Har du sett bilder fra Filippinene er sjansen stor for at flere av dem er fra El Nido og omegn. Destinasjonen, omringet av turkise hav, innbydende strender og dramatiske kalksteinsklipper, har fort blitt en av de mest populære i hele øyriket.

El Nido ligger nord på øya Palawan i regionen med samme navn. Palawan ble kåret til verdens beste øy av magasinet Condé Nast Traveler i 2014, og det er ikke så vanskelig å se hvorfor.

Til tross for bildene hadde jeg svært lave forventninger til dette området. Det var faktisk nære på at jeg valgte bort El Nido, og heller dro et annet sted.

Men i alle dager, hvorfor? Kan man kanskje spørre seg.

Vel, jeg hadde hørt rykter om voldsomme turistmengder, skittent hav, dyre hoteller, overfulle båtturer, dårlig mat og forurenset drikkevann. Gleden over å reise til et nytt sted ble i stor grad byttet ut med bekymringer.

Heldigvis ble det lagt fra så ille som jeg først trodde. Det lønner seg kanskje i grunn å ha lave forventninger. El Nido ble nemlig en gledelig overraskelse. For ikke å snakke om de flotte solnedgangene stedet kan by på!

Båttur ut i Bacuit Bay

De aller, aller fleste som kommer til El Nido har som mål å dra på øyhopping i Bacuit Bay. Jeg var inget unntak. Båtturene fra byen er med årene blitt standardiserte, slik at alle selskaper tilbyr turer med de samme stoppene, og gjerne til samme pris. Det er fire offisielle båtturer, som har fått navnene Tour A, Tour B, Tour C – og (du gjettet det) Tour D.

Tour A regnes som den mest populære, og den du gjerne burde gå for dersom du bare har mulighet til å velge én av dem. Selv syntes jeg Tour D virket mest spennende, og spurte rundt etter den. Men av en eller annen grunn var det ingen som tilbydde den de dagene jeg var i byen. Dessuten ble det altfor dyrt å leie privat båt når jeg var alene.

Jeg endte derfor opp på Tour A, jeg også.

Jeg hadde derimot ikke lyst til å havne på en overfylt liten båt med fulle ungdommer, dårlig mat og forringet drikkevann. Derfor betalte jeg litt ekstra for å bli med et selskap som hadde veldig gode tilbakemeldinger. Valget falt på turene til El Nido Boutique & Art Café, som kunne by på en utflukt til hele 2,200 pesos. Inkludert i prisen var mat, drikke, dykkemaske og finner, kajakk og miljøavgift. Dessuten var vi bare åtte stykk på båten, så vi hadde god plass og det var enkelt å bli kjent med de andre. Foruten meg selv og briten Ken, var resten franskmenn. Vi hadde dessuten med oss to trivelige guider.

Vi startet daget ved Miniloc Island og den svært så populære Big Lagoon. Et sted som er vakkert på bilder, men ti ganger flottere i virkeligheten. Båtene kan ikke kjøre inn i lagunen, så vi hoppet derfor over i tomanns-kajakker. Siden mange av de andre båtene ikke har leie av kajakk inkludert, holdt de fleste turistene seg ved det smale innløpet av lagunen. Resten av oss fikk derfor den indre lagunen nesten for oss selv. Jeg og Ken padlet rundt nært de bratte klippeveggene, så store og små øgler og tok turen gjennom en tunnelpassasje.

Vi fortsatte så til Shimizu Island, hvor det ble snorkling og bading. Omgivelsene var helt fantastiske! Som en blanding av Maya Beach i Thailand og Halong Bay i Vietnam, bare i en enda flottere versjon. Vi la så til land ved Umbrella Beach (også kalt Payong Payong Beach), hvor vi fikk servert lunsj. Crewet bød på fisk, ulike risretter, salat og pork affritada. I tillegg fikk vi masse deilig frukt som mango, ananas og vannmelon. Et herlig måltid, med andre ord.

Etter lunsjen ventet Secret Lagoon. Her måtte vi krype gjennom et lite hull i fjellveggen, og kom inn til en (som navnet tilsier) hemmelig lagune. Jeg hadde på meg flytevesten, og ble liggende og bare flyte der inne, mens jeg så oppover klippeveggene og hørte kvitringen til fuglene som fløy rundt lenger opp. Lagunen var herlig, men stranden utenfor ble høydepunktet for min del. Siden vi hadde svømt inn til land fra båten, hadde jeg ikke med meg kameraet. Men en snill selger i privat kano, skysset meg gratis (!) til båten min for å hente det. På vei tilbake måtte jeg svømme med det på hodet, haha.

Vi avsluttet dagen på Seven Commando Beach, som var pent rammet inn av palmetrær. Stedet sies å ha fått navnet sitt etter at syv soldater ble strandet her under andre verdenskrig. Kanskje ikke det verste stedet å bli forlatt? Det ble etterhvert ganske folksomt på stranden, og mens de fleste la seg for å hvile på sanden, spilte noen volleyball, drakk drinker fra baren eller badet i det varme havet.

Vi var tilbake i El Nido like før kl. 17, etter en lang dag i sol og vakre omgivelser. Selv om prisen for turen var litt høyere enn andre selskaper tok, var jeg svært fornøyd med valget av turoperatør.

En taggete tur opp Taraw Peak

Jeg hadde kommet over noen bilder tatt fra Taraw Peak, og fant ut at det måtte være en strålende halvdagstur. Derfor var gleden stor da hostellet mitt reklamerte for en morgentur dit. Jeg skrev meg opp et par dager i forveien, og var våken og klar for avreise den aktuelle dagen kl. 06. Skuffelsen var stor da det viste seg at ingen andre hadde meldt seg på… Jeg var på vei tilbake i seng da RJ dukket opp, og sa han kunne ta meg med, til tross for at jeg var alene.

Hadde jeg visst hva jeg gikk til, er det nok mulig at også mitt navnet hadde forsvunnet fra listen.

Turen opp til Taraw Peak var på ingen måter en enkel søndagstur…

Vi gikk først gjennom El Nido og nabolag hvor de lokale hadde begynt morgenritualene. Kvinner vasket klær, barn løp rundt og vi måtte nesten hoppe over høner på vår vei. Ikke lenge etter befant vi oss i jungelen, og måtte forsere smale stier, store steiner og nedfelte trestammer. Relativt enkelt dette da, husker jeg at jeg sa til meg selv.

Litt lenger opp begynte klatringen. Vi møtte et fransk par og deres to lokale guider som var på vei ned. «Fikk dere sett solnedgangen?» spurte jeg lystig. Det var derimot et lite lystig svar jeg fikk tilbake. Den unge kvinnen i paret hadde grått, og kjæresten spurte meg om jeg hadde noen som helst anelse om hva som ventet meg.

– Bare gærninger klatrer opp til toppen. Vi måtte bare snu halvveis. Aldri i verden om jeg setter livene våre i fare med slik galskap, sa han mens han ristet på hodet og de sakte men sikkert fortsatte nedover.

Jeg stod igjen noe skrekkslagen. Jeg så på guiden min og han lo forsiktig.

– Det er ikke så farlig altså. Jeg er sikker på at du klarer det, sa han og gav meg tommelen opp.

Noe tvilende bestemte jeg meg for å stole på han, og vi fortsatte oppover. Ingen skam å snu, men jeg hadde jo veldig lyst til å lykkes.

I etterpåklokskapens navn skulle vi sikkert snudd vi også. Det var absolutt free climbing vi drev på med. Vi måtte forsere vertikale klipper flere titalls meter høye, med sylskarpe kanter. Fordelen var at den porøse kalksteinen gav relativt godt grep, ulempen var at kroppsdeler sikkert ville blitt kuttet av dersom vi hadde falt.

Da vi endelig kom på toppen dirret både beina og hendene mine noe voldsomt etter utfordringen. Jeg glemte det heldigvis et sekund da jeg så utsikten. Wow, altså.

Jeg trodde det ville være verre å komme seg ned igjen enn det var. Det var enkelt å få godt grep overalt, til tross for varme, sliten og svette hender. Vi brukte omtrent én time opp, og litt mindre ned igjen.

Det skal sies at jeg i ettertid har lest at denne ruten opp offisielt er stengt etter en stygg ulykke… For en litt mindre risikabel tur til Taraw Peak, kan man heller melde seg på Taraw Cliff Canopy Walk. Turen jeg gikk tar du på eget ansvar, og til tross for den flotte utsikten, vil jeg ikke anbefale den dersom du ikke er en god klatrer.

Strandliv på Nacpan Beach

Jeg hadde egentlig tenkt meg på flere båtturer, men bestemte meg i siste liten for å heller besøke Nacpan Beach ca. 45 minutter nord for El Nido. Jeg regnet med at det ville bli en roligere utflukt enn å bli stuet på en overfylt liten båt jeg meldte meg på i siste liten.

Det finnes flere måter å komme seg til Nacpan på. Man kan ta båt, leie motorsykkel, ta en tricycle eller bestille plass på en shuttle. Jeg valgte sistnevnte. 600 pesos tur/retur kostet det meg.

Vi var ikke så mange på minibussen, og jeg kom fort i snakk med en svenske, en hollender og et trivelig par fra New York. Veien var humpete og når vi nærmet oss dukket massevis av høyreiste palmetrær opp. Da vi ble sluppet av utforsket jeg området en stund med gjengen, før jeg fant veien videre på egenhånd. Etter å ha vandret litt langs stranden, fant jeg meg et sted å sitte under en kokospalme.

Stranden i Nacpan var svært lang, og gylden. Den var dessuten flankert av palmer hele veien, i tillegg til et hostell, et par andre overnattingssteder og et par restauranter. Ytterst var dessuten en klippehalvøy, som skapte en dobbelstrand med Calitang Beach. På denne mindre stranden stod flere fiskebåter, som tilhørte en liten fiskerlandsby. Stranden og vannet var mye renere og finere enn inne i El Nido, og det ble en veldig fin dag på stranden.

Før jeg forlot Nacpan fant jeg også veien til Sunmai Bar hvor det var levende musikk. Her fikk jeg en vegetargoulasj og mangoshake, mens jeg ventet på de andre og shuttlebussen tilbake til El Nido.

Garden Bay Beach Resort

De første nettene i El Nido bodde jeg midt i smørøyet på Our Melting Pot Hostel (OMP). Det var derimot slitt, skittent, varmt, bråkete og langt fra komfortabelt. De to siste nettene hadde jeg derfor booket meg inn på et annet sted litt lenger nord, som viste seg å være nøyaktig det motsatte av hostellet – og akkurat hva jeg trengte.

Først innebar det en ganske lang, og varm, gåtur nordover fra El Nido. Langs strender, på grusveier, og forbi små hoteller. Der veien sluttet, gikk jeg over på stranden, og fortsatte helt til jeg kom til en liten lysning i palmetrærne, hvor det hang hengekøyer i palmetrærne og bungalows stod helt ned i strandkanten.

– Velkommen til Garden Bay, sa en smilende kar som kom gående mot meg og tok i mot sekken min.

Han fulgte meg til resepsjonen hvor jeg fikk sjekket inn og ble så vist til min egen, trivelige bungalow nærmest omringet av jungelen. Her hadde jeg både aircondition og privat bad, og ikke minst min egen balkong. Her satte jeg på kveldene og ble holdt selskap av fugler, og gigantiske gekkoer som likte seg best oppe på takbjelkene.

Jeg brukte likevel mesteparten av tiden nede på stranden, noen tyve meter unna. Her fant jeg veien både på dagtid med en bok, og på kveldstid for å se solnedgangen. Mesteparten av tiden lå jeg i en av de mange avslappende hengekøyene. Høner tuslet ofte forbi, og resorten hadde mange hunder som alltid kom viftende med halen til meg for kos. Maten var god og de to søstrene som drev stedet var skikkelig gøyale begge to.

Garden Bay hadde en utrolig rolig og fin atmosfære, nesten som et lite gjemt paradis. En stor kontrast fra selve El Nido, og en super måte å avslutte dagene der på.

Hvor skal man spise?

El Nido betyr «rede» på spansk, og kommer av redene til fuglen filippinersalangan som ligger i sprekkene på kalksteinsklippene. Disse redene er hovedingrediens i nido-suppen, og selges for dyre dommer per kilo… Heldigvis finnes det andre ting på menyen i El Nido, selv om byen ikke akkurat er noe kulinarisk mekka. Jeg synes likevel jeg spiste mye godt, og anbefaler gjerne disse fem stedene videre.

Big Bad Thai Bistro & Bar

Jeg passerte dette stedet en formiddag og kjente jeg umiddelbart ble fristet av thaimaten. Jeg fant derfor veien tilbake på kvelden og bestilte pad thai og en mangoshake til 600 inkl tips. Absolutt det dyreste måltidet jeg hadde i byen, men maten var knallgod og utsikten mot solnedgangen var i grunn verdt prisen i seg selv.

Taste

Taste er en relativt ny kafé i El Nido, som bare serverer veganske retter. Det har blitt et ganske populært sted å stoppe for frokost, og det gjorde jeg også en morgen. De har mange forskjellige «smoothie bowls» og jeg valgte yellow bowl til 275 pesos. Det var utrolig deilig! Hadde prisene vært lavere hadde jeg nok dratt innom hver dag.

Happiness Beach Bar

Happiness Beach Bar ligger i nærheten av Artcafé og serverer sykt gode falafel pitas! De lager alt fra bunnen selv, og hummusen er også skikkelig god. Prisene er heller ikke så ille. Jeg kjøpte f.eks. en falafel pita og mangoshake til 350 pesos. De har også en stor bar og gode happy hour tilbud. Du kan til og med sitte på husker langs baren, for en leken liten ekstra touch.

El Nido Boutique & Artcafé

El Nido Boutique & Artcafé ligger like ved stranden i El Nido, og har flott utsikt fra balkongen i andre etasje. Stedet har mange sitteplasser, og serverer et godt utvalg sunne, lokale retter. Jeg spiste frokost her en morgen, og kjøpte selvfølgelig mangoshake til (som man får bambussugerør til). Prisene er litt høyere enn ellers.

Garden Bay Beach Resort

Jeg spiste både frokost og middag på Garden Bay Beach Resort, hvor jeg overnattet. Til frokost ble det alt fra omelett til mangopannekake, og til middag prøvde jeg blant annet kylling abodo. God mat og rimelige priser. Middagen betalte jeg f.eks. 370 pesos for kylling abodo inkludert mangoshake (seff).

Hvordan komme seg til El Nido?

Selv om El Nido har sin egen liten flyplass, er det billigst å fly til flyplassen i Puerto Princesa, lenger sør på Palawan. Dette valgte jeg også å gjøre, og betalte bare 400 kroner for flyturen fra Cebu City.

Puerto Princesa ligger dessverre hele 5 timers kjøring sør for El Nido. Men det var lett å komme seg nordover. Det stod massevis av vans og ventet på passasjerer da jeg landet, og jeg fikk meg et sete til 500 pesos. Bilene går når alle setene er tatt. Underveis hadde vi en halvtimes pause på et spisested i Roxas, som hadde nydelig utsikt. Veien var svært svingete, så dersom du blir bilsyk burde du vurdere tabletter mot det.

Kommer du fra Coron, eller er på vei dit etter El Nido, er det mulig å ta en hurtigbåt. Denne drives av Montenegro Lines og går kl. 06. Den tar ca. 3-4 timer. Det kan være en særdeles humpete tur, noe jeg dessverre fikk erfare. Prisen er 1,800 pesos, og kan bestilles på forhånd her.

Praktisk info og verdt å vite

Jeg leste på forhånd at det ikke fantes minibank i El Nido, og tok derfor ut pengene jeg trengte på forhånd. De viste seg derimot at det finnes en (et par?) minibanker likevel. Det viste seg også at de ofte er tomme for penger, derfor kan det være en fordel å ha med seg en del kontanter likevel.

Tidligere var også strømmen begrenset i El Nido. Nå skal byen ha strøm 24/7, sies det. Likevel var det både korte og lange strømbrudd da jeg besøkte. Det kan derfor være lurt å ta med seg både lommelykt/hodelykt og powerbank. Dårlig Wi-Fi var det også, og særdeles dårlig tilgang til 4G annet enn i et par gater i selve El Nido.

El Nido har tatt tak i forsøplingsproblemet sitt og forbyr nå blant annet plastflasker, spesielt på båtturene. Ta derfor med deg en drikkeflaske før du kommer, som du kan fylle opp med gratis filtrert vann underveis. Jeg tok også med vannrensetabletter, sånn for sikkerhetsskyld. Jeg fikk høre at man ikke alltid kan stole på at vannet er filtrert bra nok (puss også tennene i flaskevann/filtrert vann).

Skal du på båttur så ta gjerne også med vanntett oppbevaringsbag (det selges også i El Nido), badesko (det er flere steder svært skarpe klipper og steiner) og undervannskamera.

Les også: Reiseguide til Filippinene

Har du besøkt El Nido, eller er det et sted du kunne tenke deg å oppleve?