En reise gjennom Armenia

Dette lille landet som ligger mellom Tyrkia, Georgia, Aserbajdsjan og Iran, har definitivt en av de mest komplekse historiene man kan tenke seg. Som den britiske poeten Lord Byron sa om Armenia: «Dette landet vil alltid være det mest interessante i hele verden».

Kort fortalt er Armenia et av de eldste landene i verden, ble kristnet allerede for 1700 år siden, og har opplevd både folkemord, kriger og erobringer. Landet byr på eldgamle kirker i spektakulære landskap, og en overraskende europeisk storby i Yerevan. Armenia er med andre ord mye mer enn bare stedet hvor Kim Kardashian stammer fra.

Selv om Armenia (som tidligere var mye større) nå ikke er stort større enn Belgia, byr landet på noen av de mest varierte og spektakulære landskapene i verden. Dessuten regnes jo Armenia som det første kristne landet i verden, og derfor er det kanskje ikke et sjokk at landet byr på noen vanvittig flotte, gamle kirker. Disse finner man i mange av de mest spesielle landskapene, så selv om man kanskje fort blir lei kirke-sightseeingen, så er det verdt å dra innom for landskapene.

Store deler av det sentrale Armenia (området rundt Yerevan) består av den svært flate Ararat-dalen. Her, ikke så langt unna den tyrkiske grensen, befinner kirken Khor Virap seg (avbildet øverst i innlegget) – det første stedet jeg så bilder av fra Armenia, og som drev meg til å besøke landet. Dessuten ligger kirkene Geghard, Sevanavank, Noravank og Sanahin på flotte, spesielle steder (les eget innlegg her). Kirken som kanskje ligger aller mest spektakulært til, Tatev, rakk vi dessverre ikke innom…

Men Armenias historie strekker seg lenger tilbake enn kristendommens første år. I Garni finner man det siste hedenske tempelet som fortsatt står i landet. Det var bygget til solguden Mihr i det første århundret etter kristus i gresk-romersk stil. Også dette ligger ganske flott til, på en klippe med utsikt ut over en nydelig dal!

Som en stor konstrast til de øde landskapene som dominerer i landet, og ikke minst de gamle kirkebyggene, er hovedstaten Yerevan svært europeisk og moderne til tross for at det er en av de eldste byene i verden. Jeg fikk nesten inntrykk av å være i Paris i store deler av byen. Søte gatekafeer finner man overalt, og dessuten er det ganske grønt. Gateartister, statuer og kunstverk finner man i alle parkene, og gamle ladaer står parkert på alle gatehjørner. Dessuten får man en utrolig flott utsikt ut over byen og helt til fjellet Ararat fra the Cascades – som nærmest kan kalles turistsentrumet i byen (til tross for svært få turister).

I følge bibelen var det Noah (han med Arken vettu), som oppfant vinlagingen i Armenia. Om det var før eller etter han parkerte Arken oppe på fjellet Ararat vet jeg ikke, men det var et bra initiativ. Armenia elsker vin, og vi som elsker vin faller derfor lett for Armenia. Vi dro på vinsmaking i Areni-dalen. Først hos (den litt for moderne) vinfabrikken Hin Areni, hvor vi også fikk omvisning (1500 dram), og deretter på gamle Areni (gratis).

Armenia er et trygt land. Den største faren for turister er nok å dø av overspising. Armenia er viden kjent for sin fantastiske gjestfrihet – noe vi selv fikk erfare ganske kraftig. Vi hadde akkurat ankommet en liten landsby like ved Sevansjøen, og skulle bo på et lite pensjonat. Landsbyen virket nesten forlatt, og utenom noen ville hunder som løp etter katter var det ikke så mye annet levende å se. Oppe på en ås over byen stod et kloster (selvfølgelig), og etter mye fram og tilbake fant vi fram til det flotteste huset i byen – som huset pensjonatet vårt.

Da vi parkerte bilen utenfor la vi merke til høy musikk som strømmet gjennom veggene på huset. Parkeringen utenfor var full av biler. Vi ante ikke om vi var kommet rett, så vi gikk inn for å høre – da viste det seg at det ble holdt et barndåp her, og vi var invitert på festen! Å takke nei var ikke noe alternativ, så vi satte oss ned, og ble overlesset av god mat, massevis av smil og mange spørsmål fra de få som snakket engelsk. Det var en konfransier som holdt taler, så det ble mye skåling (…), og dessuten måtte vi opp og danse flere ganger. Barndåp i Armenia er en skikkelig festlig affære!

Men alt har dessverre ikke vært fryd og gammen i dette landet. For bare hundre år siden var Armenia åsted for en av de mest tragiske hendelsene i historien. I 1914 bodde det mellom 1-2 millioner armenere i det osmanske riket (hovedsaklig i området hvor Tyrkia er nå), men deretter (av mange ulike grunner), bestemte de muslimske osmanerne at de kristne armenerne var blitt et «problem» som måtte løses opp i. Osmanerne ønsket å skape et rike med bare én religion og ett styresett. Deretter begynte en omfattende prosess med å skvise armenerne ut av det osmanske riket. Hundretusenvis ble deportert (mesteparten til dagens Syria), og like mange ble drept. Gjennom alle de årene dette pågikk regner armenerne at 1,5 millioner av folkeslaget deres ble henrettet, mens Tyrkia (som benekter det hele), mener bare ca. 400,000 døde, og av helt andre grunner enn armenerne hevder.

Dette er kanskje en av de største historiske krisene som ikke er kjent i store deler av verden. Dessuten er det fortsatt mange land som ikke har tatt stilling til det som skjedde her, slik som Norge, eller som velger å støtte Tyrkias side av saken. Land som Frankrike, Hellas, Tyskland, Sverige, Italia og Canada betegner dog det som skjedde her som folkemord og støtter opp om Armenia. Etter å ha sett bilder fra nasjonalmuseet i Yerevan fra hendelsene, hvor blant annet osmanske soldater med et smil rundt munnen holder hodene til døde armenske barn i hendene, velger jeg å gjøre det samme…

Det er likevel ingen bevis på hvor mange mennesker som egentlig ble drept og deportert i denne tiden, og så det blir i grunn et spørsmål om et lands utsagn mot et annet (jeg må også legge til at Armenia ikke er fullstendig uskyldig i historien heller, da landet for lenge, lenge siden ønsket å skape en egen armensk stat, og drepte både osmanske muslimer og aserbajdsjanere i hopetall…). Armenia og Tyrkia snakker i alle fall ikke med hverandre, og grensene mellom landene er fortsatt stengt på grunn av kontroversene.

Jeg er enig med Lord Byron – Armenia er virkelig et interessant land, hvor mye kan oppleves på kort tid på grunn av stedets beskjedne størrelse. Når nordmenn heller ikke trenger visum for å besøke landet, blir det enda lettere å reise innom. Dette er landet for alle historieinteresserte først og fremst, samt de som ønsker å oppleve nærmest urørt, spektatulær natur, og de som ønsker å erfare den ekstreme gjestfriheten. Selv om veiene til tider er helt tragiske, er det absolutt en fordel å reise rundt med egen bil slik vi gjorde. En stor frihet for å besøke så mye av landet som man har mulighet til!

Kunne du tenke deg en tur til Armenia?