Hengekøyelivet på Koh Rong Samloem

Vinden blafrer i håret og sjøsprøyten står i luften. Det er snart en halvtime siden vi forlot fastlandet, og øya Koh Rong Samloem kommer stadig nærmere. De fleste går av båten i vakre Saracen Bay, men jeg fortsetter til den andre siden av øya – og gleder meg til noen avslappende dager på stranda.

Koh Rong Samloem ligger utenfor kysten av Sihanoukville, Kambodsja, og like sør for den mer kjente «storebroren» Koh Rong. Sistnevnte har tiltrukket seg eventyrlystne og partysøkende backpackere i årevis, og byr på en noe villere stemning enn hva man finner på Samloem.

Vi er bare tre stykker som går av båten ved Sunset Beach på vestsiden av øya. Når stranden kom til syne fra båten, skjønner vi ikke helt om vi er kommet rett eller ikke. En smal stripe sand skiller havet fra den frodige jungelen bak, og det er ingen synlig bebyggelse. Vi ser på hverandre og ler nervøst. Men vi trengte absolutt ikke uroe oss. Bungalowene var der de, bare godt intergrert i den eksotiske naturen.

Pieren på denne siden av øya ble ødelagt i en høststorm, og derfor kjører båten heller inn mot stranden, og deretter er det bare å ta sekken på ryggen, hoppe ned i vannet og vade inn til land.

Det finnes 3-4 steder å overnatte på denne siden av Koh Rong Samloem. Jeg har valgt Robinson Bungalows. På denne siden av øya får man både stranden nærmest for seg selv, gode snorklemuligheter og muligheten til å se en nydelig solnedgang hver kveld.

Jeg får utdelt en bungalow, nærmest midt inne i jungelen, som faktisk har utsikt mot havet. Så er det bare å slenge fra seg sekken, og hive seg i hengekøya. Her på resorten finnes det mange å velge mellom, og merkelig nok er de også alltid ledige.

Når man havner på et sted hvor ingenting egentlig skjer, får det naturlige en mye større rolle. Å se etter figurer i skyene, telle båter (mange) i horisonten, og mennesker på stranden (få), å følge med på ferden til krabbene, høre på sirissene som hyler, bølgene som slår, telle myggstikk, spise enkel, men god mat, kose med de lokale kattene, overvære solnedgangen og telle stjerner.

Toalettene ligger separat i små hytter på resorten, og etter det blir mørkt blir det mørkt. Har man ikke lykt med seg, sliter man litt. Fullmånen hjelper litt til, men å finne veien til do etter mørkets frembrudd kan være litt av en jungelekspedisjon.

Det er deilig å kunne sove med døren åpen, og falle til søvn av bølgene som slår inn mot land. Det er også en nødvendighet. Bungalowen min har ingen vinduer, ingen vifte og ingen aircondition. Skal jeg ha luft, må nesten døren opp.

Neste morgen våkner jeg til en svak krasling i taken. Da jeg trekker myggnettingen til side ser jeg ikke en, men to (!) enorme gekkoer i taket. Aldri har jeg sett en gekko så stor, og jeg trodde ikke engang de eksisterte i den størrelsen. Den største må minst være 30 cm lang fra holde til hale. Også utenfor hører jeg noe krasling.

Vel ute av bungalowen ser jeg to av kattene til resorten sitte og se oppover treet ved bungalowen min. Der oppe sitter et lite mørkt ekorn og stirrer tilbake på meg. Dyrelivet kommer nært på her på øya.

Dagene tilbringes enten i hengekøya, i havet, på balkongen til bungalowen eller på selve stranden. Havet er varmt og været deilig. Skyene kommer og går, og det er nesten litt godt når solen forsvinner en liten stund.

Etter et par dager ved Sunset Beach, finner jeg ut at jeg må utforske litt og røre på meg før jeg ender opp som klump gelé. Etter å ha sprayet meg full av myggspray og klasket litt solkrem på kroppen, finner jeg fram til jungelstien som skal ta meg opp gjennom skogen og ned til Saracen Bay. Stien er lett å følge, selv om den er noe bratt enkelte steder og full av spindelvev. Jeg møter flere turister som er på vei til Sunset Beach, og treffer i tillegg på flere milliarder av blodtørstige mygg. Jungelen er svært høylytt, og jeg vender blikket oppover i håp om å se apekatter slenge seg mellom tretoppene. Til slutt overdøver lyden av bølger lydene fra jungelen, og jeg skjønner jeg nesten er framme.

Det første som slår meg når jeg når fram til Saracen Bay er hvor hvit stranden er. Den blender meg bokstavelig talt. Når synet kommer tilbake, blir jeg helt paff når jeg ser hvor store bølgene er i forhold til andre siden av øya. Vannet er grumsete, og bare et par stykker bader. Dette var ikke helt det jeg hadde forventet, selv om synet likevel er nydelig. Atmosfæren er også en helt annen enn på andre siden av øya, med langt flere folk rundt omkring (selv om det langt fra kunne kalles folksomt). Før jeg reiste til Koh Rong Samloem var jeg litt usikker på om jeg skulle bo i Saracen Bay eller ikke, men nå kjente jeg meg godt fornøyd med valg av boplass. Jeg var tross alt ute etter fullstendig avslapping og null mas og kjas. Etter en god, men noe dyr, mangosmoothie på Orchid Resort, finner jeg veien tilbake til Sunset Beach og hengekøya.

Den siste kvelden setter jeg meg på stranden i mørket. Lynet spraker i horisonten, og tordenskrallene kommer stadig nærmere. Like før det begynner å regne rekker jeg tilbake til bungalowen. Deretter høljer regnet ned i store mengder.

Neste morgen skinner solen fra klar himmel igjen, og nok en deilig frokost bestående av pannekaker med fersk frukt ventet meg. Deretter vanket det noen timer i havet og i hengekøyene (som fortsatt var våte etter regnstormen), før båten kom og hentet meg tilbake til virkeligheten igjen.

Praktisk informasjon om Koh Rong Samloem

Man kommer seg fra Sihanoukville til Koh Rong Samloem direkte med båtene til Buva Sea. Den tar bare 30 minutter til Saracen Bay, og noe lenger til Sunset Beach og M’Pai Bay. Jeg betalte ca. 20 dollar for tur/retur, og pris og tider finner man på hjemmesiden.

Det tar ca. 40 minutter å gå fra Saracen Bay til Sunset Beach og motsatt. Veien er litt steinete og ujevn med en del høydeforskjeller, så det kan være lurt med ordentlige sko og ikke bare flipflops.

Robinson Bungalows har egen (enkel) restaurant, med god og rimelig mat. Man kan også spise (og overnatte) i dykkersjappa lenger bort på stranda, eller i Saracen Bay.

Har du utforsket Kambodsjas øyverden selv?