Gjensyn med Isle of Skye

Isle of Skye er den største av øyene i de indre Hebridene i Skottland – og absolutt den mest populære. Det er kanskje ikke så rart. Den er lett tilgjengelig, er fin å utforske på egenhånd og inneholder noe av det mest spektakulære landskapet Skottland har å by på.

Skyes navn kommer av norrønt og betyr «skyet øy». Skyer kan det være mange av her. På Isle of Skye finnes det også gamle vulkanske steinformasjoner, fossefall og spesielle fjell, grønne åser, sauer og hårete høylandsfe, smale veier, gamle slott og sjarmerende landsbyer, dype lochs – og en ganske så dramatisk kystlinje.

Jeg besøkte Isle of Skye første gang i 2012, og har lenge drømt om et gjensyn med øya. Det fikk jeg heldigvis i fjor. Jeg og reisekameraten min Tonje ankom med fergen fra Isle of Harris, til Uig på kvelden. Regnet hamret på ruta, og det var blitt nesten helt mørkt. Det var bare å komme seg til Whitewave house som vi skulle overnatte på. Ikke det letteste i verden, men vi kom fram til slutt.

Les også: Dag 2 på veien i Skottland – Isle of Skye

Tidlig morgen ved Quiraing

Neste morgen stod jeg opp tidlig, for det var ett sted på øya jeg bare måtte få med meg denne gangen. Tonje bestemte seg for å bli igjen på hotellet, så jeg kjørte alene inn i høylandet mot Staffin med Outlander-soundtracket på høytalerne.

Veiene på Isle of Skye er generelt smale, og veiene i innlandet er smalere enn smalest. Dessuten er de fulle av hull, svinger og sauer.

Solen hadde så vidt stått opp da jeg ankom Quiraing. Et par biler stod allerede parkert, og folk stod klare for vandring med små sekker på ryggene. Jeg parkerte og kom meg fort ut på stien. Lyset var gyllent og nesten helt magisk nå på morgenen.

Den fulle rundturen rundt Quiraing er omtrent 7 kilometer lang, og tar gjerne to-fire timer. Dessverre hadde jeg ikke tid til det. Men jeg fikk likevel gått hele den nedre delen av stien, til den spisse, høye steinformasjonen The Needle.

Det er rart å tenke på at dette området er et eneste stort jordras! Et jordras som har pågått siden den siste istiden – og fortsatt er området i bevegelse. Saaakte, men sikkert beveger de vulkanske jordmassene seg nedover fjellsiden. Ikke så fort at vi merker noe til det, men såpass fort at veiene opp hit hvert år må fikses på.

På vei tilbake fant jeg meg et sted å sitte ovenfor stien, hvor jeg kunne nyte den medbrakte frokosten i morgensolen. Det var helt nydelig med en slik stille stund i slike omgivelser. Jeg fant fort ut at jeg nok må tilbake enda en gang i framtiden for å gå hele rundturen. Dette flotte landskapet gav mersmak.

Tilbake på parkeringen fant jeg nesten ikke bilen. Parkeringsplassen var nå helt full av biler, og det var også veikanten i flere hundre meter framover. At jeg hadde ankommet såpass tidlig som jeg gjorde, var jeg svært glad for nå.

Jeg kjørte tilbake til gjestehuset for å hente Tonje, og så satte vi kursen nordover fra Uig langs den smale veien A555 på Trotternish-halvøya.

Vi stoppet ofte for å slippe motgående biler forbi på enfeltsveiene, passerte saktegående traktorer og hvite sauer, så røde telefonbokser midt i ingenmannsland – og forlot bilen for å studere ruinen av Duntulm castle.

Kilt Rock og den gamle mannen

Etter hvert så vi et skilt til Kilt Rock. Dette er en sjøklippe bestående av basaltsøyler som gir den formen til et plissert kilt. På en måte. Her stoppet jeg også forrige gang. Siden sist hadde det skjedd store forandringer her. Stor parkeringsplass, mange biler, en svær buss med turister, en matbod og en kar i kilt som stod og spilte sekkepipe.

Utsikten er flott den, spesielt mot Mealt-fossen som kaster seg ned i havet like ved utsiktspunktet. Lyngheiene er også flotte her, langs kysten og inn mot fjellene.

Etter litt dro vi videre.

Sist gang vandret jeg opp til the Old Man of Storr, en fantastisk vulkansk steinformasjon med tilhørende like fantastisk utsikt. Jeg hadde litt lyst til å ta turen opp denne gangen også, men allerede flere hundre meter før vi ankom parkeringsplassen møtte vi parkerte biler på hver side av veien. Da fristet det ikke så mye lenger… Vi stoppet heller et stykke bortenfor, og fikk se den gamle mannen på avstand.

Farger og måker i Portree

Portree er det største tettstedet på Skye, og kalles gjerne øyas hovedstad. Her bor omtrent 2,000 av øyas rundt 10,000 innbyggere. Her finnes det butikker, spisesteder og overnattingssteder. Fiskelandsbyen kanskje mest kjent for sine fargerike hus ved havnen, og å være stedet for the Highland Games som tar sted på slutten av sommeren.

Vi fant oss en grei parkering i landsbyen og gjorde oss klare for litt mat og ikke minst utforsking.

Vi endte opp med å kjøpe et lett måltid på Coop-butikken, og tok den med oss ned til havnen og båtene. Her var det også mange måker, som var langt fra beskjedne. De kom helt opp til oss og stirret oss i senk. Noen fløy over og var nesten freidige nok til å få tak i maten.

Vestover til Neist Point Lighthouse

Deretter fulgte vi øya vestover.

Vi gjorde et halvveisstopp ved Dunvegan Castle, men uten å betale var det umulig å se noe av selve slottet. Siden vi ikke hadde så god tid og prisen var ganske høy, fortsatte vi heller på en smal vei forbi slottet, og parkerte på en liten plass utenfor veibanen. Derfra hadde vi utsikt ut over sjøen og slottet et stykke bakenfor oss.

Dunvegan-slottet er visst det eldste kontinuerlig bebodde slottet i Skottland, og har vært hjemstedet til Clan McLeod i 800 år. Det så ut som et erketypisk highland-slott, og har visstnok blitt brukt i den romantiske Hollywood-komedien Made of Honor.

Etter å ha fortsatt videre vestover på noen særdeles smale veier, ankom vi til slutt Neist Point Lighthouse, lengst vest på øya. Fyrtårnet ble bygget i 1909, og er nok kanskje det mest fotograferte og kjente fyrtårnet på Skye. Kanskje i hele Skottland?

I stedet for å gå helt ned til fyrtårnet, fant vi oss heller et sted å sitte på klippene over, hvor utsikten ut over havet var helt fenomenal. Solen skinte, og det var nesten vindstille. Vi hadde med oss haggis-chips og annen snacks, og pratet, lo og tok morsomme bilder med selvutløseren. Det var med andre ord en veldig fin kveld.

Bare ti-femten minutter etter vi hadde forlatt Neist Point for å kjøre tilbake til Uig før det ble mørkt, fikk Tonje en trist telefon. Et nært familiemedlem hadde gått bort, og det var en knusende beskjed å få. Spesielt når man er langt borte hjemmefra.

Jeg parkerte og vi ble stående en god stund i veikanten like ved noen gårder, mens hun snakket på telefonen. Et ektepar med hund kom gående forbi, og spurte om alt var i orden. På vei tilbake fra turen sin, dukket de opp igjen. De sa de eide gården og gjestehuset like nedenfor der vi stod parkert, og ba oss inn på en kopp varm sjokolade.

Vi takket ja, og fikk en overveldende mottakelse. Kakao med marshmallows, pizza og ribbe ble vi servert, og det hyggelige ekteparet, Julie og Steve, gjorde alt i sin makt for at vi skulle ha det bra i den triste situasjonen. Å betale for maten og drikken ba de oss bare glemme.

– Vi gjør bare det vi hadde ønsket noen ville gjort for vår egen datter dersom hun havnet i en lignende situasjon, sa Julie så fint.

Det var blitt bekmørkt før vi satte oss i bilen for tilbaketuren, og til tross for omstendighetene, var vi begge overveldet over generøsiteten og godheten ekteparet hadde vist oss.

Gamle broer og vakre slott

Før vi forlot Isle of Skye neste morgen, stoppet vi innom den gamle broen i Sligachan. Den ligger like nedenfor den nyere broen, og sist gang gikk jeg fullstendig glipp av den. Broen går over elven med samme navn, og har i alle tider vært et viktig krysningspunkt på øya. Broen ble bygget på 1820-tallet, og i dag kan den bare krysses til fots.

Vi hadde også planlagt en gåtur til the Fairy Pools, men på grunn av omstendighetene ble planene naturlig nok annerledes. Vi satte derfor kursen mot fastlandet av Skottland.

Like etter vi kjørte over broen til «fastlandet» ved Kyle of Lochalsh, ble det også et gjensyn med vakre Eileen Donan-slottet før vi forlot dette området. Også her var parkeringen større og de besøkende flere enn sist. Likevel, slottet er noe av det vakreste du ser i Skottland og et sted man ikke kan gå glipp av. Uansett hvor mange ganger man besøker området.

Jeg blir nok å gjøre akkurat det samme neste gang.

Informasjon om Isle of Skye

Isle of Skye er ikke store øya, og dersom du kjører i ett uten å stoppe kan du sikkert se alt i løpet av en halv dag. Men det er vel ikke noe gøy? Sett av minst én dag til utforsking, helst to. Veiene er små og det er tusen ting å se underveis. Selv om Google sier det tar en time å kjøre, tar det garantert lenger tid. Å leie bil er nesten en selvfølge her, da offentlig transport er sjelden.

Kart over stedene nevnt i dette innlegget:

For å komme fra fastlandet til Isle of Skye har man to alternativer. Det ene er å følge veien A87 til Kyle of Lochalsh og over broen til Skye. Den ble bygget i 2004, og gjorde det enkelt å besøke Skye uten å måtte bruke ferge.

Vil du likevel ta ferga til øya, eller ønsker å kjøre en litt annen rute, kan du ta A830 fra Fort William til Mallaig, og ta (bil)fergen over til Armadale derfra. Den tar ca. 30 minutter.

Det er også mulig å reise videre til/eller fra Isle of Harris og Lewis fra tettstedet Uig lenger nord på Skye.

Vi overnattet på Whitewave House utenfor Uig, booket gjennom AirBnB. Et rom med to enkeltsenger kostet 500 kr per natt. Vi delte bad og kjøkken med et par andre rom i huset. Her er du nødt til å ha bil for å overnatte. Dersom du kommer med buss, er det nok sikrest å overnatte i Portree.

Husk å pakke regntøy! Været skifter raskt.

Har du besøkt Isle of Skye selv, eller er det et sted du kunne tenke deg å dra?