kan bare nås med båt. Siden bølgene var store og båtene var små, valgte vi heller å besøke strendene langs fastlandet til fots.

Vi gikk ned til Hvar by, og fulgte venstresiden av havnen ut av byen, forbi det flotte fransiskaner-klosteret og stranden like nedenfor, forbi viker fulle av båter, velduftende furuskoger og et nydelig blått hav.

Litt over 30 minutters gange fra gjestehuset vårt nådde vi den utrolig vakre stranden Pokonji Dol. Stranden er liten, og solsengene svært dyre (100 kuna dagen), derfor satte vi oss heller på berget i den østre delen av stranda. Havet var varmt og dagen var vakker, og vi koste oss der et par timer før vi fant veien tilbake til byen.

Det er også mulig å dra til stranden Bonj, som ligger i motsatt retning fra havnen i forhold til Pokonji Dol. Bonj ligger nærmere byen, så den er mer tilgjengelig, men den er ikke like flott som Pokonji Dol. En annen strand vi egentlig skulle til var den nydelige bukten Dubovica, men det ble litt vanskelig uten bil.

Steder å spise

Hvar by har en rekke gode og spennende spisesteder. Vi dro innom en del av dem, blant annet disse:

Mediteraneo

Den kanskje aller beste restaurantopplevelsen på Hvar var restauranten Mediteraneo. Den ligger i en sidegate opp fra havnen, og nettopp der fikk vi et lite bord fordi hovedrestauranten var full. Kanskje likså greit, for vi syntes det var koseligst akkurat der. Til å starte med fikk vi en honning-grappa til apiritivo og brød med oliven og oregano, samt olivenolje og campagnia di montale balsamico til. Til hovedrett gikk mamma for biff og jeg for and. Ekstremt god mat, service og atmosfære, så kan absolutt anbefales. Prisene her var i det øvre sjiktet på øya.

La Bocca

Denne restauranten ligger blant flere andre utenfor katedralen og ved den gamle brønnen fra 1500-tallet på det store torget, og er svært populær. Et godt tegn er at lokale, eldre menn samles her om kveldene for å drikke vin, så det er ikke bare et sted for turister. Vi stoppet faktisk innom to ganger. Selv om det er mange spennende ting på menyen var det pizzaene som virkelig skilte seg ut. Kan anbefale både pizza Dalmatia og pizza Dolce Vita med fiken, honning og geitost. Prisene var rimelige for Hvar å være.

Fig

Restauranten Fig ligger i en liten smal gate ovenfor katedralen, og det er nesten umulig å få bord der uten å vente. Menyen hadde svært mye godt, så det var vanskelig å velge. Vi gikk til slutt for å dele «fig and farm cheese flatbread» med salat og fikensyltetøy. Deretter spiste mamma en vegetarburger og jeg tok stekte grønnsaker med humus, og husets hvitvin til. Utrolig godt, og vi ble kjempemette.

Eywa

Eywa befinner seg i viken vest for Hvar, forbi fransiskanerklosteret. Vi stoppet innom her den dagen vi gikk til Pokonji Dol, og fikk et flott måltid i vakre omgivelser. Vi gikk for salat og wrap, og maten var veldig frisk og god.

aRoma Gelato experience

Veldig populært gelato-sted, som ligger i den vestre delen av havnen like ved det svære spa-hotellet. Vi ble anbefalt å dra innom av kelneren vår på Mediteraneo. Han anbefalte også eplepai-gelatoen. Jeg gikk derfor for den og en kule med lavendel. Utrolig godt, men også ganske søtt. Prisen for to iskuler i et beger var 41 kuna.

Stari Grad

Hvar er en relativt stor øy med flere tettsteder. Den aller eldste av disse er Stari Grad, nordvest på øya. De antikke grekerne bosatte seg her allerede i 384 f.Kr., noe som gjør dette til en av de eldste byene i Europa. Navnet Stari Grad betyr faktisk gamleby på kroatisk, og dette var lenge øyas hovedstad før Hvar by overtok den statusen. I dag bor det omtrent 2000 mennesker her, og Stari Grad virker som en fredelig liten by med masse historie.

Vi tok bussen fra Hvar by til Stari Grad, noe som tok en halvtimes tid. Busstasjonen i Hvar er rett ved taxisentralen, Konzum og frukt-og grøntmarkedet, til venstre for St. Stephen-katedralen. Den satte oss av omtrent fem minutters gange nord for havnen i Stari Grad. Deretter brukte vi formiddagen på å vandre rundt i de historiske gatene. Her ble vi sjarmert av de gamle venetianske bygningene, fiskebåtene langs havnen, den gamle katedralen og det vakre torget Skor.

Det var steinhus i lys stein overalt, og på enkelte vis føltes det litt italiensk. Utgravinger viste at under klokketårnet ved St. Stephen-kirken, var inngangen til den antikke greske byen, og under gatene i Middle Street lå det mosaikk fra det antikke gulvet til en romersk villa. Alltid fascinerende å besøke steder hvor historien kan vise til så mange ulike lag. I tillegg til kirker og klokketårn så vi blant annet katter med sløyfe og lekende barn, fiskebåter og grønnsaksboder fulle av solmoden frukt og andre godsaker.

Et av stedene man er nødt til å besøke i Stari Grad er Tvrdalj palasset. Dette var sommerhuset til den kroatiske poeten Petar Hektorovic. Han bygde huset på 1500-tallet og var en stor fan av renessansen og sin symmetri. Han ønsket å skape omgivelser som var i harmoni med hverandre, og gjaldt alt fra fiskene og fuglene til plantene og arkitekturen. Innergården var flott med sin rektangulære fiskedam og hvelvede åpninger rundt, og bougainvillea hengende som kaskader over. Selve hagen var preget av blåregn, roser, lavendel, rosmarin og en svært gammel og krokete druestokk. Som en bonus var huset designet nærmest som en festning, slik at Petar huset flere av byens innbyggere under tyrkernes angrep på byen. Stedet var ikke så stort, så det tok ikke lange tiden å utforske, og inngangsprisen var bare 25 kuna.

Vingården Hora

Like utenfor Stari Grad ligger Stari Grad Plain, som faktisk ligger på UNESCOs verdensarvliste. Dette er en stor landbruksslette, visstnok den største i Dalmatia, og har vært i bruk på samme måte siden grekerne først anla den for 2400 år siden. Eldgamle steinmurer har i tusenvis av år delt opp de ulike åkerne som hovedsakelig preges av oliventrær og vinranker. Jordsmonnet er frodig og sletten er svært varm, noe som gir gode dyrkingsforhold.

Her ute på Stari Grad Plain, omtrent en halvtimes spasertur fra Stari Grad, ligger vingården Hora. Det er en familiedrevet vingård som produserer flere forskjellige typer vin. Bygningsmassen er liten, men selve gårdsareaelet stort. To store hunder lå og strakk seg ut på gårdsplassen og esler stod under trærne i skyggen. Når vi gikk gjennom porten oppdaget vi også et felt plantet med lavendel, og den deilige duften hang i luften. Hvar er faktisk kjent for sin lavendel, og ville varianter vokser rundt på den kuperte øya. Dessverre var de fleste lavendelåkrene klippet da vi besøkte øya på høsten, men her var det fortsatt et par planter som blomstret.

En liten gruppe turister forlot stedet akkurat i det vi ankom, og til vår store glede var det mulig å bestille vinsmaking når man allerede var på plass. Ønsker man å spise lunsj, må dette derimot bestilles på forhånd.

Vi satte oss ned ved et bord med flott utsikt ut over vinrankene, og ble så servert et stort fat med ulike oster, ansjos og kjøtt. Grønnsakene kom fra hagen, osten produserte de selv fra egne kyr, salamien kom fra nabogården, ansjosen hadde sjefen fisket og brødet var hjemmebakt. Deretter kom de ulike vinene til bordet, én etter én. Først to hvite, en rosé og en rødvin. Bogandusa het den første vinen og var en fruktig og fin sommervin. Posip var nummer to, med smak av tørket aprikos og fiken. Rosévinen hadde ikke navn, men var frisk og lett. Den fjerde het Flavac Mali, som betyr lille blå og var en nydelig rødvin. Til slutt avsluttet vi med et glass kirsebærgrappa. Å kalle det vinsmaking var en underdrivelse siden glassene ble fylt opp, og den allerede gode stemningen ble bare bedre og bedre.

På bordet kom også tre typer av deres egenproduserte olivenolje. En ekstra virgin oil som bare brukes til dressing, en virgin oil, som brukes til stekning – og en ekstra virgin oil tilsatt urter, som var ekstremt god å dyppe brødet i.

Hele herligheten kostet bare 150 kuna per person. Vi kjøpte med oss et par flasker hjem, og deretter var det bare å tusle gjennom åkrene tilbake til Stari Grad, og finne bussen som skulle ta oss tilbake til Hvar by.

Hvordan komme seg til Hvar

Hvar ligger i skjærgården utenfor Split og øya Brac langs den dalmatiske kysten. Den letteste og rimeligste måten å komme seg dit er med ferge. Split er nærmeste storby, og har flyforbindelse med Norge. Mellom Split og Hvar by går det ferger/katamaraner omtrent hver time hele høysesongen (juni til september). Disse tar mellom 50 minutter og 2 timer avhengig av om de går direkte eller via Brac.

Det er også mulig å reise mellom Hvar og andre øyer som Korcula, Brac og Vis. Det går også båter mellom Split og Dubrovnik som stopper på Hvar underveis.

I høysesongen er det lurt å bestille billett til fergene på forhånd. Dette kan du gjøre på GetbyFerry eller direkte hos fergeselskapet Jadrolinija. Vi brukte begge to.

Hvor overnatte?

Turismen blomstrer på Hvar, så det finnes rikelig med overnattingssteder å velge mellom. Alt fra store, luksuriøse hoteller til små, søte gjestehus. Vi ønsket et mest mulig autentisk opphold og gikk derfor for sistnevnte. Vi bodde derfor i ett av tre gjesterom hos en familie i utkanten av Hvar by.

Gjestehuset heter Vuljan, og det store trekkplasteret var absolutt utsikten fra balkongen vår. Her kunne vi se ned til Hvar by, havet utenfor og Fortica tronende ovenfor. Et kjempefint sted å spise frokost ute på morgenen og drikke vin på om kvelden. Selve rommet og badet var derimot noe lite, men vi hadde både kjøleskap og kopper og karr på rommet selv om det ikke kom med vanlig kjøkkenkrok. På bildene fra bookingsiden ser det dessuten ut som de nå har pusset opp rommene.

Det er en del bakker/trapper opp, men det tar likevel maks ti minutter å gå ned til havna. Likevel er man langt nok unna til å unnslippe eventuell musikk og støy fra sentrum.

Oppholdet på øya ble med andre ord en stor hit, til tross for at vi begge var noe skeptiske på forhånd. Vi ønsket begge vi hadde hatt enda bedre tid der til å utforske og slappe av. Men opplevelsen hadde nok vært en ganske annen dersom vi hadde reist midt på sommeren. Ønsker du også å oppleve Hvar utenom fyll og festlighetene som preger sommermånedene, er det altså høsten og våren som gjelder.

Har du vært på Hvar selv, eller er det en øy du kunne tenke deg å besøke?