Det romerske underverket Baalbek

Bare noen kilometer vest for den syriske grensen, ligger et av romertidens største og best bevarte underverker; Baalbek. Et underverk man for tiden kan oppleve å få ha helt for seg selv.

Baalbek ligger rundt 85 km fra Beirut, i den fruktbare Bekaadalen. Denne frodige dalen regnes som det viktigste jordbruksområdet i Libanon. Her har det blitt dyrket i flere tusen år, og vinproduksjonen i området regnes for å være hele 6,000 år gammel.

Hit til Baalbek kom det engang tusenvis av pilegrimer for å tilbe gudene sine, i noen av de største templene reist i hele romerrikets historie.

I dag er situasjonen en annen.

Gruppen jeg er med i teller fem stykker, inkludert meg selv. Vi tok turen fra Beirut tidlig om morgenen, og står nå utenfor porten til ruinene i Baalbek når den låses opp klokken 09.00. Den lille byen er folketom og stille, og bortsett fra sikkerhetsvakten som låser opp, har vi bare selskap av en flokk katter som ligger og slapper av i solvarmen ved porten.

Når jeg tenker på hvilken trengsel jeg har opplevd ved andre romerske ruiner, som for eksempel Colosseum, Pantheon og Forum Romanum i Roma, er det helt surrealistisk hvor annerledes situasjonen er her i Baalbek. Å kunne utforske et sted som dette, nærmest for seg selv, er svært forfriskende i disse masseturisme-tidene vi lever i.

Når vi går opp trappene til propyleum, inngangsporten, er det fullstendig stillhet som råder. Bare oss, de mektige søylene som omringer oss, og et par katter hakk i hæl.

Selv om ruinene er så imponerende som de er, er det likevel en grunn til at vi er så få. UD fraråder alle unødvendige reiser til Beekadalen på grunn av dens nærhet til den syriske grensen. Når man besøker Baalbek er man tross alt nærmere Damaskus enn Beirut.

Likevel, for min del gjorde det lite mening å reise til Libanon uten å inkludere spennende Baalbek. Derfor valgte jeg å dra uansett. Jeg hadde selvfølgelig undersøkt at situasjonen var rolig før jeg dro, og visste at dagsturen aldri ville blitt gjennomført dersom det var for risikabelt.

Baalbek ble bosatt så tidlig som for 11,000 år siden, og vokste opp som et religiøst sentrum for fønikerne. Av grekerne som ankom noe senere, fikk stedet navnet Heliopolis, solbyen. Etterhvert ankom også romerne, og annekterte byen i Romerriket i år 47 f.Kr. I løpet av de neste to hundre årene, gjorde romerne det de kunne for å sette sitt preg på byen. Treenigheten Jupiter, Venus og Merkur fikk alle sine egne templer. Det gjorde vinguden Bacchus også.

På den største høyden i området, hvor det føniske hovedtempelet stod, ble et tempel til ære for Jupiter reist. Jupiter var den mektigste guden i romersk mytologi, og fikk derfor både den beste plasseringen, og det mest imponerende tempelet. Fra den imponerende inngangen, propylea, ble besøkende ledet inn til en stor sekskantet forgård som i tur ledet inn til en gigantisk kvadratisk plass på 100 x 100 m. Deretter ventet selve tempelet med sine 54 enorme søyler, og gudestatuen innenfor. Det må ha vært litt av et syn i sin tid.

I dag er det dessverre lite av det gamle mesterverket som fremdeles står. Kriger, jordskjelv og tidens tann har gjort sitt. Åtte av søylene ble til og med fraktet til gamle Konstantinopel hvor de fikk nye hjem i Hagia Sofia under romertiden. Bare seks søyler står fortsatt der de har stått i to tusen år – og med sine 22 høydemeter og 2,5 meter i diameter, er de faktisk de største i hele den antikke klassiske verden.

Til tross for at størsteparten av tempelet nå er borte, kan man likevel få et inntrykk av dets storslagenhet når man ser på steinene som utgjør tempelets platform. Dimensjonene er nesten ikke til å tro, og arkeologer skjønner ikke helt hvordan man fikk disse steinene fra steinbruddet som ligger en kilometer unna, og hit til tempelområdet. De største enkeltsteinene veier faktisk opp til 800 tonn (!).

For å sette det i perspektiv er det like mye som 2,5 Airbus A380-fly (verdens største passasjerfly) eller omtrent 160 elefanter. Det er så mye at man nesten ikke helt klarer å skjønne om det er rett eller om det er en skrivefeil.

Før vi kjørte inn til Baalbek gjorde vi et lite stopp ved det gamle steinbruddet. For 30 år siden fløt stedet over med søppel, som skjulte dets opprinnelige funksjon. Det var ikke før lokalmannen Abdul Nabi al-Afi på midten av 1990-tallet bestemte seg for å rydde opp, at stedets store skatt dukket opp. Her ligger nemlig verdens største monolitt nesten ferdig uthugget. Den enorme steinen er 4,5 meter bred, 20 meter lang og veier over 1,000 tonn.

Merkur-tempelet møtte en enda strengere skjebne enn Jupiter-tempelet, og alt som er igjen av tempelbygningen, er en trapp på en høyde vekk fra de andre templene. Det tredje tempelet, viet kjærlighetsgudinnen Venus, ligger like utenfor hovedområdet, tvers ovenfor inngangen til Baalkek-ruinene. Dette tempelet var spesielt fordi det var rundt, men det ble dessverre ødelagt under keiser Konstantin, som bygde en basilika på ruinene.

Det eneste tempelet som har unnslippet den ødeleggende sjebnen til de andre templene, mener man var viet vinguden Bacchus. Det er faktisk større, og langt bedre bevart, enn Parthenon-tempelet på Akropolishøyden i Athen. Faktisk så godt bevart, at det eneste som i grove trekk mangler, er taket. Ellers føles det som et fullverdig tempel fra romertiden, og jeg forventer nesten at menn i toga skal skynde seg forbi meg opp trappene på vei til ofring og bønn.

Grunnen til at Bacchus-tempelet er så godt bevart er fordi store deler av det i mange hundre år var fylt opp og dekket, og dermed beskyttet, av sand og rester fra andre omliggende strukturer.

Mange av Baalbeks strukturer ble ødelagt eller omdannet til kristne bygninger da kristendommen overtok som religion på 500-tallet. De siste hedningene i byen ble korsfestet av den romerske keiseren Tiberius II. En rekke jordskjelv gjorde også sitt for å bidra til ødeleggelsene av den antikke tempelbyen. Ikke lenge etter ankom araberne. De førte med seg islam, rev ned kirkene og reiste sine egne moskeer opp av ruinene.

I 1898 ankom den tyske keiseren Wilhelm II Baalbek. Han tok toget mellom Damaskus og Beirut når han kunne, og akkurat dette året tok han også en avstikker med hest og kjerre til de gamle romerske ruinene. På dette tidspunktet var Bacchus-tempelet nesten fullstendig begravd i sand og ruiner. Inne i tempelet fikk keiseren hengt opp to marmortavler til minne om hans besøk, bare et par meter over bakkenivå.

Keiseren var frustrert over hvordan det engang storslåtte stedet så ut, og ønsket å få det tilbake til sin tidligere glans. Han satte i gang et renoveringsarbeid som fortsatte fram til 1904. Snart var Bacchus-tempelet gravd fram, og i dag henger marmortavlene nesten helt oppe i taket.

Før vi forlater området må vi gjennom museet som ligger i en gammel tunnel under borggården til Jupiter-tempelet. Oppe i taket befinner det seg avbildninger av de gamle romerske keiserne, som ser ned på oss når vi passerer. En siste hilsen fra en svunnen tid.

Når vi går ut døra ser vi en liten gruppe med fem andre besøkende ankomme området, sikkert like overrasket og lykkelige over å ha området for seg selv som vi var da vi ankom.

Burde man reise til Baalbek nå?

Ja! Situasjonen kan selvfølgelig endres fort, så det er alltid lurt å forhøre seg før man tar turen. Det skal sies at da vi besøkte Cedars of God litt over en time senere, skvatt vi alle til av et voldsomt smell som ristet bakken vi stod på. Alle så på hverandre og begynte å fnise nervøst. Deretter så vi bort på guiden for svar. Hun sa bare «Ikke uro dere, det er langt unna!», og da jeg spurte om det var en bombe på andre siden av grensen ville hun ikke svare på det (mest sannsynligvis fordi hun ikke visste).

Det er mulig å komme seg til Baalbek på egenhånd, og overnatte på Palmyra Hotel. Selv hadde jeg litt dårlig tid, og dro derfor på dagstur til Baalbek fra Beirut med selskapet Nakhal. Langt dyrere enn å gjøre det på egenhånd, men en fin måte å se og oppleve mest mulig på kort tid.

Inngangen til Baalbek koster 12,000 libanesiske pund, eller ca. 70 norske kroner (og var for min del inkludert i dagsturprisen).

Er Baalbek et sted du kunne tenkte deg å utforske selv?