Galle – en bit av Europa på Sri Lanka

Nesten så langt sør som man kommer på den dråpeformede øya Sri Lanka, stikker det et gammelt fort ut i havgapet. Galle Fort regnes som det best bevarte sjøfortet i hele Sør-Asia. Å vandre fra den moderne, asiatiske byen Galle, og gjennom fortets port inn i gamlebyen, er som å krysse både land og kontinenter. Er man kommet til England? Nederland, eller kanskje Portugal? Helst en blanding av dem alle. Galle er som en liten bit av Europa på Sri Lanka.

Byen ble bygget ut av portugiserne på 1500-tallet. Det var derimot ikke før hollenderne tok over på 1700-tallet at byen nådde sitt høydepunkt. Hollenderne fikk bygget romslige hus og brede gater i den lille fortbyen. Til og med kloakksystemet var forut sin tid her. Hva mer kunne man forvente av en av de fremste havnene for skipene som seilet mellom Vesten og Orienten?

I Galle glemmer man fort av hvilket land man faktisk befinner seg i. Alle kirkene, cricketstadionen, den koloniale arkitekturen og den salte sjøluften gjør at tankene drar meg tilbake til Europa. Til en eller annen søreuropeisk havneby. Men så er det plutselig en tuktuk som fløyter, lukten av karri og rotti strømmer ut av en av sidegatene og trenger seg inn i nesen, grønne palmer svaier over meg – og så roper noen barn at de har sett en stor skilpadde. For å gjøre det enda klarere roper en eldre kar som står og selger solhatter ved fyrtårnet bort til meg:

– Velkommen til Sri Lanka! Lyst på en hatt? Solen er jo så sterk, vettu.

Mange av byens rundt 400 hus, kirker, moskeer og regjeringsbygg er hvite, men flere av bygningene er også dekket av vakre farger. Balkongene er fulle av blomster i like mange ulike farger som bygningene rundt, og de fleste bilene står parkert utenfor murene. Innenfor er det for det meste bare tuktuks og mopeder. Her kan man gå midt i gaten uten å frykte å bli påkjørt. På en av klippene står det mange lokale ungdommer og ønsker betaling fra turister for å stupe ned i havet. Det ser ikke ut som de har jobbet så mye i dag. Utsikten fra klippen er uansett nydelig i alle retninger.

Gaten som nå kalles fyrtårngaten, ble av hollenderne kalt “Zeeburgstraat and Middelpuntstraat” og alle gatene hadde opprinnelig hollandske navn. Når britene overtok skiftet øya navn til Ceylon, og gatene i Galle fikk engelske versjoner av de tidligere navnene. Nå til dags er det flere gallerier i byen, smykkebutikker og suvenirbutikker. Før i tiden bestod handelen for det meste av kanel og andre krydder, blonder og kniplinger, og smykker og figurer av elfenben og skilpaddeskall. Den gang var det sikkert mye liv og røre i Galle. Denne dagen jeg besøker er det derimot svært rolig. Det er mange turister i gatene, flere enn jeg har sett til sammen de nesten to ukene jeg har vært på øya, tror jeg, men atmosfæren er likevel svært avslappet.

Etter å ha vandret fram og tilbake gjennom de trange gatene blir jeg blir stående og prate litt med en eldre mann som satt utenfor huset sitt og så på livet.

– Utrolig nok reddet fortet gamle Galle fra ødeleggelsene som de andre byene langs kysten her slet med etter tsunamien i 2004. Resten av Galle utenfor murene var ikke like heldig. Det var nok høyere makter som ønsket å bevare denne vakre, gamle delen av Galle for fremtiden.

Jeg tar også en titt inn i den gamle hollandske kirken Groote Kerk, som opprinnelig ble bygget i 1640, men ombygget på 1750-tallet, og regnes som en av de eldste kirkene på Sri Lanka. De fargede vindusglassene slipper inn et beroligende og vakkert lys. Gulvet er for det meste dekket av gamle graverte gravplater. Utenfor står også gamle gravstøtter på rad og rekke innenfor de høye hvite murene. Det sies at øya ble kristnet allerede i det første århundret av Thomas apostelen, men det var ikke før portugiserne kom på 1400-1500-tallet at tallet på kristne skøt i været. Under hollendernes sterke misjonsarbeid ble omtrent 21 % av befolkningen kristnet, men etter koloniherrene forsvant, har antallet kristne på Sri Lanka blitt dramatisk redusert.

Det gamle hollandske sykehuset er nå omgjort til et slags luksuskjøpesenter med flere restauranter. Jeg gikk opp i øverste etasje og satte meg på restauranten «A Minute By Tuktuk», som hadde en flott utsikt ut over den vakre, turkise sjøen. Der ble det både mangosmoothie og mitt siste lankiske måltid.

Byen er ikke spesielt stor, så en halv dag er i grunn nok til å se det meste. Den er stor nok til å kunne gå seg vill på utforsking i alle gatene, men liten nok til å fullstendig utforskes til fots. Etter noen timer i Galle var det derfor tid for å rekke toget nordover til Colombo, og deretter flyet hjemover. Jeg var i tvil om jeg kom til å rekke innom Galle mens jeg var på øya, men det er jeg glad jeg tok meg tid til. Visitten innom Galle var en riktig flott avslutning på disse herlige ukene på Sri Lanka.

Har du vært på Sri Lanka, eller kunne du tenke deg å dra?