Da var jeg på plass!
Reisen startet kjempefint, med to greie korte flyturer fra Bodø via Oslo og hit til Milano. Ca. en halvtime før landing fløy vi over de majestetiske alpene, og jeg måtte dra opp kameraet. For en fantastisk natur! Like etterpå forlot vi de hvite snødekte fjelltoppene og ankom tusenvis av fargerike åkerlapper med grønne trær som stakk opp her og der.
Fra Milano Malpensa hoppet jeg på toget som tok meg inn til Milano Centrale, og fikk SKIKKELIG bakoversveis. FOR en stasjon! Det kunne sikkert stått tusen av meg oppå hverandre uten å nå opp til takhvelvet! Skikkelig overdådig.
Jeg hadde så skikkelig tiltro til meg selv, og bestemte meg for å gå istedet for å ta metroen til hotellet. Varmen slo mot meg da jeg kom ut av stasjonen, hele 30 grader her idag! Insane. Hjemme var det 8 grader da jeg dro..
Jeg gikk litt i sikksakk, og måtte spørre en hyggelig sjel om veien, men til slutt ankom jeg hotellet etter en liten detour på Corso Buenos Aires (hovedshoppinggata her). Koselig lite hotell i et bostadsområde 1 km fra togstasjonen. Jeg fikk til og med det beste (lille) rommet, med egen balkong (som jeg forresten utnytter til det fulle i skrivende stund).
Deretter var det bare å finne metroen og komme seg ned til sentrum. Fort og effektivt system!
4 stopp senere befant jeg med på Piazza Duomo, og gikk opp for å se på de IMPONERENDE byggverkene som pryder plassen.
Den overbygde handlegaten/kjøpesenteret (?) Galleria Vittorio Emmanuele II er så utrolig flott! Som et gigantisk drivhus med glasskuppel hvor de rike menneskene handler Louis Vuitton og Prada og spiser på overprisede restauranter mens de studerer hverandres klesdrakt og dytter solbrillene lenger opp på nesen. Neida ikke helt, men nesten.. hehe.
Går man tvers igjennom ender man opp på Piazza de Scala, hvor den berømte opera/teater/ballett-bygningen befinner seg. Enkel og klassisk i sin utførelse. Midt på torget står også en fin statue av selveste Leonardo da Vinci.
Selve hovedtrekket på Piazza Duomo er dog bygningen som gir torget sitt navn, den EKSTREMT vakre og detaljerte katedralen som rett og slett kalles Duomo.
Et hvitt mesterverk uten like! Selvsagt var katedralen stengt før jeg klarte å komme meg dit, så det var en bummer…
.. MEN man kan tydeligvis betale litt (mye) og dra opp på TAKET av katedralen! Terrassene, som det kalles. Her vandrer man mellom tårn, strebepillarer, enorme glassvindu, statuer og andre vakre detaljer med en utsikt som strekker seg ut over hele Milano. Absolutt verdt det!
Jeg stod der oppe og nøt øyeblikket mens jeg stirret ned på folkene og duene som tuslet rundt på Piazza Duomo, og så himmelen bli mer og mer orange. Her oppe var det også en gudegitt bris som kom godt med i varmen.
Til slutt rumlet derimot maget såpass høyt at det var på tide å skaffe seg noe mat. Jeg hadde ikke lyst til å begynne å lete, og fant ut at jeg bare skulle slå meg ned på en av restaurantene som ligger rett på piazzaen. Selv om det var crazy-dyrt. Straks etter kom en saffranrisotto og et glass vino bianco på bordet, og det var en hyggelig stund! Så utrolig fint å se hvordan skyggene sakte, men sikkert tok over katedralen, mens himmelen ble rødere og rødere før solen til slutt gikk ned.
Før det ble helt mørkt var jeg tilbake på hotellet igjen, og i skrivende stund sitter jeg på balkongen og spiser en Kinder Joy (zomg) mens jeg skriver her på bloggen. Åh, livet dere!
Allerede i morgen forlater jeg byen, og tar en svipptur innom et annet liiiite land!
Milano har egentlig vært litt som forventet. Mye mer moderne og likt nordligere deler av Europa enn de delene av Italia jeg har besøkt tidligere. Enkelte av elementene av det Italia jeg kjenner finner man likevel igjen mange steder i byen, så lenge man bare tar seg tid til å se seg rundt.
Buona Notte!
