Å komme seg fra Ioannina i Hellas til Gjirokastër i Albania gikk som en lek. Det fantes faktisk en direktebuss! Noe som betydde at jeg slapp å bytte buss på grensen/finne en annen transportmåte. Dessuten kostet det bare 9 euro. Bussen var nesten full og jeg følte meg nesten som den eneste utlendingen. Det virket som alle kjente alle, og støynivået bak der jeg satt var mildt sagt høyt.
Grenseovergangen gikk smertefritt, og da vi kjørte over de lange slettene på albansk side, passerte vi først legendariske Lazarat – hasjhovedstaten i Europa fram til i sommer, og så dukket Gjirokastër opp.
En taxi tok meg og det britiske paret Emily og Simon, som var de eneste utenlandske turistene jeg så på bussen fra Hellas, til gjestehuset Kotoni B&B og det fantastiske vertsskapet. Vel framme møtte vi Dave, nok en brite som det viste seg også hadde vært på bussen vår, og etter en kopp te sammen begynte jeg utforskingen av byen.
Jeg bestemte meg for å begynne med det mest iøynefallende stedet i Gjirokastër – nemlig borgen. Den har ligget der og passet på folket i gammelbyen i nesten 900 år, og regnes som den nest største på Balkan. Den ble bygget av osmanerne, og restaurert på 1800-tallet. Etter jeg hadde betalt 200 lek (13 kroner) gikk jeg inn gjennom den mørke gangen hvor store militære kanoner fra andre verdenskrig stod oppstilte. Det stod til og med en tanks der. Ikke helt hva jeg så for meg å finne i en gammel middelalderborg. Etter å ha fulgt de lange gangene kom jeg til utsiden og den flotte utsikten ut over byen og landskapet rundt.
Der oppe fant jeg også noe annet jeg ikke hadde regnet med å finne i en middelalderborg – nemlig et gammelt amerikansk spionfly. Det ble tvunget ned i 1957 i Tirana, og senere flyttet hit. Nå står det der som et minne på kommunismens kamp mot den «imperialistiske» vesten.
Gammelbyen i Gjirokastër er faktisk en av tre UNESCO sights i Albania, og her finner man spesielle monumentale osmanske steinhus, som har gått tapt andre steder. Jeg besøkte to slike mens jeg var i byen, Zekate House og Skenduli House. Førstnevnte var helt utrolig flott, og den gamle mannen som eide huset tok bare betalingen min (200 lek) og lot meg gå rundt i huset selv. Litt creepy å ha det store, gamle huset for seg selv. Gulvet knirket og enkelte steder kunne jeg se ned i etasjen under gjennom sprekkene mellom gulvplankene… Men temmelig gøy å utforske i eget tempo.
I Skenduli House ble jeg derimot vist rundt av en jente i familien, og da fikk jeg også informasjon om historien, kulturen dengang og dekorasjonene. Huset var fra 1700-tallet og har vært i samme familie siden. I første etasje var det lagerrom, et naturlig «kjøleskap» og en «bunkers». I andre etasje befant kjøkkenet seg, og dette fungerte også som vinteretasjen – her oppholdt man altså seg på vinteren når man trengte ekstra varme.
Interiøret var veldig tradisjonelt osmansk; brunt treverk, glassmalte vinduer og lave madrasslignende sofaer langs veggene. På gulvet lå det imponerende tepper, og alle rommene hadde en flott dekorert peis.
Menn og kvinner var nærmest alltid adskilte på denne tiden, så de hadde ulike rom de befant seg i. Kvinnene skulle ikke gå inn og forstyrre mennene når de hadde selskap, så det fantes små luker i veggen i nesten alle rom, hvor den eldste kvinnen kunne titte inn og se hvor mange menn de var, slik at hun kunne lage te/kaffe til rett antall mennesker. Alle sov sammen på madrasser på gulvet, men det eldste og det yngste ekteparet hadde egne rom. Det fineste rommet i huset ble brukt under bryllupsseremoniene (av mennene selvsagt). Et dekorasjonsmoment som gikk igjen var granatepleblomsten – som, i følge jenta, symboliserer fruktbarhet.
Resten av dagen(e) vandret jeg bare rundt i gammelbyen, og besøkte blant annet bazaren og borgen nok en gang. Jeg gikk også en runde i de koselige nabolagene rundt hele borgen. Kult å kunne se borgen fra forskjellige vinkler. Jeg fikk også med meg hjemmebakt pai (burek) med ost og spinat av Vita, som driver gjestehuset jeg bodde på.
Begge kveldene var jeg ute med de tre britene ute og spiste sammen. Første kvelden dro vi ut på restauranten Kujtimi like bortenfor gjestehuset og like ved bazaren. Hyggelig kelner og supergod mat. Rettene var tradisjonelle albanske varianter, og kelneren fant ut at det beste var å bare gi oss forskjellige retter fra menyen for å prøve. Det kom bare flere og flere retter på bordet.. tror vi var oppe i 12 retter på det meste! Bordet ble til slutt altfor lite. Den lokale rødvinen var også smakfull. Tror regningen endte på sånn 1000 lek (65kr) per person. Det skal med andre ord mye til for å loppe seg i dette landet!
Underveis i spisingen ble vi obs på at det satt en gjeng lokale sammen på en bar like ved og så på fotballkamp. Det viste seg å være en kamp mellom Albania og Serbia. Erkerivalene.. Albania scoret et mål og det ble ville tilstander med stormende jubel og kinaputtfyrverkeri. Men så begynner alle plutselig å le, rope, banne og kjefte om hverandre. Grunnen var visst at en drone med det albanske flagget kom flygende over stadionen, og de serbiske spillerne klarte å nå tak i det og rive det ned. Så brøt all hell loose, og flagget ble brendt, tilskuerne stormet banen og kampen ble til slutt avbrutt…
Den andre kvelden var det roligere tilstander, da Vita og ektemannen laget en nydelig middag til oss, uten å ville ha noe penger for det! Jeg gav henne litt likevel, gavmildheten i Albania er så ekstrem at den går jo ille ut over økonomien deres. 
Dagene jeg tilbrakte i Gjirokastër var en fryd. God mat, trivelige mennesker (både lokale og andre reisende), interessant arkitektur og en spennende historie. Byen er ganske liten, og gammelbyen enda mindre, slik at jeg slapp å stresse rundt for å føle at jeg skulle få se «alt». Blander man noe slik med et utrolig lav prisnivå er i alle fall jeg frelst – og det ble jeg av Gjirokastër.
Litt raske fakta om Gjirokaster:
– Den tidligere kommunistiske statslederen Enver Hoxha og forfatteren Ismail Kadaré ble begge født i Gjirokastër, og man kan besøke førstnevntes hus dersom man ønsker. Det er nå omgjort til det etnografiske museum i byen.
– Moskéen i gammelbyen har en bar i førsteetasjen!
– Det koster 200 lek i inngangspenger på alle severdighetene (13 NOK).
– Byen kalles «City of a Thousand Steps» på grunn av alle trappene og bakkene overalt.
– Det er så få turister i Gjirokastër at alle kjenner alle etter en dag, haha!
– Det finnes bare Mercedes i byen? Haha, tror nesten ikke jeg så et eneste annet bilmerke. Helt crazy.
– Kotoni B&B var det første gjestehuset i Gjirokastër og åpnet i 1992. Husene det befinner seg i er derimot over 300 år gamle.
– Området er kjent for qifqi, som er en slags ball av ris og egg. Vi smakte det på Kujtimi.
– Navnet Gjirokastër betyr «slottet ved elven Gjiro».
– Den merkelige monarken (med det merkelige navnet) Kong Zog I (1895-1961) omgjorde borgen til et fengsel i hans regjeringstid mot de som truet hans styre.
– Gjirokastër er awesome, du burde definitivt dra dit.
Kunne du tenkt deg en tur til Albania?
Gøy å lese om steder som ikke er typiske turiststeder, masse flott bilder som vanlig 🙂 Hvordan i all verden fant du ut at du skulle reise hit? Det er jo kjempe gøy å reise til mindre turistinfiserte steder men man må jo finne de som er interessante 🙂
Tusen takk 😀 Albania er jo et land som jeg ikke har hørt så veldig mye om på reisefronten, men siden det ligger fint mellom Hellas og Montenegro, som er to land jeg liker godt, tenkte jeg at jeg kanskje burde utforske hva landet hadde å by på. Det viste seg etter hvert at Albania har utrolig mye spennende å by på! En nydelig kyst, lite turister, historiske landsbyer, flotte fjell og et utrolig lavt prisnivå. Det er ikke siste gangen jeg besøker landet for å si det slik 😉
Mange flotte bilder!
Albania er et land jeg vet fint lite om, kjenner ingen som har reist dit før heller, så veldig gøy å se litt bilder og lære litt om det landet også.
Reiser du stort sett alene på turene dine, også blir du kjent med folk mens du reiser? Jeg har aldri reist alene før, men høres på en måte litt koselig ut. Er vel lettere å bli kjent med andre mennesker på den måten 🙂
De siste to årene har jeg reist en del alene, mest fordi jeg har reist såpass mye at familie/venner/kjæreste som er ansvarlige og har jobb eller andre forpliktelser, ikke har mulighet til å være med så ofte 😉 Men jeg liker det å reise alene også! Man blir lettere kjent med andre, og de lokale tar en ofte under deres vinger for å passe på og gi meg en best mulig opplevelse av stedet jeg besøker. Jeg har aldri følt meg utrygg heller. Absolutt anbefalt å teste ut dersom du har lyst til det! Tror den første gangen jeg reiste helt alene utenlands uten å skulle besøke noen, var til England, og deretter har det bare ballet på seg. Greit å varme opp slik da. 🙂 Takk for tilbakemelding!
Det er så gøy når du skriver om steder jeg aldri har hørt om før! På mange måter er det de innleggene som trigger reiselysten aller mest 🙂
Så gøy å høre! Det er jo slike steder som fascinerer meg mest også, de som man ikke hører om så ofte – men som likevel fortjener å bli besøkt. Man føler seg jo også mer som en «utforsker» når man drar til slike steder, også er det så gøy å bli overrasket over stedet siden man ikke har hørt så mye tidligere om hvordan det faktisk er der. Får håpe det blir langt flere slike reisemål i året som kommer 😉
Wow, elsker Balkan generelt, men dette stedet må jeg besøke. Så lokalt og ekte. Bra! 🙂
Balkan er helt fantastisk! Tror du ville likt deg i Albania. Sjekk også ut Berat som jeg har skrevet om over denne. Helt vanvittig ekte, nydelig og spesielt sted. 🙂
Så fint det ser ut der! Landene i den delen av Europa interesserer meg, man hører ikke så mye om de når det kommer til turisme. Flott at du har vært der og deler med oss! 😀
Nei, synd det ikke er mer fokus på dem. Mange har jo langt mer å by på enn stedene man som oftest hører om! Jeg fikk ikke sett så fryktelig mye av hverken Albania eller Makedonia, men rakk likevel mye på den begrensede tiden jeg hadde der og jeg ble helt frelst! Tror nesten jeg må tilbake snart. Den albanske rivieraen frister veldig 😉
Har nettopp vært i Albania for andre gang, og takket være gode venner fått besøkt denne flotte byen Gjirokastra. Albania er vel verdt et besøk, mye historie i dette landet. Gjestfrie og hyggelige folk, god mat, ja billig er det…..ikke alltid standarden er som den norske, men det blir man vant til….anbefales
Hei Berit, hyggelig å høre om dine erfaringer fra Albania! Jeg er helt enig med deg, landet anbefales veldig, og jeg reiser veldig gjerne tilbake igjen. 🙂