Vi kom oss opp tidlig, og tåken hang for en gangs skyld lavt i fjellene. Men det gjorde ikke så mye siden vi hoppet i bilen med en gang frokosten var fortært, og satte kursen mot Loch Ness.
Turen tok bare litt over en time, men veiene ble svært smale og svingete på slutten. Det gjorde synet av Urquhart Castle opp for. Slående vakker slottsruin i et slående vakkert landskap. Det er ikke så mye igjen av slottet i dag, men dette var engang ett av de største slottene i Skottland. Det hadde en sentral rolle i kampene om Skottlands frigjøring fra England, og deretter mellom kampene mellom de forskjellige skotske klanene.
Loch Ness er den nest største innsjøen i Skottland, og er hele 225 meter dyp på det dypeste. Det er jo her mange mener av «Nessie» gjemmer seg – det legendariske sjømonsteret. Noe sjømonster så vi dog ikke…Too bad!
Deretter gikk turen sørover langs små smale veier og forbi skjønne highlandkyr før vi ankom Glenfinnan og den flotte viadukten. Imponerende konstruksjon! Mange kjenner den kanskje igjen fra Harry Potter-filmene! Det var i alle fall det jeg gjorde, haha. Å se damptoget kjøre forbi over viadukten, mens passasjerene vinket til oss som hadde klatret opp fjellsiden var pretty awesome. Føltes ut som man så Harry Potter kjøre off to Hogwarts. Jernbanen som går over broen kalles West Highland Railway – og dersom man ønsker å oppleve broen fra togsetet kan man ta jernbanen fra Fort William til Mallaig.
Men SÅ på vei ned oppdaget vi RÅDYR, og de var så flotte der de gikk, og vi kom så utrolig nært. Veldig spesielt.
Lenger ned i dalen ser man også Glenfinnan Monument som viser Bonnie Prince Charlie.
Men så var tiden inne for å komme oss på veien igjen og suse sørover til Edinburgh hvor bilen skulle forlates. Det å leie bil og komme seg rundt på den måten er en utrolig luksus. Friheten som følger med er helt enorm, og det er vanskelig å gå tilbake til å kjøre tog/buss/taxi etter noe slik. Men men, all good things come to an end. Edinburgh er i alle fall en koselig by! More to come angående det.
