I bil rundt Kotorbukta

«Da naturens perler ble sådd, falt en overfylt håndfull samlet ned på denne jorden. Den vakreste kontakten mellom jorden og havet, fant sted på den montenegrinske kysten», i følge den britiske poeten Lord Byron. At Montenegro har mange perler, det skal være sikkert og visst. Mange av dem ligger rundt det som kalles Middelhavets eneste fjord – Kotorbukta. I dette innlegget inkluderer jeg flere av dem.

Kotorbukta ligger i sørvestlige Montenegro, temmelig nært grensen til Kroatia. Selv om bukta kalles for den sørligste fjorden i Europa, er den egentlig ikke en fjord i det hele tatt. Fjorder er per definisjon dannet av at isbretunger har formet landskapet gjennom tusenvis av år. Kotorbukta er derimot en oversvømt kløft dannet av en tidligere elv i området. Men fjord eller ei, utseendemessig minner Kotorbukta om fjordene vi kjenner hjemme – bare med en litt mer eksotisk vri.

Dette området har vært bosatt i et par tusen år, og flere kulturer har satt sitt preg på området. Her kan man utforske alt fra mosaikk fra romertiden, Adriaterhavets eneste kunstige øy, utallige kirker, flotte utsikter og deilig mat som reflekterer områdets historie. Har man bil, kan man kjøre rundt bukta på bare et par timer, men her burde man heller sette ned farten og ta seg god tid. Det er mye å se underveis.

Rundt Herceg Novi

Like sørøst for Herceg Novi, ligger små landsbyer og badesteder som perler på en snor, blant annet Denovici, Bijela og Kumbor. Landsbyene er bittesmå, med strender og små restauranter på den ene siden, og bebyggelsen på den andre. Solsengene settes gjerne ut i juni, men badesesongen starter gjerne mye tidligere, spesielt for oss herdige nordmenn.

Jeg var på bilturen rundt Kotorbukta sammen med Dalibor Vukovic fra turistkontoret i Herceg Novi, og valgte å ta et stopp på Casa del Mar Blanche i Bijela, landsbyen nest lengst ut av landsbyene fra Herceg Novi inn mot Kotorbukta. Her var det godt å sette seg på den lille kaien og ta et glass mint lemon iste. Strendene er stort sett små og smale, men det er mange av dem og enda godt om plassen (det endrer seg kanskje i juli og august).

Et stopp på restauranten Vertige65 er nesten også et must. Den ligger på det smaleste punktet av Kotorbukta, og her kommer man tett på båtene som kjører inn og ut av bukta. Spesielt de enorme cruiseskipene som kommer og går opptil flere ganger daglig. Det er nesten ikke mulig å skjønne hvordan de engang kommer seg gjennom det vel 300 meter smale sundet.

Fra dette punktet ser man også inn til Perast og Risan, som turen gjerne går videre til. Det er også fra dette området at fergene som krysser bukten på går fra. Disse går ofte, og tar deg rett over til Tivat på noen minutter.

Perast

Selve kronen på verket langs Kotorfjorden, synes jeg er Perast. Å kalle denne landsbyen vakker, er en underdrivelse. Byen tilhørte Venezia fra 1420 til 1794, og flere av landsbyens kirker og bygninger stammer fra denne tiden. I motsetning til Kotor lenger inn i bukta, er ikke Perast omringet av en gammel bymur. I stedet har landsbyen ni forsvarstårn, som ble brukt for å holde byen trygg under eventuelle angrep. I sin storhetstid bodde det rundt 1,600 innbyggere her, stedet hadde en flåte på rundt hundre skip, og flere venetianske palasser ble bygget. I dag er storhetstiden lengst forbi, og bare rundt 350 mennesker bor fortsatt i denne sjarmerende landsbyen.

Landsbyen er ikke stor, og de fleste som kommer hit ønsker å dra på båttur ut på fjorden. Utenfor landsbyen ligger nemlig to små øyer, den ene naturlig og den andre kunstig. Den kunstige øyen hadde sin begynnelse i 1452 når to lokale fiskere fant et ikon av jomfru Maria på en stein ute i bukta akkurat her, den 22 juli. Dette ble sett på som et lite mirakel, og de lokale bestemte seg for å fylle opp dette området med stein og bygge en kirke der ute. Både kirka og øya var de første årene bitteliten, men økte med årene ettersom flere og flere dumpet stein her for å gjøre den større. I dag kalles øya Our Lady of the Rocks, og ifølge tradisjonen fortsetter de lokale å frakte stein ut til øya hver 22 juli, slik at den til stadighet vokser seg større og større.

Det går daglig flere båter ut til øya dersom man har lyst til å besøke den. Det ble ikke tid denne gangen, men jeg var innom øya da jeg besøktet landsbyen i 2012, og det var en veldig trivelig tur ut dit.

Dersom man ønsker å bade litt før man forlater området, kan man forresten ta turen til den fancy stranden Bajova Kula, ved tårnet med samme navn.

Kotor

De fleste som reiser til Montenegro, ønsker å dra innom Kotor. Kanskje ikke så rart. Hvem lar seg ikke sjarmere av denne gamle middelalderbyen med sine mange steinhus med røde tak og sjarmerende smug. Byen ligger innerst i Kotorbukta, omringet av bratte fjell og en imponerende bymur. Kotor er ganske kompakt, så man kan se det meste av byen på noen timer. Det er likevel greit å sørge for at man har tid nok til å kunne vandre rundt og utforske i et rolig tempo. Hit kommer det mange turister, og da kan det være kjekt å ha mulighet til å utforske de mindre besøkte gatene, uten å måtte stresse.

Kotor er en gammel by, så gammel at man i grunn ikke aner hvor gammel den egentlig er. Noen mener byen må være minst 2,000 år gammel, muligens bosatt av grekere, som gav byen dens navn, det bysantinske navnet Dekatera, eller Katareo på gresk, som betyr varmt.

Arkitekturen man ser i Kotor i dag er for det meste fra 1400- til 1700-tallet, da byen var under venetiansk styre, men byen ble først befestet allerede på begynnelsen av middelalderen da den var en del av det serbiske riket. St. Trifon-katedralen som ligger midt i byen, stod dessuten ferdig allerede i 1166. Her inne kan man fortsatt se fantastiske fresker fra 1300-tallet.

Ellers er Kotor en by man bare burde rusle rundt i. La deg følge de mange kattene rundt i byen. Sett deg ned og ta en kopp kaffe, et glass limonade eller kanskje litt gelato. Vandre opp på de kraftige gamle bymurene, tell vinduslemmer eller antall klær til tørk på de mange klessnorene. La nesen følge lukten etter deilig, varm pizza. Gjerne fra Pizzeria Pronto hvor du får en stor, saftig slice for bare 2 euro.

Har man god tid burde man dessuten gå opp til festningen Sveti Ivan nesten 300 meter ovenfor byen. Det rakk jeg dessverre ikke på dette besøket, men jeg gikk opp dit sist jeg besøkte Montenegro i 2012. Turen tar omtrent 90 minutter opp og ned igjen, og byr på en strålende utsikt ut over byen og selve Kotorbukta.

Tivat – Porto Montenegro

Helt annerledes, og mer moderne enn de andre stedene rundt Kotorbukta, er Tivat og «bydelen» Porto Montenegro. Når man går langs den fancy havnepromenaden med private luksusbåter på størrelse med Hurtigruten på rad og rekke, er det fort gjort å tenke at man befinner seg i Monte Carlo i Monaco, og ikke nødvendigvis i Montenegro. Spesielt ikke dersom man har besøkt de andre byene på denne listen først.

Porto Montenegro er bygget på stedet til en tidligere marinebase og skipsverft, og har fullstendig forandret området. Stedet er finansiert av utenlandske investorer, og her finnes det butikker som selger merker som Dior, Dolce og Gabbana og Gucci, hoteller med fem stjerner og spa-salonger som sikkert ruller deg inn i gull dersom du vil (og har råd til det).

En lignende utbygging foregår for tiden noe nærmere Herceg Novi, og kalles Portonovi. Dette enorme prosjektet skal stå ferdig i 2021, og vil bli en luksusdestinasjon uten like. Området som bygges er 26 hektar stort, og skal bestå av en marina med luksushotell, spa, boliger og leiligheter for the rich and famous. Montenegro liker luksus, og her vil det ikke spares på noe. Også dette prosjektet finansieres utenfra, men landet håper at det vil sørge for flere turister med store lommebøker.

Før vi forlot Tivat og Porto Montenegro satte oss på Al Posto Giusto Restorante Pizzeria, som visstnok skulle være den beste pizzarestauranten i dette området. Interiøret var ganske kult, med krittegninger over bardisken, innsyn inn til kokkene på kjøkkenet og et gigantisk eldgammelt oliventre stående inne ved bordet vårt. Pizzaen var ikke akkurat noe å klage på den heller. En fin avslutning på en spennende og variert dag i bil rundt den nydelige Kotorbukta.

Praktisk informasjon om turen rundt Kotorbukta

Man kommer seg enkelt til denne delen av Montenegro med fly til enten Dubrovnik eller flyplassen i Tivat. Flyselskapet Norwegian flyr blant annet til begge i sommerhalvåret.

Veien langs fjorden er smal og svingete. Fartsgrensen varierer mellom 40 og 80 kilometer i timen. Kjør sakte (men ikke for sakte), og nyt utsikten. Det kan være vanskelig å finne parkering langs Kotorbukta, spesielt i høysesongen, og det er gjerne også dyrt. Det er også mulig å utforske bukta med lokalbuss, dersom man ikke har lyst til å leie bil selv.

Bilfergen over Kotorfjorden går hele dagen og koster 3,5 euro én vei. Den bruker bare noen minutter på overfarten.

En fantastisk biltur fra Kotor er opp svingete veier (tenk Trollstigen i Norge) til fjellet Lovcén, og Montenegros gamle hovedstad Cetinje. Fra toppen er utsikten utrolig flott ut over Kotorbukta. Dessverre var veien stengt denne dagen på grunn av bilrace, men jeg kjørte veien sist jeg besøkte landet – og den anbefales virkelig.

Det finnes også mange muligheter for båtturer rundt Kotorbukta, både fra Kotor, Perast og Herceg Novi. Det står gjerne båter på rad og rekke utenfor byene, som tilbyr både private turer og gruppeturer til en fast, rimelig penge. Jeg dro blant annet på seilbåttur med Montenegro Outdoors fra Herceg Novi, som du kan lese om her.

Det finnes mange muligheter for overnatting på disse stedene. Mange velger å bo i byene som Herceg Novi og Kotor. Andre ønsker å bo nærmere strendene midt i mellom. En mulighet er hotellet Casa del Mar Blanche i Bijela, som hadde en fin beliggenhet, flotte bademuligheter og en fin, rolig atmosfære.

Jeg var invitert til Montenegro av det offisielle turistkontoret i Herceg Novi. De har derimot ikke lagt noen føringer på hva jeg skal skrive, og som vanlig i slike tilfeller, er det mine egne meninger jeg byr på her på bloggen.

Er dette et område du kunne tenke deg å se på egenhånd, eller har du kanskje allerede vært der?