Fem fine fjellturer i Dolomittene

Dolomittene må være et av de vakreste og mest dramatiske naturområdene i Europa. Fjellområdet ligger nord i Italia, på grensen mot Østerrike, og er et eldorado for fjell- og vandreturer.

Dolomittene er en del av alpeneregionen, og består av de italienske provinsene Syd-Tyrol, Belluno og Trentino. Deler av regionen tilhørte tidligere Østerrike, og både språket, maten, arkitekturen og navnene på fjell og landsbyer gjenspeiler dette. Fjellene her er annerledes fra fjellene lenger nord i Alpene. Dalene er smale og frodige, mens grå fjellvegger stiger rett opp mot himmelen og danner de spisseste fjelltoppene du kan tenke deg. Her kan man vandre i ukesvis fra rifugio til rifugio, eller velge å bevege seg rundt med bil og heller ta dagsturer til ulike fjell og rifugios (fjellhytter), slik jeg gjorde.

Ingen av turene jeg gikk, og beskriver nedenfor, er spesielt krevende, og de kan derfor passe de fleste. Mange steder i Dolomittene finnes det fjellheiser som tar deg opp i høyden fort og enkelt (men ikke alltid billig) både sommer og vinter, og gjør fjellområdene tilgjengelig for alle. Felles for alle turene nedenfor er at de tar deg tett inntil den spektakulære naturen, uten at man er nødt til å bruke hele dagen eller alle kreftene man har på å komme seg dit.

1. Rifugio Delle Odle/Geisleralm

Utgangspunktet til fjellhytta Geisleralm, eller Rifugio Delle Odle på italiensk, er landsbyen Santa Maddalena i Val di Funes/Villnöss i Dolomittene. Her fortsetter man på veien videre til Ranui, like ved den bittelille kirken med samme navn. Her finner man en stor parkering hvor man kan sette fra seg bilen, og komme seg i vandringen. En av de mest populære turene herfra er opp til fjellstuen Geisleralm. Ruten er 5,5 km lang én vei og stigningen er på ca. 600 høydemeter. Ruten består av grusvei og er skiltet hele veien opp, og man følger rutenummer 28 og 34. Det var skiltet at turen skulle ta 2 timer og 10 minutter opp, men jeg brukte 1 time og 30 minutter. Svært lettgått tur da ruten består av grusvei hele veien opp.

Geisleralm ligger på 1,998 moh, og søndagen jeg besøkte var det nærmest fullt der oppe av barnefamilier og vennegjenger som hadde samlet seg der for å være ute i solen. Restauranten var nesten full, men jeg fant meg likevel et bord og fikk bestilt deres omelett med ost og et stort glass hjemmelaget bringebærsaft. Det kostet meg 11 euro, så stedet kan ikke akkurat kalles billig. Omgivelsene er derimot priceless. Når man skal ned igjen følger man samme ruten tilbake. Har man flere dager tilgjengelig, er dette stedet utgangspunktet for flere turer inn gjennom fjellene.

2. Seceda

For å komme seg opp til høyfjellsplatået Seceda på 2,519 moh, kan man ta fjellheisen fra Ortisei. Det er ikke akkurat billig, og koster 30 euro tur/retur. Men du kommer deg opp på rundt 20 minutter, i motsetning til timene du må bruke dersom du skal gå opp og ned derfra til fots. Man kan også betale 20 euro for å ta fjellheisen opp, og bruke beina til å gå ned igjen.

For å vandre litt rundt der oppe, valgte jeg å følge rute 1/2B til fjellhytta Pieralongia. Den var skiltet til 45 minutter hver hvei. Jeg brukte nok en god del lenger tid, siden jeg til stadighet gikk utenfor ruten for å se på utsikten eller ta bilder. Fjellformasjonene der oppe er bare helt spesielle. Litt gøy var det også at jeg kunne se ned til Geiseralm derfra.

Ved Pieralongia gikk det både kyr og selskapsyke esler på sommerbeite. Jeg satte meg ned og bestilte en topfenstrudel (med ost) og nypresset eplejuice til 8 euro. På vei tilbake til fjellheisen gikk jeg via den øverste toppen der oppe, hvor korset står. Utsikten herfra er nesten helt ubeskrivelig. Jeg traff også på et tysk ektepar som hadde reist hit i 14 dager hvert år i 20 år for å vandre, og sa de aldri ble lei av de italienske Dolomittene. Det skjønner jeg godt!

3. Passo Gardena

Fra fjellpasset Gardena, som man kan kjøre opp til, har man mange vandremuligheter. En av dem er opp til Forcella Danter les Pizes (2,469 moh) ovenfor passet. Det er en seig tur opp, siden det er såpass bratt, men det gjør også at høydemeterne går fort. Man starter med å vandre opp fra Hotel Cir (2,121 moh) som ligger på passet, vandrer via Rifugio Jimmy, og fortsetter så videre opp rute #2. Landskapet der oppe er helt merkelig, og så ut som noe tatt rett ut fra månen. Steinsøyler og merkelige formasjoner overalt. Utsikten på vei opp er spesielt flott mot Sella-massivet og den spesielle Plattkofel. Alt det man ser rundt seg var dessuten engang havbunn og korallrev, det er litt spesielt å tenke på.

Jeg brukte 1 time og 15 minutter opp fra Hotel Cir til toppen med noen puste- og fotostopp, og noe under det ned igjen. Har man bedre tid enn hva jeg hadde, kan man følge rute 2 videre et par timer til rifugio Puez, og derfra ned i Gardena-dalen.

Har man ikke bil, kan man komme seg opp til Passo Gardena med fjellheisen Dantercëpies fra Selva de val Gardena, nede i dalen.

4. Lago di Sorapis

Den kanskje vakreste fjellsjøen i Dolomittene må være Lago di Sorapis. på 1,923 moh. Utgangspunktet for denne turen er fjellpasset Tre Cruces, like utenfor byen Cortina d’Ampezzo. Her finner man godt med parkering, selv i høysesongen (men det kan lønne seg å enten være tidlig ute, eller komme utpå ettermiddagen). Man følger rute 215 hele veien, som er skiltet mot Lago di Sorapis og Rifugio Vandelli. Jeg brukte 1 time og 45 minutter opp i jevn gange, selv om det stod skiltet som 2 timer og 30 minutter. Det virker som alle disse skiltene beregner god tid. Ruten er ca. 1,1 km lang, og har en stigning på ca. 300 høydemeter. Enkelte partier var noe utsatte, og sikkert krevende for de med høydeskrekk. Stien er der bare en halvmeter bred, med stup flere hundre meter ned på den ene siden. Her er det festet stålkabel som man kan holde seg i. Andre steder er det satt inn trapp for å lette gåingen på de bratteste partiene. Husk å se rundt deg, utsikten til fjelltoppene på andre siden av dalen er helt fantastisk. Spesielt til magiske Monte Cristallo.

Det var temmelig folksomt der oppe da jeg ankom utpå ettermiddagen, og det ødela litt av magien med dette stedet. Jeg gikk derfor for å spise ved Rifugio Vandelli, i håp om at enda fler hadde forlatt sjøen da jeg kom tilbake. Og det hadde de! Endelig fikk jeg nyte den melkehvite sjøen i all dens skjønnhet, uten femhundre andre mennesker og barn løpende rundt.

Det finnes også en mulighet for å gå en annen rute ned igjen, rute 216, men denne skal være mye brattere, lengre og krevende. Jeg tuslet derfor samme rute ned som jeg kom.

Vandreturen til Lago di Soprais har fått eget innlegg, som du kan lese her.

5. Tre Cime di Lavaredo

Tre Cime, eller Drei Zinnen som stedet heter på tysk, betyr «tre tinder». Dette er et av de mest ikoniske og kjente fjellformasjonene i de italienske Dolomittene, og et av de mest populære stedene for vandreturer. Man kan kjøre fra Cortina d’Ampezzo opp til rifugio Auronzo på 2,320 moh (men da må man betale 25 euro per bil i parkeringsavgift), og velge seg en av de mange vandrerutene i området. Jeg valgte å gå den tradisjonelle rundturen rundt Tre Cime, og fulgte derfor rute 101 videre til rifugio Lavaredo, og derfra videre til rifugio Locatelli 2,400 moh, som er halvveispunktet. Herfra får man den mest ikoniske utsikten ut mot de tre fjelltoppene. Her koste jeg meg med en eplekake, og ønsket jeg var en av dem som hadde vært tidlig nok ute med å bestille overnatting her.

Mange velger å snu her og gå rute 101 tilbake igjen. Andre velger å heller følge rute 105 videre til rifugio Lange Alm, for å gjøre det til en skikkelig rundtur. På denne måten får man se fjellene fra alle vinkler, og komme tett opptil den dramatiske naturen. Man skjønner fort hvorfor denne vandreturen er en av de mest populære i området, utsikten man har hele veien tar rett og slett pusten fra deg.

Jeg har skrevet et eget innlegg om fotturen rundt Tre Cime, som du kan lese her.

Informasjon angående fjellturene i Dolomittene

Jeg anbefaler å leie bil dersom du skal besøke dette området. Det gjorde jeg selv, og det var en stor fordel når det gjaldt å finne fram til utgangspunktene for fjellturene. Jeg overnattet i nærheten av Ortisei/Selva di Val Gardena som jeg brukte som utgangspunkt for turene til Geisleralm, Seceda og Passo Gardena. Dersom du ikke ønsker å leie bil, er dette et fint utgangspunkt å ankomme ved hjelp av offentlig transport. Herfra kan du også bruke flere ulike fjellheiser for å enklere komme deg opp i fjellet og utgangspunktene for flere ulike turer.

Når det gjaldt Lago di Sorapis og Tre Cime de Lavaredo brukte jeg Cortina d’Ampesso som base. Til sistnevnte gikk det egnede (og svært populære) turistbusser til utgangspunktet for vandreturen. Kjører du egen bil, er du nødt til å betale 20 euro i parkeringsavgift pr. bil.

På kartet nedenfor kan du se plasseringen til de fem ulike fjell- og vandreturene.

Har du vandret i Dolomittene selv, eller er det noe du kunne tenke deg?

Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.