Ved veis ende på Flakstadøy i Lofoten ligger Nusfjord, et av landets eldste og best bevarte fiskevær. Dette er en flott og lærerik avstikker fra E10 på din ferd gjennom øyriket, enten du kommer dit på dagsbesøk eller velger å overnatte i de tradisjonelle rorbuene.
Nusfjord ligger i en lun vik, skjult blant bratte fjell, og med direkte tilgang til den fiskerike Vestfjorden. Noen veiforbindelse var det ikke før på 1960-tallet, noe som gjorde det vanskelig å reise nybygg. Fiskeværet ser derfor tilnærmet likt ut som det gjorde for hundre år siden og skaper illusjonen om at her har tiden stått stille.
Fiskeværet er i dag restaurert og bevart som museum og gir et lite innblikk i hvordan fiskeværene i Lofoten så ut og fungerte for over hundre år siden. Fiskeværet er en stille havn i dag, men på begynnelsen av 1900-tallet holdt hele 1500 fiskere til her under lofotfisket. Det må ha vært tett i tett med båter til langt ut i fjorden.
De fleste fiskerne overnattet i egne båter under lofotfisket, men noen av dem hadde midler nok til å overnatte i rorbuene. De tradisjonelle rorbuene på påler i fjærsteinene står fortsatt, og som turist kan man i dag overnatte under samme tak som fiskerne gjorde i før i tiden. Standarden i dag er dog kraftig forbedret. I gamle dager stuet rundt 15-20 mann seg inn i disse små husene, uten noen form for fasiliteter. Et hull i gulvet fungerte som toalett og søppelsjakt for fiskeslo. I dag er heldigvis situasjonen en annen.
Tidligere fantes det over hundre rorbuer i Nusfjord. I dag er antallet omtrent halvert. Det er forresten ikke tilfeldig at stort sett alle rorbuer er malt røde. Dette var den billigste malingen man fikk tak i før i tiden. Det er også årsaken til at andre bruksbygg er rødmalte, som uthus, fjøs og naust.
På trestativ mellom rorbuene i Nusfjord henger tørrfisk som nesten er klar til å plukkes ned, og til kai ligger fiskebåtene Havdur og Elltor. En gjeng turister i tykke kjeldresser gjør seg klare til å dra ut på fisketur i en av dem.
I tillegg til rødmalte rorbuer står også de okermalte bygningene som huset det gamle trandamperiet, tørrfisklageret og røkeriet. I førstnevnte ble det laget tran helt fram til 1990-tallet og i sistnevnte var det hovedsakelig laks som ble røkt. I det gamle tørrfisklageret ligger i dag populære Restaurant Karoline. Over vinduene til de fleste bygningene ligger måker på reir. Det er imponerende hvordan de klarer å utnytte hver eneste lille tilgjengelige hylle.
På en høyde ovenfor rorbuene står et stort hvitmalt hus med smårutede vinduer. Hvitmaling var dyrt, så fargen på huset var et tegn på at her bodde det noen med midler. Dette er handelshuset hvor væreieren opprinnelig bodde. Væreierne i Nusfjord var fra 1847 Dahl-familien som opprinnelig kom fra Trøndelag. Det var fire generasjoner Dahl som fungerte som handelsmenn i Nusfjord og utviklet stedet til et mektig og moderne fiskevær.
– Fiskeværet var fremovertenkende og fikk faktisk elektrisitet og belysning før New York City, overhører jeg personalet fortelle noen andre besøkende.
Årsaken til at Nusfjord var et sentralt fiskevær gjennom hele 1900-tallet, var i hovedsak de gode havneforholdene som gav ly fra vinden og uværet som gjerne herjer øyriket året gjennom, og spesielt om vinteren. Nordavinden gjorde seg til kjenne da jeg besøkte Lofoten denne gang også, og jeg hadde håpet å unnslippe den i Nusfjord. Den gang ei. Det gjør derfor inntrykk å tenke på alle fiskerne som har oppholdt seg her gjennom århundrene, i stiv kuling og stormer gjennom vinteren. Kalde og forfrosne, mange av dem sovende ute i båtene sine i all slags vær. Deretter ute i uvær på havet, eksponert for elementene og havets ubarmhjertighet. Det var ikke alle som fant veien inn til land igjen.
Jeg finner veien inn til gamlebutikken Landhandleriet for å søke ly, som er et butikklokale fra starten på 1900-tallet, med en salig blanding av moderne nødvendigheter og turistvarer. Det gamle kassaapparatet er et spennende skue. Gamlebutikken huser dessuten Landhandleriet Café, som er det eneste spisestedet som er åpent når jeg besøker en tidlig formiddag i mai. Før jeg skal forlate fiskeværet bestiller jeg meg derfor noe godt å spise. Kafeen er liten, består av flere små rom innredet i vintage stil. Utrolig sjarmerende, og det var visstnok dette som var væreier Dahls kontor en gang i tiden. Mens jeg spiser kan jeg følge med på måkene i reirene utenfor vinduet og aktiviteten i havnen.
Myser jeg litt kan jeg forestille meg at de besøkende utenfor er gamle fiskere i oljehyre og sydvest, mens de moderne båtene som ligger til kai er gamle fembøringer og åttringer, klare for å ro ut og hente inn skrei fra det åpne havet. Omgivelsene er i alle fall de samme som for hundre år siden, og med litt fantasi innabords transporteres man fort tilbake til fiskeværets glansdager.
Praktisk info om Nusfjord
Nusfjord ligger vel 6 kilometer fra E10 på Flakstadøy, omtrent en halvtimes kjøring fra Ramberg. Veien er smal og svingete og tar deg gjennom et fantastisk landskap.
I høysesongen må man betale inngangspenger for å besøke fiskeværet. 100,- kroner per voksen. Ellers på året er det gratis. Det er dessuten relativt få parkeringsplasser, slik at det kan anbefales å ankomme tidlig eller sent om dagen dersom du besøker midt på sommeren (og ikke tenker overnatte).
Dersom du finner ut at du ønsker å bli her en stund, passer det ypperlig å overnatte en natt eller to. Informasjon om dette finner du på sidene til Nusfjord Arctic Resort.
Fiskeværet har flere spisesteder. På tradisjonelle Restaurant Karoline kan du blant annet smake tørrfisk, fiskeburgere og fiskesuppe, på Oriana Kro i den gamle potetkjelleren kan du drikke en kald pils eller et glass fransk vin, og bakeriet fra 1887, som engang sørget for fersk brød til fiskerne, er igjen åpent og tilbyr besøkende deilige bakervarer.
Flere innlegg om Lofoten finnes her.
Har du besøkt Nusfjord selv eller kunne du tenke deg å gjøre en visitt?
