Jerash – Østens Pompeii

I alle fall nesten. Selv om få romerske antikke byer er bevart like spektakulært som Pompeii, kommer Jerash temmelig nært, selv om den aldri ble gravlagt av en vulkan. Å besøke Jerash er nesten som å reise tilbake til antikke Roma. En reise 2,000 år tilbake i tid.

Når man vandrer gjennom gatene omringet av søyler og trør på brostein som fortsatt viser slitasjemerkene etter de romerske hestekjerrene som engang kjørte over her, så er det fort gjort å glemme hvilken tidsalder man befinner seg i.

Stedet Jerash befinner seg har vært bebodd av mennesker i over 6,500 år. Det er ganske lenge. Det meste av det man ser i dag, er derimot ruinene fra den gresk-romerske perioden for ca. 2,000 år siden, da byen het Gerasa. Byen kom under vestlig styre da generalen Gnaeus Pompeius Magnus feide over området og annekterte byen til det romerske riket i 63 f.Kr., og satte starten på stedets gullalder.

Selv om ikke Jerash ble dekket over av vulkansk aske, slik som Pompeii endte sine dager, ble byen offer for en rekke jordskjelv – og endte til slutt under flere meter med sand. Ikke før på 1800-tallet ble stedet oppdaget igjen av Ulrich Jasper Seetzen – og utgravningene startet i 1925. Fortsatt ligger store deler av byen under bakken.

I år 636 invaderte muslimene byen, og begynte etter hvert å bosette seg der. I dag står fortsatt de «moderne» byggene oppå mye av den antikke byen, og det er derfor vanskelig å si hvor stor den faktisk er i utstrekning. Men for å si det slik, så regner man med at rundt 20,000 mennesker bodde i byen i sin gullalder – og det som er utgravd av antikke Gerasa sålangt er for det meste bare de offentlige sentrumsbygningene innenfor de gamle bymurene. Med andre ord – alle antikke hus og hjem ligger fortsatt begravd, lag på lag, under den moderne byen Jerash.

Det er rart å stå i midten av det hele, og la tankene vandre. Det er nesten som man kan høre lyden av kjerrene passere seg på brosteinen. Eller latter og brøl komme fra teateret. Eller kanskje veddeløpshestenes hover mot grusen i Hippodromen. I den sørlige enden av byen ser jeg Hadrian’s Arch, som ble bygget i år 129 for å velkomme den romerske keiseren Hadrian til byen. Tenk hvilken feiring det ville vært her da! Kanskje ble han tatt imot på det store ovale torget, etter å ha ridd med sitt følge opp hovedgaten Cardo Maximus og under porten med hans navn. Det er nesten som ekkoet av jubelbrusen fortsatt vibrerer i de antikke steinbygningene. Det er svært fascinerende, og jeg elsker steder som dette hvor historien plutselig følelse levende.

Rart du ikke har hørt om Jerash, tenker du? Det tror jeg også de aller fleste som besøker stedet tenker. Når det gjelder attraksjonene i Jordan, har nok Petra stjålet all oppmerksomheten. Da vi besøkte Jerash var det ikke så mange andre turister å se. Hvor man i Pompeii og Roma for det meste må smyge seg gjennom de enorme folkemassene, kunne vi her vandre fritt helt alene og bare glemme oss selv i tiden. Skal du til Jordan fortjener Jerash absolutt et besøk, uansett hvor historieinteressert du er. Et sted som dette kan, med sin enorme størrelse og omfang, fenge interessen til de aller fleste. Jerash er en fin dagstur fra Amman siden den bare ligger 45 minutter lenger nord, men likevel hele 2,000 år tilbake i tid.

Liker du å besøke historiske steder når du reiser?

Reisen min til Jordan har denne gang vært i samarbeid med det jordanske turistkontoret JTB, men de har ingen føringer på hva jeg skal skrive, og jeg deler som alltid bare mine egne meninger med dere.