Fargebomben Granada

Helt nordvest langs Nicaraguasjøen ligger byen Granada, det kanskje mest populære reisemålet i landet.. og ikke minst det mest fargeglade. 

Granada er den eldste kolonibyen i Nicaragua, og den første europeiske byen i Mellom-Amerika. Her har pirater og generaler kjempet og sloss for byens, og ikke minst landets, kontroll. Det var her amerikanske William Walker bosatte seg og prøvde ta kontroll over Mellom-Amerika ved å erklære seg selv president. Det var også her den legendariske piraten Henry Morgan ledet seks kanoer med pirater opp elven til byen en natt, for å stjele med seg hele 500,000 sølvmynter og senke den spanske flåten i havnen i samme slengen. Byen har blitt ranet, ødelagt og brent til grunnen flere ganger. Likevel fremstår Granada fortsatt som en elegant fargebombe av en by. Som en fønix som har reist seg fra asken, gang på gang.

Farger, kirker og et noe annerledes takmaleri

Å vandre rundt i Granada er som å trø inn i et fargerikt postkort. Hvor man enn snur seg, ser man nok en fargesprakende døråpning eller fasade. Gatene er som en uendelig regnbue, som snor seg gjennom byens mange nabolag. Klirrende hover slår i takt over brosteinen, hvor vogner trukket av magre hester frakter turister fra den ene attraksjonen til den andre. Byen minner meg på mange måter om Trinidad på Cuba.

Granada er også svært rik på grasiøse kirker. Fem av dem pynter sentrum av byen, hvor de tre mest kjente er La Merced, Iglesia de Guadalupe og katedralen i Granada. Alle tre er vakre og har sine særegenheter.

Selve katedralen er gul og hvit og ligger på det største torget i byen, Parque Central. Den er nesten umulig å unngå. Den første kvelden jeg passerte, ble jeg vinket inn av en som arbeidet der, og fikk komme opp på den store balkongen for å se på utsikten ut over parken og byen for 1 dollar. Katedralen har dessuten det kanskje mest interessante takmaleriet jeg har vært borti i en kirke…

Iglesia de Guadalupe ligger nærmere Nicaraguasjøen, og ble opprinnelig brukt som kloster. Senere ankom William Walker og invaderte byen og brukte kirken som festning.

La Merced er en av de eldste kirkene i hele Mellom-Amerika, og ble reist i 1534. Hit kommer katolikker for å se Vår Frue av Fátima, mens turister kommer for å ta turen opp i klokketårnet for å se den flotte utsikten ut over byen, og ikke minst nyte den kjølige brisen høyt der oppe.

Gatelangs i Granada

Å vandre rundt i Granada er en varm opplevelse. Så varmt at det ofte er lite mennesker å se ute i gatene, spesielt midt på dagen. Det er ikke før når kvelden kommer at de lokale kvinnene drar med seg gyngestolen ut i gata, eller setter seg på trappa for å snakke med naboene som passerer.

Ønsker man en pause i all vandringen midt på dagen, er det fint å slå seg ned i Parque Central, og kjøpe seg litt frukt, jus eller retten vigarón til lunsj. Dette er en lokal spesialitet med blant annet yucca, kålsalat og ribbesvor. Det hele serveres på et palmeblad og skylles best ned med et glass ferskpresset jus. For bare 100 cordobas (ca. 25 kroner) blir man ikke akkurat fattig av det heller.

Noe av det beste man kan gjøre i byen er rett og slett bare å vandre rundt og suge til seg inntrykk. Forbi markeder, menn som frakter varer på hestekjerren og hunder som sover i solsteiken. Fra Parque Central kan man blant annet følge gågaten Calle la Calzada nedover mot Iglesia de Guadalupe og Nicaraguasjøen. Her går man forbi noen av de mest fargerike bygningene i hele byen, samt finner utallige spisemuligheter.

Mange reagerer på Granadas striglete utseende. Pengene turistene legger igjen har i stor grad blitt brukt til å restaurere og vedlikeholde bykjernen. Hvor malingen flasser fra de værbitte, slitne veggene i byen León, er altså historien en helt annen i Granada. Enkelte mener byen mangler sjelen som de andre byene i Nicaragua har, men selv synes jeg det bare kan være positivt at de 500 år gamle bygningene blir tatt vare på.

Det er også de som synes byen er så flott og tilgjengelig at de rett og slett blir værende. Granada har en stor andel såkalte «expats», folk som permanent eller midlertidig er bosatt i et annet land enn de opprinnelig kommer fra. Mange av de som har slått seg ned i Granada er amerikanere, ofte i pensjonsalder, men det er også mange yngre. Enkelte driver med frivillighetsarbeid, andre er missjonærer, og noen kjøper hus som de pusser opp og leier ut. Prisene er lave i Nicaragua, klimaet er bra og distansen til USA er ikke spesielt lang. Dette tiltrekker mange.

Mange expats finner man på The Garden Café, som befinner seg i nærheten av Parque Central i en av de flotte gamle bygningene fra kolonitiden. Stedet eies og drives av et amerikansk/nicaraguansk par som ønsket et sted som ikke bare serverer sunn mat, men også kunne skape gode arbeidsplasser for de lokale. Ønsker man å treffe folk når man er i byen er det hit man må dra.

Utflukt til vulkanen Masaya

Ønsker man en pause fra de vakre, men varme gatene i Granada, finnes det mange utflukter man kan ta fra byen. Granada er omringet av mange vulkaner, og en av disse er vulkanen Masaya. Mellom-Amerika har mange slike, men Masaya er ganske spesiell. Vulkanen er aktiv, og nede i krateret kan man se rødglødende lava (magma).

Jeg ble hentet i firetiden av selskapet jeg hadde booket turen med. Det går også formiddagsturer til vulkanen, men for at synet av lavaen skal komme til sin rett, hørte jeg at kveldsturene var best. Det var mye venting underveis. På grunn av faren med å oppholde seg for lenge ved krateret, slipper bare 70 mennesker opp til kanten om gangen. Man kan kjøre helt opp til kraterkanten, og bilene rygger på plass med fronten mot veien slik at man kan evakuere raskt dersom det blir nødvendig.

Vulkanen har i det siste eksplodert ca. hvert femte år, og sist det skjedde var i 2012. Da skjedde utbruddet rundt kl. 12 på dagen, og det var besøkende der oppe. Ingen mennesker ble skadet, men mange av bilene ble bulket av de store steinene som kom flygende.

Siden man bare har femten minutter til rådighet ved krateret, kjørte alle bilene som fy for å komme seg opp og parkere. Det var helt mørkt rundt oss, men da vi nådde kraterkanten ble vi omhyllet i et mørkerødt lys. Damp steg fra vulkanen opp mot stjernehimmelen og ble farget rødt av lavaen som boblet og freste der nede. Et mektig syn som man aldri kunne forberede seg på. Det må bare oppleves på ordentlig.

Praktisk informasjon om å besøke Granada

Man kommer seg enkelt til byen fra Managua, San Juan del Sur eller Léon med lokalbuss eller shuttletransfer. Flyr man direkte inn til Nicaragua, er det mest sannsynligvis på flyplassen i Managua man lander. Fra flyplassen til Granada er det ca. en times kjøring.

Det finnes svært mange muligheter for overnatting i byen, alt fra hosteller til fancy boutiquehotell med svømmebasseng. Selv overnattet jeg på sjarmerende La Siesta, som lå litt utenfor turisttråkket. Her betalte jeg ca. 150 kroner natten for privat rom med delt bad. Frokosten kom utenom, men det var alltid mye godt å bestillte seg om morgenen.

Sikkerhetsmessig opplevde jeg ingen problemer, hverken i Granada eller andre steder i Nicaragua. Lommetyveri kan derimot ofte bli et problem, spesielt der turister flest ferdes, så pass alltid på verdisakene dine.

Hva er det mest fargerike stedet du har besøkt? Kunne du tenke deg en tur til Granada?