Vi befinner oss i den lille byen Intercourse like ved Lancaster i Pennsylvania. Et område som huser en av de aller største populasjonene av amiske i USA. Amish er en trosrettning som er utgått fra mennonittene, som er en annen kristen trosretning. Navnet kommer fra grunnleggeren Jacob Ammann, som mente at mennonittene ikke fulgte bibelen nøye nok, så han tok saken i sine egne hender, og den amiske trosretningen var født.
Old order amish er de mest ekstreme i denne trosretningen, og ønsker å skille seg fra den vanlige verden mest mulig. De kaller for eksempel alle som ikke er amiske for «english» uansett om de er fra New York eller Danmark. De bruker ikke elektrisitet, de kjører ikke bil (men kan sitte på andre), ikke mobiltelefon eller andre moderne hjelpemidler. I kjøkkenet bruker de mye propan og ellers er mange av de apparatene vi bruker ved help av elektrisitet, ombygget slik at de er heller blir trykkluftdrevet. For eksempel er miksmasteren de bruker trykkluftdrevet.
Den eneste måten de fyrer på i huset er ved hjelp av vedovnen/gassovnen på kjøkkenet som de også bruker til å lager mat. Lampene de har er drevet av propan, og ellers bruker de mye stearinlys eller lommelykter som lyskilder.
Siden de ikke kan eie eller kjøre bil, har de hester og vogner de frakter seg rundt i. Slike kan man se over alt i Intercourse! Koselig å høre lyden av hover på gaten rett utenfor hotellet.
Hotellet er et Best Western, som er i ordentlig bonde-amisk-stil. Utenfor står en tradisjonell hestevogn, og resepsjonsbygget er formet som en innebygd bro, som dette området har så mange av. Inne på rommet stod det to store senger og ventet på oss, og bibelen lå åpen på bordet.
Vi startet dagen i dag med frokost på hotellets restaurant, som også er den eneste restauranten i byen. Her jobber det amiske damer og flere amiske menn satt og spiste frokost med vennene sine.
Deretter gikk vi ut i byen og så oss om. Flere amiske kom kjørende forbi i vognene sine, og andre kom vandrende eller kjørende på sparkesykler. De ønsker ikke å bli fotograferte, da de er ydmyke mennesker som mener det viser stolthet (pride) å stille opp og posere for et bilde. Men bilder bakfra eller langt unna går greit, da de ikke har kontroll på om disse blir tatt, og at det da ikke blir «deres problem» om de blir fotograferte. De har derfor heller ikke bilder av seg selv og familien i hjemmene sine, og dukkene har ikke ansikt.
Vi kom til slutt til en liten miniby inne i mini-Intercourse med små butikker og kafeer. Her var det også små hester, esler og geiter i små innhegninger.
Utenfor byen ligger jordene, helt enorme og rullende, og det var en befrielse å se de strekke seg ut i evigheten etter all trengselen i New York. Gårder ligger det over alt, da halvparten av alle amiske er jordbrukere. Resten jobber for det meste innenfor håndtverkeryrket. Man kjenner fort igjen gårdene til de amiske, siden de ikke har strømlinjer eller biler utenfor og klesvasken ofte henger ute til tørk.
Til slutt dro vi fra Intercourse, og kjørte til byen med det nesten like sære navnet – Bird in Hand. Her stod også hestene parkert utenfor butikker, slik vi etterlater bilene våre på parkeringen.
Vi endte til slutt opp på The Amish Village, hvor de har et gammelt, tradisjonelt amisk hus, en fjøs, et skolebygg, butikker osv slik at vi turister har et sted å dra innom og få omvisning og mer info om denne kulturen og menneskenes way of life.
Det var et veldig lærerikt besøk hvor vi fikk en innføring i det meste innenfor deres kultur og liv. Blant annet at menn må la skjegget gro etter at de er gift, men de kan ikke få bart. Damer får aldri lov til å klippe håret i hele livet deres. Fram til de er gift kan de bruke hvitt forkle, men bryllupsdagen er den siste dagen i livet deres de kan bruke hvitt. Deretter går det i blant annet svart, brunt, grått, blått og lilla. Alle amiske begraves i helhvite klær. Menn kan bruke knapper, men kvinner må bruke nåler til å holde sammen klærne. Veggene inne i husene deres er enten blå, grønne eller hvite. De kan ikke henge bilder på veggene, eller andre dekorative gjenstander. Men de kan henge opp ting som er nyttige. Dermed henger de visstnok opp kalendere med fine motiver, siden kalendere også er bruksgjenstander. Det samme gjelder de flotte lappeteppene som kvinnene lager, de får lov å være dekorative fordi de også er nyttige.
Mennene må bruke hatt hvis de skal ut, det samme gjelder kvinner som alltid har håret oppsatt og under en ‘bonnet’ hvis de skal ut hvor menn kan være tilstede. De amiske har, i motsetning til hva mange kanskje tror, ikke kirker. De bytter på å holde gudstjenestene hjemme hos seg selv. De går på skole i 8 år, og lærer seg både engelsk og tysk på skolen. Tysk bruker de i forbindelse med gudstjenester og i det kristelige liv, engelsk snakker de med de amerikanske, og pennsylvanian dutch snakker de seg i mellom (en gammel tysk dialekt, til tross for at dutch ofte brukes for en betegnelse på nederlandsk). Alle barna holder til i den samme skolebygningen uansett hvor gammel de er, og siden læreren må være amisk, vil det si at hun også bare har gått på skole i 8 år.
Selv om livet de amiske lever er veldig fjernt for de fleste av oss, synes jeg også det er veldig fascinerende. De er utrolig hyggelige, og har ingenting vondt i seg. De har hverken lov til å utøve vold eller snakke tilbake om noen snakker stygt til dem. De tror på voksendåp, slik at de er store nok til å selv bestemme om dette er et liv de ønsker å fortsette å leve. De velger selv hvem de vil gifte seg med, og den gjennomstnittlige giftealderen er 22 år. De driver ikke med forskjellsbehandling, alle er verdt like mye i deres øyne. Mote er ikke et konsept, og penger er ikke viktige. Det som betyr noe er familien og å leve etter guds ord. Jeg synes det er imponerende at de fortsatt lever som om året er 1750!
Hva tenker du om disse menneskene og måten de lever livet sitt?
