Fargerike dager i Trinidad

I gamle, fargerike kolonibyer snakker man ofte om klisjéen å vandre langs labyrintiske brosteinsgater. I den bilfrie gamle bykjernen til Trinidad på Cuba stemmer dette på en prikk. Gatene ble nemlig anlagt labyrintiske for å forvirre angripende sjørøvere. De forvirrer nok meg litt også, men likevel lar jeg kartet ligge, og lar heller tilfeldighetene føre meg rundt.

Trinidad er den tredje eldste byen på Cuba, og ble grunnlagt dagen før julaften allerede i 1514. I de gamle fargerike bygningene fra den spanske koloinitiden, bor det rundt 100,000 innbyggere. De fleste lever livene sine i gatene utenfor, eller på en krakk innenfor de høye smijernsvinduene hvor de bedagelig kan følge med på hva som foregår utenfor. Trinidad ble bygget på sukkerproduksjon og slaveri, men nå til dags er det turismen byen får sitt levebrød av.

Jeg fikk et rom på Casa Sarahi, som i motsetning til de andre stedene jeg bodde på Cuba føltes mer som et gjestehus enn et vanlig hjem. Rommet mitt er i en bygning på andre siden av gata, og der bodde jeg alene til den amerikanske fotografen Rudy flyttet inn i rommet ovenpå halvveis inn i oppholdet.

Jeg forflytter meg også fort ut i gatene. Hester og cowboys dukker opp overalt i Trinidads gater, esler også. Hunder poserer på fortauene. Jeg kommer også over både iguanaer og høner i bånd. Militæret som deler ut matsedler om morgenen. Menn som hele tiden stopper meg og lurer på om jeg ønsker å kjøpe sigarer eller gamle cubanske sedler med Che på. Fuglebur med sangfugler henger overalt, og enkelte går også rundt med de i gatene. I det fjerne strekker de grønne Escambray-fjellene seg til himmels. Når jeg blir sliten stopper jeg opp og setter meg på trappene hos Casa de la Música og drikker lemonade med en flørtende kelner svirrende rundt.

Jeg drar innom både bandidosmuseet i det gamle klosteret ved Plaza Mayor, hvor Castro pryder veggene og militærlastebiler står i hagen, og det gamle sukkerpalasset som nå er Museo Historico like ved. Utstillingene er slitte, men bygningene er fascinerende, og utsikten fra bygningenes tårn er helt nydelige. Jeg vandrer deretter ned i byens store kirke, bygget for hundre år siden, og hviler meg på en benk i den kjølige inneluften mens jeg studerer gruppene av turister som kommer inn.

Jeg stopper også innom Santeriatempelet en dag, med sine mange vaser fulle av vann og ånder, og den sorte Madonna. Alle de tusen slavene som ble hentet fra Afrika for å jobbe på sukkerplantasjene, tok sin egen tro med seg fra hjemlandene sine. De praktiserte Yoruba-religionen og troen på ånder, og gjennom årene ble denne smeltet sammen med den rådende religionen blandt spanjolene på øya som var katolisismen, og utviklet seg til å bli santeria.

Når jeg kommer ut derfra stopper jeg opp sammen med noen andre for å høre på et gjeng dyktige gatemusikanter. Når de takker for seg, dukker det opp et par stykker som deler ut plastglass med pasta i saus til det lille publikumet. Jeg konkluderer med at de må være en turistgruppe på sightseeing i byen, og at det neste på menyen var en prøvesmaking av noe lokalt. I neste sekund tilbyr kelneren meg også mat, og når jeg forsiktig ler og sier jeg ikke er en del av gruppen, ler han tilbake og sier at det gjør ingen verdens ting, her deler jo alle med alle.

Jeg har med meg litt forskjellige hygieneartikler som jeg tenker å dele ut til de som kanskje trenger dem, og tar derfor turen ut i til gatene i utkanten av Trinidad den ene dagen. Jeg deler ut alt fra såpe til de gamle joggeskoene mine, og blir møtt med stor takknemlighet. Ei lite jente får en tannbørste og en liten tannkrem, og skjønner ikke helt greia, hun hadde sikkert håpet på noe godteri, hehe. Familien som sitter på trappen i bakgrunnen ler av det forvirrede uttrykket hennes, og takker meg for omtanken.

En morgen går jeg opp til radiotårnet som ligger på en høyde over byen. Herfra er utsikten ned mot Trinidad, havet og Sukkermølledalen bare helt fantastisk. En fyr som jobber der oppe inviterer meg inn, og tar meg opp en skikkelig skummel trestige opp til et tak for å se utsikten enda bedre. Langt der nede i dalen ser jeg et tog tøffe seg innover dalen mot de gamle sukkerplantasjene, og jeg vurderer å bosette meg der oppe. Ikke bare på grunn av utsikten, men også fordi jeg er sikker på at jeg aldri kommer meg ned den skumle stigen igjen, haha.

Det er mange steder å spise i Trinidad. Alt fra hull i veggen hvor man kan kjøpe superbillige peso-pizzaer til dyre restauranter rettet mot turister. Jeg satser for det meste på paladares, som er spisesteder hjemme hos de lokale, foran de vanlige restaurantene. Jeg liker meg godt på Museable la Santisima med sitt fantasifulle interiør, men favoritten ble Vista Gourmet. Sistnevnte befinner seg på et tak i nærheten av Plaza Mayor, og har en flott utsikt i tillegg til den nydelige maten. Her spiser jeg noe av dem beste sjømaten jeg har smakt noensinne. Har de hummer på menyen, vet du hva du burde bestillte.

Jeg får etter hvert inntrykket av at det er ett liv i gatene i Trinidad, og et annet liv oppe på takterrassene. Lyden av prat, biler og steg på brosteinen byttes ut med fuglekvitter, og en herlig bris som rasler gjennom alle klærne som henger til tørk. Jeg finner ut av takterrassen der jeg bor på Casa Sarahi er det ultimate stedet å trekke seg tilbake om kvelden for å se solnedgangen med noe godt i glasset og en god bok, mens salsarytmene strømmer ut fra Plaza Mayor ikke så langt unna. Her oppe blir også utsikten til stjernehimmelen mye bedre, og jeg blir ofte sittende i timesvis i gyngestolen og bare tenke, lese og kose meg i den behagelige kveldsluften.

Ikke mange kilometerne fra Trinidad ligger også strendene Playa Ancón og Costa Sur som er to av de fem vakre strendene jeg besøkte på Cuba. Her fikk jeg et lite avbrekk fra all brosteinsvandringen, museumsbesøkene og den fargerike arkitekturen, og det slo meg at Trinidad må være det perfekte stedet å ha basen sin, dersom man ønsker å kombinere byliv, strandliv og nærhet til naturen. I mine øyne er det umulig å ikke falle for denne sjarmerende fargeklatten av en by.

Har du vært i Trinidad og på Cuba selv? Hva synes du om byen? Eller er det kanskje et sted du ønsker å reise til?